En Levende Bok

Matteus 27:1-66

Det jødiske rådet vil dømme Jesus til døden

1Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. 2De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.27:2 Det jødiske rådet hadde ikke rett å fullbyrde dødsstraff, men måtte overlevere denne type rettssaker til de romerske myndighetene.

Judas tar sitt eget liv

3Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: 4”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.”

”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”

5Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. 6Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven27:6 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” 7Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. 8Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. 9Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, 10og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”27:10 Sitatet er en blanding av Sakarja 11:12-13 og flere steder i Jeremia, blant annet 19:1-13 og 32:6-9.

Jesus blir forhørt av Pilatus

11Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?”

Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

12Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.

13”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.

14Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.

Pilatus dømmer Jesus til døden

15Ved påskehøytiden27:15 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. 16Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas27:16 Andre håndskrifter har: Jesus Barabbas. Også i v.17.. 17Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” 18Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.

19Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”

20Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. 21Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”

22”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.

”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.

23”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.

Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”

24Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”

25Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”27:25 På gresk: La hans blod komme over oss og våre barn!

26Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.

De romerske soldatene håner Jesus

27De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. 28De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød27:28 Den røde fargen var et symbol for kongelig makt. soldatkappe. 29Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. 30De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.

31Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.

Jesus blir spikret fast på korset

32På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne27:32 Kyréne var en by i Libya., som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. 33Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, 34ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.27:34 Vin blandet med galle var et narkotisk bedøvelsesmiddel som de ga til de som ble spikret fast på korset. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.

35Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. 36Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. 37Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.

38Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. 39De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: 40”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”

41Øversteprestene, de skriftlærde27:41 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere moret seg på hans bekostning. 42”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! 43Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.27:43 Se Salmenes bok 22:9. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”

44På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.

Jesus dør på korset

45Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. 46Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”27:46 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.

47Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia27:47 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.. 48En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. 49Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”

50Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste. 51Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste27:51 Et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at 52gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen. 53De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.

54Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”

55Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham. 56Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.

Jesus blir lagt i graven

57På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus. 58Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham. 59Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy 60og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet. 61Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.

Vakter blir plassert ved graven

62Neste dag, som var hviledagen27:62 På gresk: dagen etter forberedelsesdagen. Det var jødenes hviledag, den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., kom øversteprestene og fariseerne27:62 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. til Pilatus 63og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre27:63 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dager. 64Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”

65Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”

66De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.

Ang Pulong Sa Dios

Mateo 27:1-66

Gidala si Jesus kang Pilato

(Mar. 15:1; Luc. 23:1-2; Juan 18:28-32)

1Sayo pa kaayo sa sunod nga adlaw naghisgot ang tanan nga kadagkoan sa mga pari ug ang mga pangulo sa mga Judio kon unsaon nila pagpapatay si Jesus. 2Gigapos nila siya ug gidala didto kang Pilato nga gobernador aron itugyan ngadto kaniya.

Ang Kamatayon ni Judas

(Bin. 1:18-19)

3Sa pagkasayod ni Judas nga maluibon nga si Jesus gihukman na nga patyon, gibasol niya ang iyang kaugalingon. Miadto siya sa kadagkoan sa mga pari ug sa mga pangulo sa mga Judio aron iuli ang 30 ka buok kuwarta nga pilak. 4Miingon siya, “Nakasala ako tungod kay gitugyan ko kaninyo ang tawo nga walay sala.” Mitubag sila, “Unsay among labot? Imo kana nga tulubagon!” 5Giitsa ni Judas ang kuwarta didto sa sulod sa templo. Unya migawas siya ug naghikog pinaagi sa pagbitay sa iyang kaugalingon.

6Gipamunit sa kadagkoan sa mga pari ang kuwarta ug miingon, “Kini nga kuwarta dili isulod sa panudlanan sa templo kay supak kini sa atong kasugoan tungod kay mao kini ang kuwarta nga gibayad aron ipapatay ang usa ka tawo.” 7Nagkauyon sila nga ang kuwarta ipalit sa yuta niadtong magbubuhat ug kolon aron buhaton nilag lubnganan alang sa mga langyaw. 8Mao kana nga hangtod karon ang mao nga yuta gitawag nga “Yuta sa Dugo.”

