Planer om å drepe Jesus
1Da Jesus hadde avsluttet denne talen, sa han til disiplene: 2”Som dere vet, begynner påskehøytiden26:2 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. om to dager. Da skal jeg, Menneskesønnen26:2 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., bli utlevert og spikret fast til et kors.”
3I mens samlet øversteprestene og folkets ledere seg i palasset til øverstepresten Kaifas 4for å diskutere hvordan de i hemmelighet kunne arrestere Jesus og drepe han. 5”Men”, sa de til hverandre, ”ikke under selve påskehøytiden, for da kan det lede til oppløp og demonstrasjoner.”
En kvinne salver Jesus med kostbar olje
6Jesus var en dag i Betania for å hilse på Simon, som før hadde vært spedalsk. 7Mens de satt sammen og spiste, kom en kvinne bort til Jesus med en flaske kostbar olje, som hun helte over hodet hans.
8-9Disiplene ble opprørt og sa: ”Hvilket sløseri med pengene! Oljen er jo verd en formue. Hun kunne heller ha solgt den og gitt pengene til de fattige!”
10Jesus merket hva de snakket om og sa: ”Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige kommer dere alltid til å ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha hos dere særlig lenge til. 12Ved å helle denne oljen over meg har hun forberedt begravelsen min. 13Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir gjort kjent, vil de også fortelle om dette som hun gjorde. På den måten vil alltid historien huske henne.”
Judas bestemmer seg for å forråde Jesus
14Etter denne hendelsen gikk Judas Iskariot, en av Jesus sine tolv disipler, til øversteprestene 15og spurte: ”Hvor mye vil dere betale meg dersom jeg overgir Jesus til dere?” Øversteprestene ga ham da 30 sølvmynter. 16Fra da av søkte Judas etter en passende anledning til å forråde Jesus.
Disiplene forbereder påskemåltidet
17På den første dagen i påskehøytiden26:17 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid. Jødene spiser under påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær. kom disiplene og spurte Jesus: ”Hvor vil du at vi skal ordne med påskemåltidet?”
18Jesus svarte: ”Gå inn i Jerusalem og let opp en spesiell mann og si til ham: ’Vår Mester sier: Den tiden Gud har bestemt for meg, har nå kommet. Nå vil jeg spise påskemåltidet i ditt hus sammen med disiplene mine.’ ” 19Disiplene hans gjorde da som han hadde sagt, og ordnet med påskemåltidet der.
Jesus og disiplene spiser det siste måltidet
20Da kvelden kom, slo Jesus og disiplene hans seg ned ved bordet. 21Mens de spiste, sa han: ”Jeg skal si som sannheten er: En av dere kommer til å forråde meg.”
22Da ble de svært bedrøvet, og en etter en spurte de: ”Det er vel ikke jeg, Herre?”
23Han svarte: ”Den som dypper sitt brød i fatet sammen med meg, han er det.26:23 Se Salmenes bok 41:10. 24For jeg, Menneskesønnen26:24 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., må dø, akkurat som Gud har forutsagt i Skriften26:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. Men ulykken skal ramme det menneske som forråder meg. Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var blitt født.”
25Da spurte Judas, han som skulle forråde ham: ”Mester, det er vel ikke meg du mener?” Jesus svarte: ”Du har selv sagt det.”
26Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for det, brøt det i biter, ga det til disiplene og sa: ”Ta dette og spis, for dette er kroppen min.” 27Etterpå tok han et beger vin, takket Gud, ga begeret til dem og sa: ”Drikk av dette alle sammen, 28for dette er blodet mitt, som bekrefter den nye pakten mellom Gud og mennesker. Mitt blod skal bli ofret slik at mange kan få tilgivelse for syndene sine. 29Jeg forsikrer dere at fra og med nå av skal jeg ikke drikke vin igjen, før den dagen min Far i himmelen regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.26:29 På gresk: når jeg drikker den nye vinen med dere i min Fars rike.”
Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham
30Da de til slutt hadde sunget lovsangen26:30 Ved slutten av påskemåltidet sang de alltid Salmenes bok 115–118. sammen, gikk de ut til Oljeberget.
31Der sa Jesus til dem: ”I natt kommer dere alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften26:31 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
’Jeg skal drepe gjeteren,
og sauene i flokken skal bli spredd.’26:31 Se Sakarja 13:7.
32Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå foran dere til Galilea og treffe dere der.”
