Guds dom over synden
1Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer! 2Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten. 3Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten? 4Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?
5Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig. 6Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger. 7Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud. 8Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap. 9Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk. 10På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk. 11Gud behandler alle likt.
12Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven2:12 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven. 13Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den. 14Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt. 15De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt. 16At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.
Jødene og Moseloven
17Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham. 18Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven. 19Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke. 20Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt. 21Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver. 22Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.
23Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den. 24Det står i Skriften2:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”2:24 Se Jesaja 52:5.
25Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære2:25 Omskjærelse, det vil si å skjære bort forhuden på mannens penis og var en måte å inngå pakter på som ble praktisert av mange folk. Men jødene inngikk pakter med Gud selv. Med denne handling la de en frivillig forbannelse over seg selv, med konsekvensen: ”Om jeg bryter pakten, har Gud rett å skjære bort meg og mine avkom på samme måten.” Se Første Mosebok 17:9-14. sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine. 26Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk? 27Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.
28Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre. 29Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.
Taita Diosca juchachina cajpitajmi juchachinga
1Chaimanta, canca pi cashpapish, mana canlla alli ricuri tucunguichu. Shujtajllata juchachishpaca, can juchachishca runallapitajmi canllataj mana alli cashcata ricucungui. Can juchachishca runa shinallatajmari causangui. 2Chashna millaillapi causajcunataca, Taita Diostaj juchachishpa llaquichinataj cashcataca yachanchijmi. 3Canpish can juchachishca runacuna shinallatajmi rurashpa causangui. Chashna cashca jahuaca, ¿‘Taita Dios juchachishpa llaquichinamantaca, quishpirishami’ yuyanguichari? 4Taita Diosca alli cashpaca, mana utca pʼiñarij cashpamari, ima laya cajpipish mana utca llaquichin. Mana cashpaca chaitachu, ¿yangapi churangui? Diospajman cutirichun yuyachisha nishpalla, canta chashna shuyacushcataca, ¿manachu yachangui?
5Pai shuyacujpipish canca rumi shungu cashpami Diospajmanca manataj cutiringui. Chashnami Taita Dios pʼiñari punlla, llaquichinataj cajpi llaquichichunca, ashtahuan ashtahuan paita pʼiñachicungui. 6Chaipimi Diosca, tucuicunaman imallata rurashcamantaca, japina cashcatataj cunga. 7Tucui causaipi allita rurashpa, Dios sumajyachishca canata, jatun nishca canata, huiñai causaita mashcajcunamanca, huiñai causaitami cunga. 8Chashna cajpipish pʼiñanacushpalla purijcunata, cashcatataj huillashcatapish mana caźushpa, mana rurana cashcata rurajcunataca, Diosca jatunta pʼiñarishpami, juchachishpa, jatun llaquiman cachanga. 9Millaita rurajcunataca tucuicunatami judiocunataraj, griegocunatapish jatun llaquipish, jatun manchaipish japinga. 10Ashtahuanpish allita rurajcunataca, judiocunataraj, griegocunatapish tucuicunatami Diosca sumajyachinga, jatunyachinga, sumaj causaitapish cunga. 11Taita Diosca, mana pipaj ñahuita ricushpalla imatapish ningachu.
12Moisés Mandashcata mana yachashpa millaita rurajcunaca, chai Mandashcahuan mana juchachishca cashpapish, chingaringallatajmi. Chai Mandashcata yachashca jahua millaita rurajcunatacarin, chai Mandashcallatajmi juchachinga. 13Mandashcata uyashcallamantaca, Taita Diospaj ñaupajpica, mana ima juchachina illajcuna tucunchu. Ashtahuanpish Mandashcapi nishcata rurajcunatamari, Diosca ima juchachina illajta ruran. 14Mana israelcunaca, chai Mandashcata mana yachashpapish paicunapaj yuyaimanta, chai Mandashcapi nishca shinata rurashpaca, paicunallatajmi quiquin mandashca tucun. 15Mandashcapi nishca shina causashpami, chai mandashcataca shungupi quillcashcata ricuchin. Paicunapaj quiquin yuyaillatajmi, chaitaca huillan. Shinallataj paicunapaj yuyaicunallatajmi, mana alli nishpa juchachinga, mana cashpaca mitsanga. 16Ñuca huillacuj alli huillaipi nicuj shinallataj, tucui runacuna pacalla rurashcacunatapish Taita Dios Jesucristohuan ricuchi punllami chashna canga.
Mandashcata charishcamantami israelcunaca jatun tucushca
17Riqui, canca, “Judiomi cani” niringuimi, “Mandashcata charinimi, Diosta charinimi” nishpami jatun tucungui. 18Diospaj munaitapish allimi yachangui. Mandashcata yachashcamanta ashtahuan allita agllanatapish yachajmi cangui. 19Chashnallataj: “Ñahui mana ricujcunata alli pushajmi cani, amsapi cajcunata achijyachij luzmi cani. 20Imata mana yachajcunatapish, huahua shinacunatapish yachachijmi cani” niringuimi. Yachana cashcatataj Diosmanta yachachij Mandashcacunata charishpami, chashnaca yuyangui. 21Canca, shujtajcunata yachachij cashpapish, ¿ima nishpataj canllatajca mana yachachiringuiari? Canca, “Mana shuhuanachu” nishpapish, ¿ima nishpataj shuhuanguiari? 22Canca, “Mana huainayanachu” nishpapish, ¿ima nishpataj huainayanguiari? Rurashcalla dioscunata pʼiñashpapish, ¿ima nishpataj chai dioscunapaj huasimanta imatapish shuhuanguiari? 23Mandashcata charishcamanta jatun tucushpapish, canca, ¿ima nishpataj chai Mandashcata pʼaquishpa, Taita Diostaca pingachinguiari? 24Chaimantami Dios Quillcachishcapica: “Cancunamantami mana israelcunaca, Taita Diospaj shutitaca cʼamincuna” nicun.
25Mandashcata can caźujllapimi, can charishca aicha punta carata pʼitichishcapish alli. Ashtahuanpish Mandashcata mana caźujpica, cambaj aicha punta carata pʼitichishcapish mana rurashca shinallatajmi. 26Maijanpish, aicha punta carata mana pʼitichishca cashpapish, Mandashcapi nishcacunata pajtachijpica, ¿manachu Diosca aicha punta carata pʼitishcata shinallatataj ricunga? 27Maijanpish paipaj aicha punta carata mana pʼitichishca cashpapish, Mandashcata pajtachishpaca, paimi cantaca pingachinga. Canca quillcashca Mandashcata charishca jahua, aicha punta caratapish pʼitishca cashca jahuamari, Mandashcataca mana caźungui.
28Jahua shimillahuan “Judiomari cani” nijca, mana judiotajchu. Paipaj aicha punta carata pʼitichishcapish, mana rurashca shinallatajmi. 29Ashtahuanpish ucu shungupitaj aicha punta carata pʼitishca shina cajmi, judiotajca. Chaitaca, quillcashca Mandashcaca mana rurai tucunchu, Diospaj Espiritullami ruran. Chashna rurashcataca, mana runacunaca alli ninchu, ashtahuanpish Taita Diosmari alli nin.