9Niadtong hitaboa natuman ang panagna ni Propeta Jeremias nga nagaingon, “Gikuha nila ang 30 ka buok kuwarta nga pilak, ang kantidad nga gikasabotan sa mga kaliwat ni Israel nga ipalit kaniya, 10ug ang kuwarta gipalit nila sa yuta niadtong magbubuhat ug kolon, sumala sa gisugo kanako sa Ginoo.”27:10 Tan-awa usab ang Zac. 11:12-13.

Giimbistigar ni Pilato si Jesus

(Mar. 15:2-5; Luc. 23:3-5; Juan 18:33-38)

11Unya, sa dihang didto na si Jesus atubangan ni Pilato gipangutana siya ni Pilato, “Ikaw ba ang hari sa mga Judio?” Mitubag si Jesus, “Giingon mo na.” 12Apan wala siya motubag sa mga sumbong sa kadagkoan sa mga pari ug sa mga pangulo sa mga Judio. 13Busa miingon si Pilato kaniya, “Ngano bang dili ka man motubag sa ilang mga sumbong batok kanimo?” 14Apan sa gihapon wala gayod motubag si Jesus, busa natingala kaayo ang gobernador.

Gihukman si Jesus nga Patyon

(Mar. 15:6-15; Luc. 23:13-25; Juan 18:39–19:16)

15Nabatasan sa gobernador nga sa matag Pista sa Paglabay sa Anghel hatagan niya ug kagawasan ang usa ka piniriso nga hangyoon sa mga tawo nga pabuhian. 16Niadtong panahona may usa ka inila nga piniriso nga ginganlag Barabas. 17Sa dihang nagkatigom ang mga tawo, nangutana si Pilato, “Kinsa ang inyong gusto nga akong hatagan ug kagawasan, si Barabas ba o si Jesus nga gitawag nga Cristo?” 18Nasayod si Pilato nga nasina lang ang mga kadagkoan sa relihiyon kang Jesus, mao nga gisumbong nila si Jesus kaniya.

19Samtang naglingkod si Pilato sa lingkoranan diin siya maghukom, gipasugoan siya sa iyang asawa nga paingnan, “Ayaw pagpanghilabot nianang matarong nga tawo, kay kagabii nasamok gayod ako tungod sa akong damgo mahitungod kaniya.”

20Apan ang gibuhat sa kadagkoan sa mga pari ug sa mga pangulo sa mga Judio, gihulhogan nila ang mga tawo nga si Barabas ang ilang ihangyo nga buhian ug ipapatay si Jesus. 21Busa nangutana pag-usab ang gobernador, “Kinsa niining duha ang inyong gusto nga akong hatagan ug kagawasan?” Mitubag sila, “Si Barabas!” 22Miingon si Pilato, “Nan unsa man karon ang akong buhaton kang Jesus nga gitawag nga Cristo?” Mitubag silang tanan, “Ilansang siya sa krus!” 23Nangutana si Pilato kanila, “Ngano, unsa ba ang sala nga iyang nabuhat?” Apan gipakusgan pa gayod nilag singgit, “Ilansang siya sa krus!” 24Sa pagkakita ni Pilato nga wala na siyay mahimo kay basin masamok ang mga tawo, nagpakuha siya ug tubig ug nanghunaw siya atubangan sa mga tawo. Miingon siya, “Wala akoy kalabotan sa kamatayon niini nga tawo. Inyo kanang tulubagon!” 25Mitubag ang mga tawo, “Kami ug ang among mga anak mao ang manubag sa iyang kamatayon!” 26Unya gibuhian ni Pilato si Barabas. Apan si Jesus iyang gipalatos ug gitugyan ngadto sa iyang mga sundalo aron ilansang sa krus.

