Matteus 27 – LB & HLGN

En Levende Bok

Matteus 27:1-66

Det jødiske rådet vil dømme Jesus til døden

1Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. 2De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.27:2 Det jødiske rådet hadde ikke rett å fullbyrde dødsstraff, men måtte overlevere denne type rettssaker til de romerske myndighetene.

Judas tar sitt eget liv

3Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: 4”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.”

”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”

5Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. 6Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven27:6 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” 7Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. 8Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. 9Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, 10og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”27:10 Sitatet er en blanding av Sakarja 11:12-13 og flere steder i Jeremia, blant annet 19:1-13 og 32:6-9.

Jesus blir forhørt av Pilatus

11Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?”

Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

12Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.

13”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.

14Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.

Pilatus dømmer Jesus til døden

15Ved påskehøytiden27:15 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. 16Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas27:16 Andre håndskrifter har: Jesus Barabbas. Også i v.17.. 17Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” 18Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.

19Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”

20Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. 21Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”

22”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.

”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.

23”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.

Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”

24Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”

25Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”27:25 På gresk: La hans blod komme over oss og våre barn!

26Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.

De romerske soldatene håner Jesus

27De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. 28De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød27:28 Den røde fargen var et symbol for kongelig makt. soldatkappe. 29Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. 30De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.

31Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.

Jesus blir spikret fast på korset

32På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne27:32 Kyréne var en by i Libya., som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. 33Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, 34ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.27:34 Vin blandet med galle var et narkotisk bedøvelsesmiddel som de ga til de som ble spikret fast på korset. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.

35Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. 36Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. 37Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.

38Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. 39De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: 40”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”

41Øversteprestene, de skriftlærde27:41 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere moret seg på hans bekostning. 42”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! 43Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.27:43 Se Salmenes bok 22:9. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”

44På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.

Jesus dør på korset

45Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. 46Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”27:46 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.

47Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia27:47 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.. 48En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. 49Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”

50Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste. 51Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste27:51 Et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at 52gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen. 53De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.

54Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”

55Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham. 56Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.

Jesus blir lagt i graven

57På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus. 58Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham. 59Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy 60og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet. 61Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.

Vakter blir plassert ved graven

62Neste dag, som var hviledagen27:62 På gresk: dagen etter forberedelsesdagen. Det var jødenes hviledag, den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., kom øversteprestene og fariseerne27:62 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. til Pilatus 63og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre27:63 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dager. 64Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”

65Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”

66De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.

Ang Pulong Sang Dios

Mateo 27:1-66

Gindala si Jesus kay Pilato

(Mar. 15:1; Luc. 23:1-2; Juan 18:28-32)

1Aga pa gid sang madason nga adlaw, nagmiting ang tanan nga manugdumala nga mga pari kag ang mga manugdumala sang mga Judio kon ano ang ila himuon para ipapatay si Jesus. 2Gin-gapos nila siya kag gindala didto kay Gobernador Pilato27:2 Pilato: Ang Romanhon nga gobernador sang Judea, Samaria, kag Idumea. agod itugyan sa iya.

Ang Kamatayon ni Judas

(Bin. 1:18-19)

3Pagkahibalo ni Judas nga traidor nga si Jesus ginsentensyahan na nga patyon, ginbasol niya ang iya kaugalingon. Nagkadto siya sa manugdumala nga mga pari kag manugdumala nga mga Judio agod iuli ang 30 ka bilog nga pilak. 4Nagsiling siya, “Nakasala ako tungod nga gintugyan ko sa inyo ang tawo nga wala sing sala.” Nagsabat sila, “Ano ang amon labot? Imo ina salabton!” 5Ginpilak ni Judas ang kuwarta didto sa sulod sang templo. Dayon nagguwa siya kag ginbitay niya ang iya kaugalingon.