33Peter innvendte og sa: ”Selv om alle andre forlater deg, så skal aldri jeg gjøre det.” 34Men Jesus sa til ham: ”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale i morgen tidlig, skal du tre ganger ha fornektet at du kjenner meg.”
35Da sa Peter: ”Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Og alle de andre disiplene sa det samme.
Jesus ber i Getsemane
36Deretter gikk Jesus med disiplene til et sted som ble kalt Getsemane. Der sa han til dem: ”Sett dere her mens jeg går et stykke bort og ber.” 37Han tok bare med seg Peter og Sebedeus sine to sønner, som het Jakob og Johannes.
Jesus ble nå grepet av fortvilelse og dødsangst. 38Han sa til dem: ”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.” 39Så gikk han litt lengre bort, kastet seg ned på jorden og ba: ”Far i himmelen, om det er mulig, så la meg slippe de lidelsene som venter. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
40Etter en tid gikk han tilbake til sine tre disipler og fant dem sovende. Da sa han til Peter: ”Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time for min skyld? 41Våk og be, så ikke fristelsene skal vinne seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
42Så gikk han fra dem og ba samme bønnen for andre gangen: ”Far i himmelen, dersom det er mulig, så la meg slippe lidelsene som venter, men la din vilje skje, ikke min.”
43Da han kom tilbake til disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne. 44Han lot de derfor være, gikk bort og ba for tredje gangen med de samme ordene.
45Så gikk han tilbake til disiplene og sa: ”Ja, dere sover og hviler dere fortsatt. Men nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen26:45 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal bli utlevert til onde mennesker. 46Reis dere opp, nå går vi herfra! Her kommer han som skal forråde meg.”
Jesus blir forrådt og arrestert
47Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere. 48Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt: ”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.” 49Judas gikk rett bort til Jesus og sa: ”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.
50Jesus svarte: ”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.
51En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten. 52Men Jesus sa til ham: ”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold. 53Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det? 54Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften26:54 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”
55Så vendte Jesus seg til flokken og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg. 56Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene,26:56 Profetenes skrifter finnes i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. skal bli virkelighet.26:56 Se Sakarja 13:7.”
I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet.
Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet
57-58De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde26:57-58 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.
59Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet26:59 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden. 60-61Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for.
Til slutt presterte to menn å fortelle: ”Vi har hørt denne mannen si: ’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’ ”
62Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus: ”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?” 63Men Jesus tidde.
Da sa øverstepresten: ”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”
64Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen26:64 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.26:64 Se Salmenes bok 110:1 og Daniel 7:13. Den som sitter på Guds høyre side deler hans makt og regjerer sammen med ham.”
65Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte. 66Hvilken dom skal han få?”
De ropte tilbake: ”Han må dø!”
67De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa: 68”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
69Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa: ”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!” 70Peter protesterte for alle og sa: ”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”
71Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han. ”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem. 72Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa: ”Jeg kjenner ikke denne mannen.”
73Etter en stund kom noen bort til ham og sa: ”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.” 74Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig: ”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.
75Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt: ”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.
Gũciirĩra Kũũraga Jesũ
126:1 Math 7:28Rĩrĩa Jesũ aarĩkirie kuuga maũndũ macio mothe-rĩ, akĩĩra arutwo ake atĩrĩ, 226:2 Joh 11:55“O ta ũrĩa mũũĩ, Gĩathĩ kĩa Bathaka gĩtigairie matukũ meerĩ gĩkinye, nake Mũrũ wa Mũndũ nĩakaneanwo nĩgeetha aambwo mũtĩ-igũrũ.”
326:3 Thab 2:2; Joh 11:47-53Hĩndĩ ĩyo athĩnjĩri-Ngai arĩa anene na athuuri a kĩrĩndĩ makĩgomana kwa mũthĩnjĩri-Ngai ũrĩa mũnene, wetagwo Kaiafa, 426:4 Math 12:14nĩguo maciire ũrĩa mangĩnyiitithia Jesũ na njĩra ya wara, na mamũũragithie. 526:5 Math 27:24No makiuga atĩrĩ, “Tũtingĩmũnyiita hĩndĩ ya Gĩathĩ, nĩguo andũ matikarute haaro.”
Jesũ Gũitĩrĩrio Maguta Bethania
626:6 Math 21:17Na rĩrĩ, hĩndĩ ĩmwe Jesũ aarĩ Bethania, mũciĩ wa mũndũ wetagwo Simoni ũrĩa warĩ na mũrimũ wa mangũ, 7na mũndũ-wa-nja warĩ na cuba ya maguta ma goro mũno na manungi wega, agĩũka kũrĩ Jesũ, akĩmũitĩrĩria maguta mũtwe arĩ metha-inĩ akĩrĩa.