Gibugalbugalan sa mga Sundalo si Jesus

(Mar. 15:16-20; Juan 19:2-3)

27Unya gidala sa mga sundalo si Jesus sulod sa palasyo sa gobernador, ug nagtigom didto kaniya ang tibuok batalyon sa mga sundalo. 28Gihuboan nila siya ug gisul-oban ug kapa nga pulahon. 29Ug unya nagbuhat silag korona nga tunokon ug gibutang nila kini sa ulo ni Jesus. Gipakuptan nila sa iyang tuo nga kamot ang kahoy isip iyang baston. Unya nagluhod-luhod sila sa iyang atubangan sa pagbugalbugal kaniya. Miingon sila, “Malungtarong kinabuhi alang sa Mahal nga Hari sa mga Judio!” 30Giluwaan nila siya ug gikuha ang gikuptan niyang kahoy ug gibunal-bunalan ang iyang ulo. 31Human sa ilang pagbugalbugal, gihubo nila ang kapa ug gisul-oban nila siya pag-usab sa iyang bisti. Unya gidala nila siya sa gawas aron ilansang sa krus.

Gilansang si Jesus sa Krus

(Mar. 15:21-32; Luc. 23:26-43; Juan 19:17-27)

32Sa dihang pagawas pa lang sila sa siyudad, may natagboan sila nga tawo nga ginganlag Simon nga taga-Cyrene. Gipugos nila siya sa pagpas-an sa krus ni Jesus. 33Sa pag-abot nila sa lugar nga gitawag ug Golgota (nga buot ipasabot lugar sa bagol-bagol),27:33 lugar sa bagol-bagol: posible lugar nga morag bagol-bagol sa tawo o tungod tingali kay daghan ang gipamatay didto. 34gihatagan nila si Jesus ug bino nga may sagol nga pait. Apan sa pagtilaw niya niini, wala niya imna.

35Unya gilansang nila siya sa krus, ug gibahin-bahin nila ang iyang mga bisti pinaagi sa pagripa. 36Human niadto nanglingkod sila ug nagbantay kaniya. 37Diha sa ibabaw sa iyang ulo nagbutang sila ug karatula. Gisulat nila didto ang sumbong batok kaniya nga nagaingon, “Mao kini si Jesus, ang Hari sa mga Judio.” 38May duha usab didto ka tulisan nga gilansang uban kang Jesus. Ang usa dapit sa tuo ni Jesus ug ang usa sa wala.

39Ang mga tawo nga nangagi didto nagpanglingo nga nanginsulto ug nagbugalbugal kang Jesus. 40Miingon sila, “Ikaw nga nagaingon nga gub-on mo ang templo, ug sulod sa tulo ka adlaw patindogon mo pag-usab, luwasa ang imong kaugalingon! Kon ikaw ang Anak sa Dios, kanaog diha sa krus!” 41Sa samang pamaagi nagbugalbugal usab ang kadagkoan sa mga pari, mga magtutudlo sa Kasugoan, ug mga pangulo sa mga Judio. 42Miingon sila, “Giluwas niya ang uban, apan dili siya makaluwas sa iyang kaugalingon! Dili ba hari kuno siya sa Israel? Kon makakanaog siya sa krus, motuo kita kaniya. 43Miingon siya nga nagsalig siya sa Dios. Nan, tan-awon nato kon luwason ba siya sa Dios, kay matod niya Anak kuno siya sa Dios!” 44Ug sama usab niana ang pagbiaybiay kaniya sa mga tulisan nga gilansang uban kaniya.

