Leve for å tjene Gud
1Etter som Gud har vist oss så stor nåde, oppfordrer jeg dere nå, kjære søsken, til å tjene Gud av hele hjertet. Bruk deres kropper på en slikt måte at dere blir et levende offer til Gud som gleder ham. 2Følg ikke verdens tenkemåte, men la Gud forandre deres måte å tenke på, slik at dere blir som nye mennesker. Da skal dere forstå det Gud vil: Hva som er rett, hva som gleder ham og hva som er fullkomment godt i hans øyne.
3Med stor kraft i oppdraget som Gud i sin godhet har gitt meg, vil jeg advare dere mot å ha for høye tanker om dere selv. Bruk litt sunn selvkritikk når dere vurderte deres egen verdi. Tenk på at verdien ligger i hvor mye tro dere har, og troen har dere fått fra Gud. 4La meg bruke et bilde: Det finnes mange lemmer på kroppen. De forskjellige kroppsdelene er alle verdifulle, etter som hvert lem har sin spesielle funksjon. 5På samme måten er det med oss som lever i Kristus. Sammen utgjør vi en felles kropp, selv om vi også er mange. De forskjellige lemmene er til for å hjelpe hverandre.
6Gud har i sin godhet gitt hver og en av oss sine evner for å utføre definerte oppgaver. Dersom Gud har gitt deg evner til å holde fram forskjellige budskap fra ham, da skal du gjøre det når troen overbeviser deg om at du har fått et budskap. 7Dersom du har fått evner til å hjelpe andre, da skal du hjelpe dem det gjelder, av hele ditt hjerte. Dersom du har fått evner til å undervise, da skal du undervise slik Gud vil. 8Dersom du har fått evner til å oppmuntre andre, da skal du virkelig gjøre det. Dersom du har fått evner til å gi av dine midler til den som trenger støtte, da skal du gjøre det med et sjenerøst hjerte. Dersom du har fått evner til å lede andre, da ta din lederoppgave på største alvor. Dersom du har fått evner til å vise medfølelse med andre, da gjør dette med glede.
9Vis hverandre ekte kjærlighet. Avsky alle onde handlinger, og gjør det som er godt. 10Ja, elsk hverandre slik som søsken bør og skal gjøre. Gjør alt for å vise hvor mye dere setter pris på og respekterer hverandre. 11Vær ikke late og sløve når det gjelder å tjene Herren Jesus, men arbeid for ham med stor iver.
12Vær glade over håpet om at dere til slutt skal bli frelst for evig. Vær utholdende når dere må lide, og be mye og lenge. 13Hjelp de kristne som lider nød med alt de trenger, og hold et gjestfritt og åpent hjem.
14Dersom dere blir forfulgt, ikke be at Gud skal straffe dem som forfølger dere, men be om at han må gi alt godt også til dem. 15Når andre er lykkelige, da gled dere på deres vegne. Dersom noen er ulykkelige, da ta del i sorgen. 16Behandle alle likt! Ikke se på dere selv som så fint folk at dere ikke kan ha omgang med slike som andre mennesker ser ned på. Tro ikke at dere vet alt!
17Hevn dere ikke på den som gjør noe ondt mot dere. Forsøk i stedet å gjøre godt mot alle mennesker. 18Gjør det dere kan for å leve i fred og fordragelighet med alle. 19Det er ikke dere som skal måle ut straffen, kjære søsken. Overlat det til Gud, han som en dag skal dømme alle. Det står i Skriften12:19 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det, sier Herren.”12:19 Se Femte Mosebok 32:35. 20Nei, i stedet for å hevne dere, skal dere gjøre som det står i Skriften:
”Dersom din fiende er sulten, da gi ham noe å spise.
Og om han er tørst, da gi ham noe å drikke.
Ved å gjøre godt, vil din fiende bli skamfull over det han har gjort mot deg.”12:20 På gresk: Da samler du glødende kull på hodet hans. Se Salomos Ordspråk 25:21-22.
21La ikke det onde styre livet ditt, men du kan beseire det onde ved å gjøre det som er godt.