6Ginpamulot sang manugdumala nga mga pari ang kuwarta kag nagsiling, “Ini nga kuwarta indi pag-ibutang sa bulutangan sang kuwarta sa templo kay kontra ini sa aton kasuguan tungod kay amo ini ang kuwarta nga ginbayad para ipapatay ang isa ka tawo.” 7Nagsugtanay sila nga ang kuwarta ibakal sang duta sang manughimo sang kolon agod himuon nila nga lulubngan para sa mga indi Judio. 8Amo ina nga hasta subong ang duta nga ato ginatawag nga “Duta sang Dugo.”27:8 Duta sang Dugo: Amo ina ang tawag sa duta tungod nga ang kuwarta nga ginbakal sa sini nga duta amo ang ginbayad para ipapatay si Jesus.

9Sa sadto nga hitabo natuman ang gintagna ni Propeta Jeremias nga nagasiling, “Ginkuha nila ang 30 ka bilog nga pilak nga ginkasugtan sang mga kaliwat ni Israel nga ibakal sa iya, 10kag ang kuwarta ginbakal nila sang duta sang manughimo sang kolon, suno sa ginsugo sa akon sang Ginoo.”27:10 Zac. 11:12-13.

Gin-imbistigar ni Pilato si Jesus

(Mar. 15:2-5; Luc. 23:3-5; Juan 18:33-38)

11Karon, sang didto na si Jesus kay Pilato ginpamangkot siya ni Pilato, “Ikaw bala ang hari sang mga Judio?” Nagsabat si Jesus, “Ginasiling mo.” 12Pero wala siya magsabat sa mga akusasyon sang manugdumala nga mga pari kag sang mga manugdumala sang mga Judio. 13Gani nagsiling si Pilato sa iya, “Ngaa bala wala ka nagasabat sa ila mga akusasyon kontra sa imo?” 14Pero wala gid nagsabat si Jesus, gani natingala gid ang gobernador.

Ginsentensyahan si Jesus nga Patyon

(Mar. 15:6-15; Luc. 23:13-25; Juan 18:39–19:16)

15Kinabatasan sang gobernador nga kada Piesta sang Paglabay sang Anghel nagahilway siya sang isa ka priso nga ginapangayo sang mga tawo. 16Sang sadto nga tion, may isa ka bantog nga priso nga ang iya ngalan si Barabas. 17Sang nagatilipon ang mga tawo, nagpamangkot si Pilato, “Sin-o ang inyo gusto nga akon buy-an, si Barabas ukon si Jesus nga ginatawag nga Cristo?” 18Nahibaluan ni Pilato nga nahisa ang mga manugdumala kay Jesus, amo gani nga gin-akusar nila si Jesus sa iya.

19Samtang nagapungko si Pilato sa hukmanan, ginpasuguan siya sang iya asawa nga nagasiling, “Indi mo paghilabtan inang matarong nga tawo, kay kagab-i natublag gid ako tungod sa akon damgo parte sa iya.”

20Pero ang ginhimo sang manugdumala nga mga pari kag sang mga manugdumala sang mga Judio, ginsutsot nila ang mga tawo nga si Barabas ang ila pangayuon nga buy-an kag ipapatay si Jesus. 21Gani nagpamangkot liwat ang gobernador, “Sin-o sa duha nga ini ang inyo gusto nga akon buy-an?” Nagsabat sila, “Si Barabas!” 22Nagsiling si Pilato, “Ti ano karon ang akon himuon kay Jesus nga ginatawag Cristo?” Nagsabat sila tanan, “Ilansang siya sa krus!” 23Nagpamangkot si Pilato sa ila, “Ngaa, ano bala nga sala ang iya nahimo?” Pero gintuduhan pa gid gani nila singgit, “Ilansang siya sa krus!” 24Sang pagkakita ni Pilato nga wala na siya sing may mahimo kay basi magkinagamo ang mga tawo, nagpakuha siya sang tubig kag nagpanghinaw sa atubangan sang mga tawo. Nagsiling siya, “Wala ako sang labot sa kamatayon sang sini nga tawo. Inyo ina salabton! Limpyo ang akon kamot.” 25Nagsabat ang mga tawo, “Kami kag ang amon mga anak amo ang manabat sang iya kamatayon!” 26Dayon ginbuy-an ni Pilato si Barabas. Pero si Jesus ginpahanot niya kag gintugyan sa mga soldado agod ilansang sa krus.