8Rĩrĩa arutwo moonire ũguo, makĩrakara, makĩũrania atĩrĩ, “Ũitangi ũyũ nĩ wakĩ? 9Maguta macio manungi wega nĩmangĩendio goro na mbeeca icio iheo athĩĩni.”
10Nake Jesũ aamenya ũguo, akĩmooria atĩrĩ, “Mũrathĩĩnia mũndũ-wa-nja ũyũ nĩkĩ? We nĩanjĩka ũndũ mwega. 1126:11 Gũcook 15:11Arĩa athĩĩni mũrĩkoragwo nao hĩndĩ ciothe, no niĩ-rĩ, mũtirĩkoragwo na niĩ hĩndĩ ciothe. 1226:12 Joh 19:40Hĩndĩ ĩrĩa aitĩrĩirie mwĩrĩ wakwa maguta macio manungi wega, eekire ũguo nĩgeetha aathagathage ũrĩa ngaathikwo. 13Ngũmwĩra atĩrĩ na ma, kũrĩa guothe Ũhoro-ũyũ-Mwega ũkaahunjio thĩinĩ wa thĩ yothe-rĩ, ũndũ ũcio eeka nĩũkeeragwo andũ nĩgeetha aririkanagwo.”
Judasi Gwĩtĩkĩra Gũkunyanĩra Jesũ
14Hĩndĩ ĩyo ũmwe wa acio ikũmi na eerĩ, ũrĩa wetagwo Judasi Mũisikariota, agĩthiĩ kũrĩ athĩnjĩri-Ngai arĩa anene, 1526:15 Zek 11:12akĩmooria atĩrĩ, “Nĩ kĩĩ mũkũũhe ingĩmũneana kũrĩ inyuĩ?” Nao makĩmũtarĩra icunjĩ cia betha mĩrongo ĩtatũ, makĩmũnengera. 16Kuuma hĩndĩ ĩyo Judasi akĩambĩrĩria gũcaria mweke wa kũmũneana.
Gĩathĩ kĩa Bathaka
1726:17 Thaam 12:18-20; Gũcook 16:5-8Mũthenya wa mbere wa kwambĩrĩria kũrĩa Mĩgate ĩrĩa ĩtarĩ Mĩĩkĩre Ndawa ya Kũimbia-rĩ, arutwo magĩthiĩ kũrĩ Jesũ makĩmũũria atĩrĩ, “Ũkwenda tũkahaarĩrie irio cia Bathaka kũ?”
18Nake akĩmacookeria atĩrĩ, “Thiĩi itũũra-inĩ kũrĩ mũndũ mũna mũmwĩre atĩrĩ, ‘Mũrutani oiga atĩrĩ: Ihinda rĩakwa rĩrĩa rĩtuĩtwo rĩrĩ hakuhĩ. Ngũrĩĩra irio cia Bathaka nyũmba gwaku tũrĩ na arutwo akwa.’ ” 19Nĩ ũndũ ũcio arutwo magĩĩka o ũrĩa Jesũ aamathĩte, na makĩhaarĩria irio cia Bathaka.
20Gwakinya hwaĩ-inĩ-rĩ, Jesũ agĩikara metha-inĩ ya irio hamwe na arutwo ake acio ikũmi na eerĩ. 21Na rĩrĩa maarĩĩaga, akiuga atĩrĩ, “Ngũmwĩra atĩrĩ na ma, ũmwe wanyu nĩekũngunyanĩra.”
22Nao makĩnyiitwo nĩ kĩeha mũno, makĩambĩrĩria kũmũũria o mũndũ atĩrĩ, “Mwathani, ti-itherũ nĩ niĩ?”
2326:23 Joh 13:18Jesũ akĩmacookeria atĩrĩ, “Ũrĩa waikanĩria guoko na niĩ mbakũri-inĩ nĩwe ũrĩngunyanĩra. 2426:24 Isa 53; Mar 9:12; Luk 24:25-27Mũrũ wa Mũndũ nĩegũthiĩ o ta ũrĩa ũhoro wake wandĩkĩtwo. No mũndũ ũrĩa ũgũkunyanĩra Mũrũ wa Mũndũ kaĩ arĩ na haaro-ĩ! Nĩ kaba mũndũ ũcio atangĩaciarirwo.”
