En Levende Bok

Matteus 4:1-25

Jesus blir fristet av djevelen

1Jesus ble av Guds Ånd ført ut i ødemarken for at djevelen skulle friste ham. 2I 40 dager og 40 netter spiste han ingenting, og han ble til slutt sulten. 3Da kom djevelen til ham og sa: ”Lag brød av disse steinene, dersom du virkelig er Guds sønn!” 4Men Jesus sa til ham: ”Nei! Det står i Skriften4:4 ”Skriften” for jødene er dette Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Menneskene lever ikke av brød alene, men av alle de ordene som er fra Gud.4:4 Se Femte Mosebok 8:3. Å lyde Gud er det viktigste. Siden kommer det å ordne med maten. ”

5Litt etter tok djevelen ham med til Guds by, Jerusalem, og stilte ham øverst oppe på tempelmuren. 6Han sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn! Det står i Skriften:

’Gud skal befale sine engler om å beskytte deg.

De skal bære deg på hendene sine,

så du ikke skader deg mot noen stein.4:6 Se Salmenes bok 91:11-12.’ ”

7Men Jesus svarte ham: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.4:7 Se Femte Mosebok 6:16.’ ”

8Etter dette tok djevelen ham med seg opp til toppen av et høyt fjell og viste ham all verdens land og herlighet. 9”Alt dette skal jeg gi deg”, sa han, ”om du bare faller ned og tilber meg.”

10”Forsvinn, Satan”, svarte Jesus. ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare han skal du tjene.4:10 Se Femte Mosebok 6:13.’ ”

11Da lot djevelen ham være, og engler kom for å tjene Jesus.

Jesus taler til folket i Galilea

12-13Da Jesus fikk høre at Johannes hadde blitt kastet i fengsel, dro han fra Judea og vendte tilbake til Galilea. Han slo seg ikke ned i hjembyen sin Nasaret, men flyttet til Kapernaum ved Genesaretsjøen, nær området der de to stammene Sebulon og Naftali bodde. 14Gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt hos profeten Jesaja:

15”Sebulons land og Naftalis land ute ved sjøen,

området bortenfor elven Jordan,

øvre Galilea med deres mange forskjellige folk,

16disse folkene som bodde i mørke fikk se et stort lys.

De levde i dødens land,

men et strålende lys gikk opp over dem.”4:16 Se Jesaja 9:1-2.

17Fra og med nå av begynte Jesus å tale til folket og sa: ”Forlat syndens vei og vend om til Gud, for han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk!4:17 På gresk: for himmelriket er nær.

De første disiplene

18En dag da han gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se to brødre: Simon, som ble kalt Peter, og Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.

19Jesus ropte til dem: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg vise dere hvordan dere fisker mennesker i stedet!” 20Straks lot de fiskeutstyret ligge og fulgte ham.

21Mens han gikk videre, fikk han se to andre brødre, Jakob og Johannes, sitte i en båt sammen med faren sin, Sebedeus, og gjøre i stand fiskeutstyret. Han ropte på dem også. 22Straks forlot de båten og faren og fulgte ham.

Jesus underviser og helbreder syke

23Jesus gikk omkring i hele Galilea og underviste i synagogene4:23 Synagogen er jødene sitt bygg for gudstjenester.. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.4:23 På gresk: evangeliet om riket. Han helbredet alle slags sykdommer og plager hos folket. 24Ryktet om miraklene hans spredde seg langt utenfor Galileas grenser. Snart kom det syke mennesker også fra Syria4:24 Med ”Syria” siktes det sannsynligvis til de områdene som ikke var jødiske og som grenset til Galilea, eller også hele den romerske provinsen Syria, det vil si østre Middelhavsområdet. for å bli helbredet. Uansett hvilken sykdom eller lidelse de var rammet av om de var besatt av onde ånder led av krampeanfall eller var lamme, så helbredet han alle.

25Store folkemasser fulgte etter Jesus. Det kom folk fra Galilea, Dekapolis4:25 ”Området for de ti byene”, eller ”Dekapolis” som det het på gresk, var et byfellesskap mellom ti byer, som alle bortsett fra en, lå øst for elven Jordan., Jerusalem og hele Judea, og fra andre siden av Jordan.

Holy Bible in Gĩkũyũ

Mathayo 4:1-25

Kũgerio kwa Jesũ

1Hĩndĩ ĩyo Jesũ nĩatongoririo nĩ Roho agĩtwarwo werũ-inĩ akagerio nĩ mũcukani. 24:2 1Ath 19:8Na aniina mĩthenya mĩrongo ĩna, ũtukũ na mũthenya, ehingĩte kũrĩa irio-rĩ, akĩigua ahũtiĩ. 34:3 1Athe 3:5; Math 3:17Nake mũgerania akĩmũkora, akĩmwĩra atĩrĩ, “Angĩkorwo wee nĩwe Mũrũ wa Ngai-rĩ, ĩra mahiga maya matuĩke mĩgate.”