Ginyaguta sang mga Soldado si Jesus

(Mar. 15:16-20; Juan 19:2-3)

27Dayon gindala sang mga soldado si Jesus sa sulod sang palasyo sang gobernador, kag nagtilipon didto sa iya ang isa ka batalyon nga mga soldado. 28Gin-ubahan nila siya kag ginsukluban sang kapa nga pula. 29Pagkatapos naghimo sila sang korokorona nga tunukon kag ginsuksok ini sa ulo ni Jesus. Ginpakaptan nila sa iya tuo nga kamot ang bulobaston nga pareho sang iya sang hari. Dayon nagluhod-luhod sila sa iya kag nagyaguta nga nagasiling, “Mabuhay ang Hari sang mga Judio!” 30Ginduplaan nila siya kag ginkuha ang ginakaptan niya nga bulobaston kag ginlampos sa iya ulo. 31Sa tapos sang ila pagyaguta, gin-uba nila ang kapa kag ginsuksukan nila siya liwat sang iya bayo. Dayon gindala nila siya sa guwa sang siyudad agod ilansang sa krus.

Ginlansang si Jesus sa Krus

(Mar. 15:21-32; Luc. 23:26-43; Juan 19:17-27)

32Sang nagapaguwa pa lang sila sa siyudad, may nasugata sila nga tawo nga si Simon nga taga-Cyrene. Ginpilit nila siya nga magpas-an sang krus ni Jesus. 33Pag-abot nila sa lugar nga ginatawag Golgota (nga kon sayuron, lugar sang bagol),27:33 lugar sang bagol: siguro tungod nga ang lugar daw dagway sang bagol ukon tungod nga madamo ang ginpamatay didto. 34ginhatagan nila si Jesus sang bino nga may simbog nga mapait. Pero pagkatilaw niya sadto, wala niya pag-imna.

35Dayon ginlansang nila siya sa krus, kag ginpartida nila ang iya mga bayo paagi sa paggabot-gabot. 36Pagkatapos sadto nagpungko sila kag nagbantay sa iya. 37Sa ibabaw sang iya ulo nagbutang sila sang karatula. Ginsulat nila didto ang akusasyon kontra sa iya nga nagasiling, “Amo ini si Jesus nga Hari sang mga Judio.” 38May duha man didto ka tulisan nga ginlansang sa krus upod kay Jesus. Ang isa sa tuo niya kag ang isa sa wala.

39Ang mga tawo nga nagaalagi didto nagalungo-lungo nga nagainsulto kag nagayaguta kay Jesus. 40Siling nila, “Ikaw nga nagasiling nga gub-on mo ang templo kag sa sulod sang tatlo ka adlaw patindugon mo liwat, luwasa ang imo kaugalingon! Kon ikaw ang Anak sang Dios, panaog ka sa krus!” 41Pareho man sina ang yaguta sang manugdumala nga mga pari, mga manunudlo sang Kasuguan, kag mga manugdumala sang mga Judio. 42Nagsiling sila, “Ginluwas niya ang iban, pero indi siya makaluwas sang iya kaugalingon! Indi bala hari siya kuno sang Israel? Kon makapanaog siya sa krus, matuo kita sa iya. 43Nagasiling siya nga nagasalig siya sa Dios. Ti, tan-awon ta kon gusto siya sang Dios nga luwason, kay siling man niya nga Anak siya sang Dios!” 44Kag pareho man sina ang pagyaguta sa iya sang mga tulisan nga ginlansang upod sa iya.