2526:25 Math 10:4Hĩndĩ ĩyo Judasi, ũrĩa mũmũkunyanĩri, akiuga atĩrĩ, “Rabii, ti-itherũ nĩ niĩ?”
Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Ĩĩ, nĩwe.”
26Na rĩrĩa maarĩĩaga, Jesũ akĩoya mũgate, agĩcookia ngaatho, akĩwenyũranga, akĩhe arutwo ake, akĩmeera atĩrĩ, “Oyai mũrĩe; ũyũ nĩ mwĩrĩ wakwa.”
2726:27 1Akor 10:16Agĩcooka akĩoya gĩkombe, agĩcookia ngaatho, akĩmanengera, akĩmeera atĩrĩ, “Nyuanĩrai inyuothe. 2826:28 Ahib 9:20; Math 20:28Ĩno nĩyo thakame yakwa ya kĩrĩkanĩro, ĩrĩa ĩgũitwo nĩ ũndũ wa andũ aingĩ nĩ ũndũ wa kũrekanĩrwo kwa mehia. 29Ngũmwĩra atĩrĩ, ndikũnyua rĩngĩ ndibei ya maciaro ma mũthabibũ kuuma rĩu nginya mũthenya ũrĩa ngaamĩnyuanĩra na inyuĩ ĩrĩ njerũ ũthamaki-inĩ wa Baba.”
3026:30 Math 21:1Na maarĩkia kũina rwĩmbo-rĩ, makiumagara magĩthiĩ Kĩrĩma-inĩ kĩa Mĩtamaiyũ.
Jesũ Kuuga ũrĩa Petero Akaamũkaana
3126:31 Zek 13:7; Joh 16:32Ningĩ Jesũ agĩcooka akĩmeera atĩrĩ, “Ũtukũ wa ũmũthĩ inyuothe nĩmũrĩĩndirika nĩgũkorwo nĩ kwandĩkĩtwo atĩrĩ:
“ ‘Nĩngaringa mũrĩithi,
nacio ngʼondu cia rũũru ihurunjũke.’
3226:32 Math 28:7, 10No ndariũkio-rĩ, nĩngamũtongoria gũthiĩ Galili.”
33No Petero akĩmũcookeria atĩrĩ, “O na arĩa angĩ othe mangĩgũtirika, niĩ ndigagũtirika.”
3426:34 Joh 13:38Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Ngũkwĩra atĩrĩ na ma, ũmũthĩ, ũtukũ o ũyũ ngũkũ ĩtanakũga, ũrĩkorwo ũngaanĩte maita matatũ.”
3526:35 Joh 13:37No Petero akiuga atĩrĩ, “O na angĩkorwo nĩgũkua ndĩkuanĩra nawe, niĩ ndingĩgũkaana.” Nao arutwo arĩa angĩ othe makiuga o ũguo.
Mũgũnda wa Gethisemane
36Ningĩ Jesũ agĩcooka agĩthiĩ na arutwo ake handũ heetagwo Gethisemane, akĩmeera atĩrĩ, “Ikarai haha, na niĩ thiĩ haarĩa ngahooe.” 37Agĩthiĩ na Petero, na ariũ arĩa eerĩ a Zebedi, nake akĩambĩrĩria kũigua kĩeha na gũthĩĩnĩka ngoro. 3826:38 Joh 12:27Agĩcooka akĩmeera atĩrĩ, “Ngoro yakwa ĩrĩ na kĩeha mũno, o hakuhĩ gũkua. Ikarai haha mwĩiguĩte hamwe na niĩ.”
3926:39 Math 20:22; Joh 6:38Agĩthiiathiia, agĩturumithia ũthiũ thĩ, akĩhooya, akiuga atĩrĩ, “Baba, kũngĩhoteka-rĩ, njehereria gĩkombe gĩkĩ. No ti ũrĩa niĩ ngwenda, no nĩ ũrĩa wee ũkwenda.”
4026:40 Math 26:38Hĩndĩ ĩyo agĩcooka kũrĩ arutwo ake, agĩkora makomete, akĩũria Petero atĩrĩ, “Mũtingĩhota gũikara ithaa rĩmwe mwĩiguĩte hamwe na niĩ? 41Mwĩhũgei na mũhooe nĩguo mũtikagwe magerio-inĩ. Ngoro nĩyenda, no mwĩrĩ ndũrĩ na hinya.”
