Romerne 14 – LB & NVI-PT

En Levende Bok

Romerne 14:1-23

Omtanke og hensyn

1Aksepter alle som vil dele fellesskapet med dere, også de som er svake i troen. Ikke driv å diskutere de minste ting. Tving ikke noen til å gjøre det de anser for å være galt ut fra sine forutsetninger. 2Troen er kanskje hos noen så sterk at de mener det er greit å spise hvilken som helst mat, mens hos andre er troen så svak at de bare våger å spise grønsaker.14:2 Noen spiste bare grønt, etter som de var redde for å spise kjøtt som var ofret til avguder. Se Første brev til Korinterne 8. 3Da skal den som drister seg til å spise alt, ikke dømme den som ikke våger. Og den som bare spiser utvalgt mat, skal ikke dømme den som spiser alt. Gud har jo akseptert begge parter! 4Hvilken rett har du til å dømme dem som tjener Herren Jesus? De står bare ansvarlige for ham. Da må det være Gud som underviser i spørsmålet om de handler rett eller galt. Herren skal hjelpe alle til å gjøre det som er rett.

5På samme måten sier noen at spesielle dager er mer betydningsfulle enn andre, mens andre mener at alle dagene er like. Her må hver og en følge sin egen samvittighet. 6Den som gjør forskjell på ulike dager, gjør det altså for Herren Jesus skyld. Og den som spiser hva som helst av mat, gjør det for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten. Den som avstår fra enkelte matretter, gjør det også for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten! 7Vi lever altså ikke for vår egen skyld, og når vi dør, angår ikke det bare oss selv. 8Nei, mens vi lever, vil vi ære Herren Jesus, og når vi dør, da vil vi også ære Herren Jesus. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren. 9Kristus døde, og ble levende på nytt, nettopp for at han skulle være Herre over både levende og døde.

10Hvorfor dømmer du da dine troende søsken og ser ned på dem? Husk på at hver og en av oss en dag skal stå for Guds domstol. 11Det står i Skriften14:11 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

”Så sant jeg lever, sier Herren,

skal alle mennesker falle på kne for meg,

og alle skal bekjenne at jeg er Gud.”14:11 Se Jesaja 45:23.

12Altså skal hver og en stå til rette for sine egne handlinger ovenfor Gud. 13Slutt derfor med å dømme hverandre. Si i stedet til dere selv: ”Vi skal aldri mer gjøre noe som kan få en troende bror eller søster til å synde.”

14Selv er jeg helt overbevist om at det jeg spiser, aldri kan gjøre meg uverdig for Gud, etter som jeg lever i fellesskap med Jesus Kristus. Den som sier at det er forbudt å spise en viss type mat, han gjør opprør mot Gud dersom han spiser det likevel. Ut fra det blir det galt for ham å spise. 15Dersom du altså støter troen hos din bror eller søster ved den maten du spiser, da elsker du ikke lenger dine medmennesker. La ikke det du spiser, bli årsak til at noen som Kristus har gått i døden for, går evig fortapt.

16Dersom dere gjør det, kommer folk til å snakke nedsettende om det dere er overbevist om er rett. 17Å tilhøre Guds eget folk handler jo ikke om hva vi spiser eller drikker, men om at Guds Hellige Ånd skal fylle oss med sin godhet, slik at vi kan leve i fred og glede med hverandre. 18Dersom du tjener Kristus med denne innstillingen, gleder du Gud og blir satt pris på av andre mennesker. 19Vi må altså gjøre flid for å skape fred og hjelpe andre til å få en sterkere tro.

20Riv ikke ned det som Gud har bygget opp, bare for matens skyld! Det er tillatt å spise hva som helst, men den som sier at det er galt, vil synde mot Gud dersom han spiser. 21Avstå derfor heller fra å spise kjøtt og drikke vin eller gjøre andre ting som kan få din troene bror eller søster til å synde. 22Det du selv mener om alt dette, får være en sak mellom Gud og deg. Lykkelig er den som kan følge sin overbevisning og spise hva som helst. 23Men den som tviler på det som er rett og likevel spiser, han kommer å bli dømt av Gud, etter som han handler mot sin egen tro. Alt det vi gjør uten å være overbevist om at det er rett, er synd!

Nova Versão Internacional

Romanos 14:1-23

Os Fracos e os Fortes

1Aceitem o que é fraco na fé sem discutir assuntos controvertidos. 2Um crê que pode comer de tudo; já outro, cuja fé é fraca, come apenas alimentos vegetais. 3Aquele que come de tudo não deve desprezar o que não come, e aquele que não come de tudo não deve condenar aquele que come, pois Deus o aceitou. 4Quem é você para julgar o servo alheio? É para o seu senhor que ele está em pé ou cai. E ficará em pé, pois o Senhor é capaz de o sustentar.

5Há quem considere um dia mais sagrado que outro14.5 Grego: Há quem faça distinção entre um dia e outro.; há quem considere iguais todos os dias. Cada um deve estar plenamente convicto em sua própria mente. 6Aquele que considera um dia especial para o Senhor assim o faz. Aquele que come carne para o Senhor come, pois dá graças a Deus; e aquele que se abstém para o Senhor se abstém, e dá graças a Deus. 7Pois nenhum de nós vive apenas para si, e nenhum de nós morre apenas para si. 8Se vivemos, vivemos para o Senhor; e, se morremos, morremos para o Senhor. Assim, quer vivamos, quer morramos, pertencemos ao Senhor.

9Por esta razão Cristo morreu e voltou a viver, para ser Senhor de vivos e de mortos. 10Portanto, você, por que julga seu irmão? E por que despreza seu irmão? Pois todos compareceremos diante do tribunal de Deus. 11Porque está escrito:

“ ‘Por mim mesmo jurei’, diz o Senhor,

‘diante de mim todo joelho se dobrará

e toda língua confessará que sou Deus’ ”14.11 Is 45.23.

12Assim, cada um de nós prestará contas de si mesmo a Deus.

13Portanto, deixemos de julgar uns aos outros. Em vez disso, façamos o propósito de não pôr pedra de tropeço ou obstáculo no caminho do irmão. 14Como alguém que está no Senhor Jesus, tenho plena convicção de que nenhum alimento14.14 Ou de que nada é por si mesmo impuro, a não ser para quem assim o considere; para ele é impuro. 15Se o seu irmão se entristece devido ao que você come, você já não está agindo por amor. Por causa da sua comida, não destrua seu irmão, por quem Cristo morreu. 16Aquilo que é bom para vocês não se torne objeto de maledicência. 17Pois o Reino de Deus não é comida nem bebida, mas justiça, paz e alegria no Espírito Santo; 18aquele que assim serve a Cristo é agradável a Deus e aprovado pelos homens.

19Por isso, esforcemo-nos em promover tudo quanto conduz à paz e à edificação mútua. 20Não destrua a obra de Deus por causa da comida. Todo alimento é puro, mas é errado comer qualquer coisa que faça os outros tropeçarem. 21É melhor não comer carne nem beber vinho, nem fazer qualquer outra coisa que leve seu irmão a cair14.21 Vários manuscritos acrescentam ou a escandalizar-se, ou a enfraquecer-se..

22Assim, seja qual for o seu modo de crer a respeito destas coisas, que isso permaneça entre você e Deus. Feliz é o homem que não se condena naquilo que aprova. 23Mas aquele que tem dúvida é condenado se comer, porque não come com fé; e tudo o que não provém da fé é pecado.