En Levende Bok

Romerne 10:1-21

1Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. 2Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. 3De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. 4Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven10:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

5Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”10:5 Se Tredje Mosebok 18:5. 6Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften10:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. 7Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.

8Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.10:8 Sitatet er hentet fra Femte Mosebok 30:12-14. 9Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren10:9 Det gresk ordet for Herren dere samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. 10Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. 11Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”10:11 Se Jesaja 28:16. 12Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. 13I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”10:13 Se Joel 2:32..

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

14Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. 15-16Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”10:15-16 Se Jesaja 52:7. Alle israelittene10:15-16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene. trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”10:15-16 Se Jesaja 53:1. 17Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.

18Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften10:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden,

ordene deres har nådd til verdens ende.”10:18 Se Salmenes bok 19:5.

19Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:

”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk.

Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”10:19 Se Femte Mosebok 32:21.

20Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:

”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,

og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”10:20 Se Jesaja 65:1.

21Om Israels folk sier Gud:

”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem,

men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”10:21 Se Jesaja 65:2.

Asante Twi Contemporary Bible

Romafoɔ 10:1-21

Gyidie Ne Bɔneka

1Anuanom, deɛ mʼakoma pere hwehwɛ yɛ me mpaeɛ a mebɔ srɛ Onyankopɔn ma Israelfoɔ sɛ wɔbɛnya nkwagyeɛ. 2Mɛtumi madi wɔn ho adanseɛ sɛ wɔyɛ nnipa a wɔde mmɔdemmɔ som Onyankopɔn sɛdeɛ ɛsɛ. Nanso, wɔn som no mfiri nimdeɛ mu. 3Wɔammu tenenee a ɛfiri Onyankopɔn no, na mmom wɔpɛɛ sɛ wɔfa wɔn ankasa nimdeɛ so. Yei amma wɔamfa wɔn ho anhyɛ Onyankopɔn pɛ a ɔnam so ma onipa wie pɛyɛ no ase. 4Kristo ne mmara no awieeɛ, enti obiara a ɔgye die no bɛyɛ ɔteneneeni.

5Mose kyerɛɛ sɛ, sɛ onipa di mmara no so a, ɔbɛtumi asɔ Onyankopɔn ani, ɛberɛ a ɔtwerɛeɛ sɛ, “Sɛ obi pɛ sɛ ɔnya nkwa a, ɔnyɛ deɛ mmara no ka no nyinaa.” 6Nanso wɔn a wɔn gyidie enti Onyankopɔn agye wɔn no, mma wɔmmisa wɔ wɔn akoma mu sɛ, “Hwan na ɔbɛkɔ ɔsoro akɔfa Kristo aba?” 7Ɛnna wɔremmisa nso sɛ, “Hwan na ɔbɛkɔ awufoɔ asase so akɔnyane no aba nkwa mu”? 8Deɛ Atwerɛsɛm no ka nie, “Onyankopɔn asɛm no abɛn wo, ɛda wʼano na ɛwɔ wʼakoma mu.” Yei ne asɛm a ɛfa gyidie ho a yɛka no. 9Sɛ wopae mu ka sɛ, “Yesu ne Awurade”, na wogye di sɛ Onyankopɔn na ɔnyanee no firii awufoɔ mu a, wɔbɛgye wo nkwa. 10Na yɛfiri akoma mu gye di na wɔabu yɛn bem, na yɛde yɛn ano pae mu ka na yɛanya nkwagyeɛ. 11Na Atwerɛsɛm no ka sɛ, “Obiara a ɔde ne ho to no soɔ no, nʼanim rengu ase.” 12Nsonsonoeɛ biara nni Yudani ne Aman amanmuni ntam. Awurade baako no yɛ Awurade ma wɔn nyinaa na, ɔhyira wɔn a wɔsufrɛ no. 13Sɛdeɛ Atwerɛsɛm no ka sɛ, “Obiara a ɔbɛbɔ Awurade din no bɛnya nkwa.”

14Ɛbɛyɛ dɛn na nnipa bɛnya gyidie wɔ Awurade mu na wɔabisa no nkwagyeɛ? Na ɛbɛyɛ dɛn na wɔate, gye sɛ obi ka kyerɛ wɔn. 15Na sɛ wɔansoma wɔn nso a, wɔbɛyɛ dɛn na wɔaka Asɛmpa no? Sɛdeɛ wɔatwerɛ sɛ, “Wɔn a wɔde Asɛmpa no reba no nan yɛ fɛ.”

16Nanso ɛnyɛ wɔn nyinaa na wɔagye Asɛmpa no adi, sɛdeɛ Yesaia kaa sɛ, “Awurade, hwan na wagye yɛn asɛnka adi?” 17Ɛnneɛ na gyidie no firi asɛm no tie mu, deɛ yɛte firi Asɛmpa a ɛfa Kristo ho no mu. 18Nanso, mebisa sɛ, Wɔante anaa? Wɔteeɛ:

“Wɔn nne akɔduru asase so mmaa nyinaa,

na wɔn nsɛm nso akɔduru asase ano.”

19Mebisa bio sɛ, Israelfoɔ te aseɛ anaa wɔante aseɛ? Deɛ ɛdi ɛkan, Mose ka sɛ,

“Mɛma moatwe aman a wɔnyɛ me ɔman mpo ho ninkunu.

Mede ɔman a wɔnni nteaseɛ bɛhyɛ mo abufuo.”

20Na Yesaia de akokoɔduru ka sɛ,

“Wɔn a wɔnhwehwɛ me no hunuu me;

medaa me ho adi kyerɛɛ wɔn a wɔmmisaa mʼase no.”

21Na deɛ ɔka faa Israelfoɔ ho ne sɛ,

“Ɛda mu nyinaa matrɛ me nsa mu

ama nnipa a wɔyɛ asoɔden ne nyiyiano.”