42Jesũ agĩthiĩ riita rĩa keerĩ, akĩhooya, akiuga atĩrĩ, “Baba, angĩkorwo gũtingĩhoteka njehererio gĩkombe gĩkĩ itakĩnyuĩrĩire-rĩ, wendi waku ũrohingio.”
43Aacooka rĩngĩ akĩmakora makomete, tondũ nĩmahĩtĩtwo nĩ toro. 44Nĩ ũndũ ũcio akĩmatiga, agĩthiĩ, akĩhooya rĩngĩ riita rĩa gatatũ, akiuga ciugo o ro icio.
45Ningĩ agĩcooka kũrĩ arutwo akĩmooria atĩrĩ, “O na rĩu mũrĩ o toro mũhurũkĩte? Atĩrĩrĩ, ihinda rĩ hakuhĩ, na Mũrũ wa Mũndũ nĩakunyanĩirwo moko-inĩ ma andũ ehia. 46Ũkĩrai, tũthiĩ! Ũrĩa ũkũngunyanĩra nĩarooka!”
Jesũ Kũnyiitwo
4726:47 Math 10:4O akĩaragia-rĩ, Judasi, ũmwe wa arutwo arĩa ikũmi na eerĩ, agĩkinya. Ookire na gĩkundi kĩnene kĩa andũ, marĩ na hiũ cia njora na njũgũma, matũmĩtwo nĩ athĩnjĩri-Ngai arĩa anene na athuuri a kĩama. 48Na rĩrĩ, ũcio wamũkunyanĩire nĩamaheete kĩmenyithia gĩkĩ: “Ũrĩa ndĩmumunya, ũcio nĩwe, mũnyiitei.” 4926:49 Math 26:25Nake Judasi agĩthiĩ harĩ Jesũ o rĩmwe, akĩmwĩra atĩrĩ, “Rabii, ũrĩ mũhoro!” na akĩmũmumunya.
5026:50 Math 20:13; Math 22:12Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Mũrata wakwa, ĩka ũrĩa ũũkire gwĩka.”
Nao andũ acio makĩmũguthũkĩra, makĩmũnyiita. 5126:51 Luk 22:36, 38; Joh 18:10Na rĩrĩ, mũndũ ũmwe wa arĩa maarĩ na Jesũ agĩcomora rũhiũ rwake rwa njora, agĩtinia gũtũ kwa ndungata ya mũthĩnjĩri-Ngai ũrĩa mũnene.
5226:52 Kĩam 9:6; Kũg 13:10Nake Jesũ akĩmwĩra atĩrĩ, “Cookia rũhiũ rwaku njora nĩgũkorwo arĩa othe macomoraga rũhiũ makaaniinwo na rũhiũ. 5326:53 2Ath 6:17; Dan 7:10Kana ũgwĩciiria ndingĩhota kũhooya Baba, na o rĩmwe andũmĩre araika makĩria ya mbũtũ ikũmi na igĩrĩ? 5426:54 Math 26:24No rĩrĩ, Maandĩko mangĩkĩhinga atĩa marĩa moigĩte atĩ ũndũ ũyũ no nginya ũhinge na njĩra ĩno?”
55Hĩndĩ ĩyo Jesũ akĩũria kĩrĩndĩ kĩu atĩrĩ, “Kaĩ ndĩ mũtongoria wa akararia a watho, atĩ nĩkĩo muoka mũũnyiite mũrĩ na hiũ cia njora na njũgũma? O mũthenya ndĩrakoragwo hekarũ-inĩ ngĩrutana, na mũtingĩĩnyiita. 56No ũndũ ũyũ wothe wĩkĩkĩĩte nĩguo ũhoro ũrĩa waandĩkĩtwo nĩ anabii ũhinge.” Nao arutwo othe makĩmũtiganĩria, makĩũra.
Jesũ Gũtwarwo Kĩama-inĩ kĩa Ayahudi
57Nao acio maanyiitire Jesũ makĩmũtwara gwa Kaiafa, mũthĩnjĩri-Ngai ũrĩa mũnene, kũrĩa arutani a watho na athuuri moonganĩte. 5826:58 Joh 18:15; Mar 15:16Nowe Petero akĩmũrũmĩrĩra arĩ haraaya, o nginya agĩkinya nja ya kwa mũthĩnjĩri-Ngai ũcio mũnene. Agĩtoonya agĩikarania na arangĩri nĩguo amenye ũrĩa ũhoro ũgũthiĩ.