Ang Pagkapatay ni Jesus

(Mar. 15:33-41; Luc. 23:44-49; Juan 19:28-30)

45Sugod sang alas dose sang udto, nagdulom ang kalibutan sa sulod sang tatlo ka oras. 46Pag-alas tres sang hapon nagsinggit si Jesus sing mabaskog, “Eli, Eli, lema sabactani?” nga kon sayuron, “Dios ko, Dios ko, ngaa ginpabay-an mo ako?”27:46 Salmo 22:1. 47Pagkabati sang iban nga nagatilindog didto nagsiling sila, “Ginatawag niya si Elias!” 48May isa ka tawo didto nga nagdalagan kag nagkuha sang espongha.27:48 espongha: sa English, sponge. Gintusmog niya ini sa maaslom nga bino kag gintakod sa punta sang tukon kag gintunghol sa baba ni Jesus agod supsupon niya. 49Pero ang iban nagsiling, “Pabay-i lang siya! Tan-awon ta kon maabot si Elias sa pagluwas sa iya.” 50Liwat nagsinggit sing mabaskog si Jesus kag nabugto ang iya ginhawa.

51Sa amo man nga oras, napihak ang kurtina sa sulod sang templo sa Jerusalem halin sa ibabaw paidalom. Naglinog, kag ang mga bato nagkalabuka, 52hasta ang mga lulubngan nagkalaabri. Madamo nga mga katawhan sang Dios nga patay na ang nagkalabanhaw. 53Nagguwa sila sa ila mga lulubngan, pagkatapos nga nabanhaw si Jesus. Dayon nagsulod sila sa balaan nga siyudad sang Jerusalem kag madamo nga mga tawo ang nakakita sa ila.

54Ang kapitan kag ang mga soldado nga nagabantay kay Jesus kinulbaan gid sang mabatyagan nila ang paglinog kag sang makita nila ang mga nagkalatabo. Nagsiling sila, “Matuod gid nga siya amo ang Anak sang Dios!” 55Sa ulo-unhan may madamo nga mga babayi nga nagatan-aw sa nagakalatabo. Ini sila ang nagsunod kag nag-atipan kay Jesus halin pa sa Galilea. 56Kaupod nila si Maria nga taga-Magdala, si Maria nga iloy ni Santiago kag ni Jose, kag ang asawa ni Zebedee.

Ang Paglubong kay Jesus

(Mar. 15:42-47; Luc. 23:50-56; Juan 19:38-42)

57Pagkahapon may nag-abot nga isa ka manggaranon nga tawo nga taga-Arimatea. Ang iya ngalan si Jose kag isa man ka sumulunod ni Jesus. 58Ginkadtuan niya si Pilato kag ginpangayo ang bangkay ni Jesus. Dayon nagmando si Pilato nga ihatag sa iya. 59Ginkuha ni Jose ang bangkay ni Jesus kag ginsamburan niya sang bag-o nga tela nga linen. 60May bag-o nga lulubngan si Jose nga gin-guhab sa banglid nga iya ginpahimo para sa iya kaugalingon. Didto niya ginbutang ang bangkay ni Jesus. Dayon ginpaligid niya ang dako nga bato sa pagtakop sang puwertahan sang lulubngan. Pagkatapos naglakat siya. 61Nagpabilin didto si Maria nga taga-Magdala kag ang isa pa gid ka Maria. Nagapungko sila nga nagaatubang sa lulubngan.

Ginpaguwardyahan ang Lulubngan

62Sang madason nga adlaw, adlaw ato nga Sabado, nagkadto ang manugdumala nga mga pari kag ang mga Pariseo kay Pilato. 63Nagsiling sila, “Halangdon nga Gobernador, nadumduman namon nga sang buhi pa atong manugpatalang, nagsiling siya nga mabanhaw siya kuno pagkaligad sang tatlo ka adlaw. 64Gani maayo siguro pabantayan mo ang lulubngan niya sa sulod sang tatlo ka adlaw, kay basi kon ang iya bangkay kawaton sang iya mga sumulunod kag dayon ipanugid nila sa mga tawo nga nabanhaw siya. Kag kon matabo ining kabutigan mangin mas malain pa ini sang sa nahauna.” 65Nagsiling si Pilato sa ila, “May mga guwardya kamo. Kamo mismo ang magpabantay suno sa inyo nahibaluan.” 66Gani nagkadto sila sa lulubngan, kag ginmarkahan nila ang bato nga nagatakop sa lulubngan agod mahibaluan nila kon may nagbukas. Dayon ginbilin nila didto ang ila mga guwardya.