Afɔrebɔ A Ɛte Ase Ma Onyankopɔn
1Ɛno enti, anuanom, ɛsiane Onyankopɔn ahummɔborɔ enti, mehyɛ mo sɛ momfa mo onipadua mmɔ afɔdeɛ a ɛyɛ kronkron na ɛsɔ Onyankopɔn ani. Yei ne nokwasɛm a ɛsɛ sɛ mosɔ mu. 2Monnyɛ mo ho sɛ ewiasefoɔ wɔ mo abrabɔ mu, na mmom, momma Onyankopɔn nsakra mo adwene wɔ mo mu, na moanya adwene foforɔ, na ɛnam so ama moahunu Onyankopɔn apɛdeɛ, deɛ ɛyɛ, deɛ ɛsɔ nʼani ne deɛ ɛwie pɛyɛ.
3Na ɛsiane Onyankopɔn adom a ɔde ama me no enti, meka mekyerɛ mo nyinaa sɛ, monnnwene mo ho mma ɛmmoro sɛdeɛ ɛsɛ sɛ modwene, na mmom, monnwene mo ho ahobrɛaseɛ mu, na mo mu biara nnyina gyidie a Onyankopɔn de ama mo no so. 4Sɛdeɛ yɛn mu biara wɔ onipadua a ɛho akwaa yɛ bebree no, na saa akwaa yi mu biara wɔ dwuma a ɛdi no, 5saa ara na Kristo mu no yɛn a yɛyɛ bebree no yɛ onipadua baako, na akwaa biara yɛ akwaa no nyinaa dea. 6Yɛwɔ akyɛdeɛ ahodoɔ sɛdeɛ wɔde adom yɛn no. Sɛ obi akyɛdeɛ yɛ nkɔmhyɛ a, ma ɔnnyina ne gyidie so mfa nyɛ adwuma. 7Sɛ ɛyɛ ɔsom a, ma ɔnsom; Sɛ ɛyɛ nkyerɛkyerɛ a, ma ɔnkyerɛkyerɛ; 8Sɛ ɛsɛ sɛ yɛhyɛ afoforɔ nkuran a, ɛsɛ sɛ yɛyɛ saa; sɛ ɛyɛ mmoa a ɔde boa afoforɔ a, ma ɔmfiri akoma pa mu nyɛ; sɛ ɛyɛ akwankyerɛ a, ma no mfa nsi nyɛ; sɛ ɛyɛ ayamyɛ a, ma ɔmfa anigyeɛ nyɛ.
Onuadɔ
9Ɛsɛ sɛ ɔdɔ yɛ nokorɛ turodoo. Monkyiri amumuyɛ. Mommata deɛ ɛyɛ ho. 10Momfa onuadɔ nnodɔ mo ho. Monni afoforɔ ni nsen mo ho. 11Monkɔ so nyɛ nsi, monyɛ hye wɔ honhom mu, na momfa ahosɛpɛ nsom Awurade. 12Monnya anidasoɔ mu anigyeɛ, amanehunu mu boasetɔ, na momfa gyidie mmɔ mpaeɛ. 13Mone Onyankopɔn nkurɔfoɔ a ahia wɔn no nkyɛ deɛ mo wɔ. Mommɔ ahɔhosom ho mmɔden.
14Monhyira wɔn a wɔtaa mo no; Monhyira wɔn na monnnome wɔn. 15Mo ne anigyefoɔ ani nnye, na mo ne asufoɔ nsu. 16Mo ne afoforɔ ntena asomdwoeɛ mu. Monnyɛ ahantan, na mmom momfa mo ho mmɔ mmɔborɔfoɔ. Mommmu mo ho anyansafoɔ.
17Mommfa bɔne ntua bɔne biara so ka. Monyɛ deɛ ɛbɛma nnipa de anidie ama mo. 18Sɛ ɛbɛtumi a, mo fam deɛ, mo ne obiara ntena asomdwoeɛ mu. 19Monntɔ wereɛ me nnamfonom, na mmom momma Onyankopɔn abufuo ho ɛkwan ɛfiri sɛ, wɔatwerɛ sɛ, “Me na aweretɔ wɔ me, mɛtua ka,” Awurade na ɔseɛ. 20Enti,
“Sɛ ɛkɔm de wo ɔtamfoɔ a, ma no aduane nni;
sɛ osukɔm de no a, ma no nsuo nnom.
Na sɛ woyɛ saa a, woboaboa gyasramma ano gu nʼatifi.”
21Mommma bɔne nni mo so. Mmom, momfa papa nni bɔne so.