59Na rĩrĩ, athĩnjĩri-Ngai arĩa anene na Kĩama kĩrĩa Kĩnene gĩothe nĩmacarĩrĩirie ũira wa maheeni nĩguo mamũũragithie. 6026:60 Thab 27:12; 35:11; Gũcook 19:15No makĩaga ũira ta ũcio, o na gũkorwo andũ aingĩ nĩmarutĩte ũira wa maheeni.
Thuutha-inĩ andũ eerĩ makĩrũgama, 6126:61 Joh 2:19makiuga atĩrĩ, “Mũndũ ũyũ nĩoigire atĩrĩ, ‘No hote gũtharia hekarũ ya Ngai, na ndĩmĩake rĩngĩ na mĩthenya ĩtatũ.’ ”
62Ningĩ mũthĩnjĩri-Ngai ũrĩa mũnene akĩrũgama, akĩũria Jesũ atĩrĩ, “Kaĩ wee ũtarĩ na ũndũ ũgũtũcookeria? Nĩ ũhoro ũrĩkũ ũyũ ũrathitangĩrwo?” 6326:63 Alaw 5:1No Jesũ agĩkira ki.
Mũthĩnjĩri-Ngai ũrĩa mũnene akĩmwĩra atĩrĩ, “Ndakwĩhĩtithia na Ngai ũrĩa wĩ muoyo: Twĩre kana wee nĩwe Kristũ, Mũrũ wa Ngai.”
6426:64 Math 27:11; Kũg 1:7Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Ĩĩ, wee nĩwoiga, no ngũmwĩra atĩrĩ, inyuĩ inyuothe nĩmũkona Mũrũ wa Mũndũ aikarĩte guoko-inĩ kwa ũrĩo kwa Ũrĩa-ũrĩ-Hinya, agĩũka arĩ igũrũ rĩa matu.”
65Hĩndĩ ĩyo mũthĩnjĩri-Ngai ũcio mũnene agĩtembũranga nguo ciake, akiuga atĩrĩ, “Nĩaruma Ngai! Tũgũkĩbatario nĩ aira angĩ aakĩ? Atĩrĩrĩ, inyuĩ nĩmweiguĩra akĩruma Ngai. 6626:66 Alaw 24:16; Joh 19:7Mũgwĩciiria atĩa?”
Magĩcookia atĩrĩ, “Aagĩrĩirwo nĩ kũũragwo.”
6726:67 Math 16:21Magĩcooka makĩmũtuĩra mata ũthiũ, na makĩmũhũũra na ngundi. Angĩ makĩmũhũũra na hĩ, 6826:68 Luk 22:63-65makĩmwĩra atĩrĩ, “Wee Kristũ, tũrathĩre ũhoro ũtwĩre, nũũ wakũgũtha!”
Petero Gũkaana Jesũ
69Na rĩrĩ, Petero aikarĩte nja, nake mũirĩtu warĩ ndungata akĩmũkora, akĩmwĩra atĩrĩ, “O nawe uuma hamwe na Jesũ ũcio wa Galili.”
70Nowe agĩkaana ũhoro ũcio mbere yao othe, akiuga atĩrĩ, “Niĩ ndiũĩ ũrĩa ũroiga.”
71Ningĩ akiumagara, agĩthiĩ kĩhingo-inĩ, harĩa mũirĩtu ũngĩ aamuonire, akĩĩra andũ arĩa maarĩ hau atĩrĩ, “Mũndũ ũyũ moima na Jesũ wa Nazarethi.”
72Agĩkaana ũhoro ũcio o rĩngĩ, na akĩĩhĩta, akiuga atĩrĩ, “Niĩ ndiũĩ mũndũ ũcio!”
73Thuutha wa kahinda kanini, arĩa maarũgamĩte hau magĩthiĩ harĩ Petero, makĩmwĩra atĩrĩ, “Ti-itherũ wee ũrĩ ũmwe wao, tondũ mwarĩrie waku nĩũrakumbũra.”
74Nake akĩambĩrĩria kwĩhĩta, akiuga atĩrĩ, “Niĩ mũndũ ũcio ndimũũĩ!”
Kahinda o kau ngũkũ ĩgĩkũga. 7526:75 Math 26:34; Joh 13:38Nake Petero akĩririkana ũhoro ũrĩa Jesũ aamwĩrĩte atĩrĩ, “Ngũkũ ĩtanakũga, ũrĩkorwo ũngaanĩte maita matatũ.” Akiuma nja, akĩrĩra mũno.