Ang Pagkamatay ni Jesus

(Mar. 15:33-41; Luc. 23:44-49; Juan 19:28-30)

45Gikan sa alas 12 sa udto, mingitngit ang kalibotan sulod sa tulo ka oras. 46Pagka-alas tres sa hapon misinggit si Jesus sa makusog, “Eli, Eli, lema sabactani?”—nga ang buot ipasabot, “Dios ko, Dios ko, nganong gipasagdan mo ako?” 47Ang uban nga nagtindog didto nga nakadungog sa iyang pagsinggit miingon, “Gitawag niya si Elias!” 48May usa ka tawo didto nga midagan ug mikuha ug espongha. Gituslob niya kini sa aslom nga bino ug gibutang niya sa tumoy sa kahoy ug gipataas ngadto sa baba ni Jesus aron iyang masupsop. 49Apan ang uban miingon, “Pasagdi siya! Tan-awon nato kon moabot ba si Elias aron sa pagluwas kaniya.” 50Misinggit pag-usab si Jesus sa makusog ug diha-diha nabugto ang iyang gininhawa.

51Sa mao usab nga oras, napikas ang tabil sulod sa templo sa Jerusalem gikan sa ibabaw paubos. Milinog, ug ang mga bato nangabuak, 52bisan ang mga lubnganan nangaabli. Daghang patay na nga katawhan sa Dios ang nangabanhaw. 53Human mabanhaw si Jesus, nanggawas sila sa ilang mga lubnganan ug nangadto sila sa balaan nga siyudad sa Jerusalem ug daghan nga mga tawo ang nakakita kanila.

54Ang kapitan ug ang iyang kauban nga mga sundalo nga nagbantay kang Jesus nahadlok gayod sa dihang nabati nila ang paglinog ug sa dihang nakita nila ang nahitabo. Miingon sila, “Tinuod gayod diay nga Anak siya sa Dios!” 55Didto sa layo dunay daghang mga babaye nga nanglantaw sa nahitabo. Kini sila ang nagsunod ug nagaatiman kang Jesus gikan pa sa Galilea. 56Kauban nila si Maria nga taga-Magdala, si Maria nga inahan ni Santiago ug ni Jose, ug ang asawa ni Zebede.

Ang Paglubong kang Jesus

(Mar. 15:42-47; Luc. 23:50-56; Juan 19:38-42)

57Nianang pagkahapon may miabot nga usa ka adunahan nga tawo nga taga-Arimatea. Jose ang iyang ngalan ug tinun-an usab siya ni Jesus. 58Giadtoan niya si Pilato ug gipangayo ang patayng lawas ni Jesus. Unya mimando si Pilato nga ihatag kini kang Jose. 59Gikuha ni Jose ang patayng lawas ni Jesus ug gibuliboran niya sa bag-ong panapton nga puti. 60May bag-o nga lubnganan si Jose nga gikabhang didto sa bakilid nga iyang gipabuhat alang sa iyang kaugalingon. Didto niya gipahimutang ang patayng lawas ni Jesus. Unya giligid niya ang dako nga bato aron sa pagsira sa pultahan sa lubnganan. Human niini milakaw siya. 61Nagpabilin didto si Maria nga taga-Magdala ug ang usa pa gayod ka Maria. Nanglingkod sila nga nagaatubang sa lubnganan.

Gipaguwardyahan ang Lubnganan

62Sa sunod nga adlaw, adlaw kadto nga Sabado, miadto ang kadagkoan sa mga pari ug ang mga Pariseo kang Pilato. 63Miingon sila, “Halangdon nga Gobernador, nahinumdom kami nga sa buhi pa kadtong tigpahisalaag, miingon siya nga mabanhaw kuno siya paglabay sa tulo ka adlaw. 64Busa maayo tingali nga imong pabantayan ang iyang lubnganan sulod sa tulo ka adlaw, kay basin kon kawaton sa iyang mga tinun-an ang iyang patayng lawas ug unya ipanugilon nila sa mga tawo nga nabanhaw siya. Ug kon mahitabo kini, ang ilang pagpanglimbong mahimong mas daotan pa kaysa una.” 65Miingon si Pilato kanila, “May mga guwardya kamo. Lakaw, pabantayi ninyo sumala sa inyong nahibaloan.” 66Busa nangadto sila sa lubnganan, ug gibutangan nila ug timaan ang sira sa lubnganan aron mahibaloan nila kon may moabli niini. Unya gipaguwardyahan nila kini.