44:4 Gũcook 8:3Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Nĩ kwandĩkĩtwo atĩrĩ: ‘To mũgate wiki ũngĩtũũria mũndũ muoyo, no nĩ kiugo gĩothe kĩrĩa kiumaga kanua ka Ngai.’ ”

54:5 Neh 11:1; Math 27:53Hĩndĩ ĩyo mũcukani akĩmũtwara itũũra rĩrĩa itheru, akĩmũrũgamia gathũrũmũndũ ka hekarũ, 64:6 Thab 91:11, 12akĩmwĩra atĩrĩ, “Angĩkorwo wee nĩwe Mũrũ wa Ngai-rĩ, wĩgũithie thĩ. Nĩgũkorwo kwandĩkĩtwo atĩrĩ:

“ ‘Nĩagaatha araika ake nĩ ũndũ waku,

nao nĩmagakwanĩrĩria na moko mao,

nĩguo ndũkanahĩngwo kũgũrũ nĩ ihiga.’ ”

74:7 Gũcook 6:16Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Ningĩ nĩ kwandĩkĩtwo atĩrĩ: ‘Ndũkanagerie Mwathani Ngai waku.’ ”

8Ningĩ mũcukani akĩmũtwara kĩrĩma-inĩ kĩraaya mũno, akĩmuonia mothamaki mothe ma thĩ na riiri wamo. 9Akĩmwĩra atĩrĩ, “Maũndũ maya mothe nĩngũkũhe, ũngĩĩtĩkĩra kũnyinamĩrĩra ũũhooe.”

104:10 Gũcook 6:13; Math 16:23Nake Jesũ akĩmwĩra atĩrĩ, “Thiĩ Shaitani ndiga! Nĩgũkorwo nĩ kwandĩkĩtwo atĩrĩ: ‘Hooyaga Mwathani Ngai waku, na ũmũtungatagĩre o we wiki.’ ”

114:11 Luk 22:43Hĩndĩ ĩyo mũcukani akĩmũtiga, nao araika magĩũka makĩmũtungatĩra.

Jesũ Kwambĩrĩria Kũhunjia

12Na rĩrĩa Jesũ aiguire atĩ Johana nĩaikĩtio njeera-rĩ, agĩthiĩ Galili. 134:13 Mar 1:21Akiuma Nazarethi, agĩthiĩ gũtũũra Kaperinaumu. Itũũra rĩu rĩarĩ hakuhĩ na iria, bũrũri-inĩ wa Zebuluni na Nafitali. 144:14 Math 1:22Ũndũ ũcio wekĩkire nĩguo ũhoro ũrĩa waarĩtio na kanua ka mũnabii Isaia ũhinge, rĩrĩa oigire atĩrĩ:

15“Bũrũri wa Zebuluni, o na bũrũri wa Nafitali,

njĩra ya gũthiĩ iria-inĩ, gũikũrũkania na Rũũĩ rwa Jorodani,

kũu gwĩtagwo Galili-kwa-Ndũrĩrĩ:

164:16 Isa 9:1, 2andũ arĩa matũũraga nduma-inĩ

nĩmonete ũtheri mũnene;

nao arĩa matũũraga bũrũri ũrĩ kĩĩruru gĩa gĩkuũ-rĩ,

nĩmarĩirwo nĩ ũtheri.”

174:17 Math 3:2Kuuma hĩndĩ ĩyo Jesũ akĩambĩrĩria kũhunjia ũhoro akiugaga atĩrĩ, “Mwĩrirei, nĩgũkorwo ũthamaki wa igũrũ nĩũkuhĩrĩirie.”

Jesũ gwĩta Arutwo ake a Mbere

184:18 Mar 7:1Rĩrĩa Jesũ aaceeraga hũgũrũrũ-inĩ cia Iria rĩa Galili, nĩonire andũ eerĩ a nyina ũmwe, nao nĩ Simoni ũrĩa wetagwo Petero, na mũrũ wa nyina Anderea. Maikagia neti iria-inĩ, nĩgũkorwo maarĩ ategi a thamaki. 194:19 Mar 10:21, 28Nake Jesũ akĩmeera atĩrĩ, “Ũkai, mũnũmĩrĩre, na nĩngũmũtua ategi a andũ.” 20Nao o rĩmwe magĩtiganĩria neti ciao, makĩmũrũmĩrĩra.

21Na aathiathia akĩona andũ angĩ eerĩ a nyina ũmwe, Jakubu mũrũ wa Zebedi, na mũrũ wa nyina Johana. Maarĩ thĩinĩ wa gatarũ hamwe na ithe wao Zebedi makĩhaarĩria neti ciao. Nake Jesũ akĩmeeta, 22na o rĩmwe magĩtiganĩria gatarũ na magĩtiga ithe wao, makĩmũrũmĩrĩra.

Jesũ Kũhonia Andũ Arũaru

234:23 Mar 1:39; Math 9:35; Mar 1:14No rĩrĩ, Jesũ nĩathiire Galili guothe, akĩrutanaga thunagogi-inĩ ciao, akĩhunjagia Ũhoro-ũrĩa-Mwega wa ũthamaki wa Ngai, na akĩhonagia andũ mĩrimũ yothe na ndwari ciothe iria maarĩ nacio. 244:24 Luk 2:2; Mar 1:32Nayo ngumo yake ĩkĩhunjio bũrũri wothe wa Suriata, nao andũ makĩmũrehera andũ arĩa othe maarĩ arũaru ndwari cia mĩthemba mĩingĩ, na arĩa maarĩ na ruo rũingĩ, na arĩa maarĩ na ndaimono, na arĩa maarĩ na mũrimũ wa kũgũũaga, o na arĩa maarĩ na mũrimũ wa gũkua ciĩga, nake akĩmahonia othe. 254:25 Mar 3:7, 8Nao andũ aingĩ mũno kuuma Galili, na Dekapoli,4:25 Dekapoli nĩ kuuga “Matũũra Ikũmi.” na Jerusalemu, na Judea, na mũrĩmo ũũrĩa ũngĩ wa Rũũĩ rwa Jorodani makĩmũrũmĩrĩra.