En Levende Bok

Matteus 22:1-46

Fortellingen om bryllupsfesten

1Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:22:2 På gresk: Himmelriket ligner… En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’

5Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.

7Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’

10Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.

12’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.22:12 Den som innbød til bryllup, forsynte sannsynligvis gjestene med bryllupskledning iblant, og særlig i et slikt tilfelle som her da gjestene kom rett fra gaten. Mannen hadde altså ringeaktet verten ved å nekte å ta imot de klærne han ble tilbudt.

13Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

15Fariseerne22:15 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere22:16 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han ville gjøre opprør mot romerne., og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”

18Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”

21”Keiserens”, svarte de.

”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

22Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

23Samme dagen kom noen av saddukeerne22:23 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’22:24 Se Femte Mosebok 25:5-6. 25Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27Så døde også kvinnen til slutt. 28Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”

29Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften22:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. eller kjenner Guds kraft. 30Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.22:32 Se Andre Mosebok 3:6. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.22:32 Gud snakket om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de hadde vært døde i hundrevis av år.

33Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

34Da fariseerne22:34 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne22:34 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder., samlet de seg. 35En av dem, en skriftlærd22:35 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven22:36 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.?”

37Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’22:37 Se Femte Mosebok 6:5. 38Dette er det første budet og også det viktigste. 39Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’22:39 Se Tredje Mosebok 19:18. 40Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.22:40 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.

Er Messias en etterkommer av kong David?

41Mens fariseerne22:41 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”

De svarte: ”Han er etterkommer av kong David22:42 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen..”

43”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:

44’Gud sa til min Herre:

Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,

til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’22:44 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer i sammen med ham.

45Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

46Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 22:1-46

Bodaman cayashcacunahuan chʼimbapurashpa yuyachishca parlomi

1Jesusca, parlocunallahuantaj ashtahuan yuyachishpami, paicunataca cutintaj cashna rimarca: 2«Jahua pacha Dios mandacunca, shuj jatun mandaj paipaj churita caźarachishpa, bodata ruracuj shinami. 3Chai mandajca, bodaman shamuchun cayashcacunata pushamuchunmi, paipaj runacunata cacharca. Ashtahuanpish chai cayashcacunaca, mana shamushun nircacunachu. 4Paicuna mana shamushun nijpica, mandajca cutin paipaj shujtaj runacunatami cashna nishpa cacharca: “Chai cayashcacunata cashna nigrichij: ‘Micunaca, ñamari tucui yanushca tiyacun. Huirayashca huagracunata, ovejacunatamari lluchuchircani. Tucuimi ña allichishca. Bodaman shamupaichij’ nishpa cayamugrichij” nircami. 5Cutin cayaj cachajpipish, cayashcacunaca mana shamushun nircacunachu. Ashtahuanpish, shujcunaca chagraman, shujcunaca cʼatunamanmi rircacuna. 6Cutin shujcunacarin jatun mandaj cayaj cachashcacunata japishpa, macashpa huañuchircacunami. 7Chashna rurajpica jatun mandajca achcatami pʼiñarirca. Cashna pʼiñarishpami chai huañuchijcunata huañuchichun, paicunapaj pueblotapish rupachichun, paipaj soldadocunata cacharca. 8Chashna rurashca qʼuipami jatun mandajca, paipaj runacunata cashna nirca: “Ñuca churi caźarana bodapajca, tucuimi ña allichishca. Cayashcacunaca, paicunallatajmi mana shamuipaj cashcata ricuchishca. 9Chaimanta cunanca, jatun ñancuna tupanacunman richij. Chaicunapi, pi ricurijta cai bodaman pushamugrichij” nishpami cacharca. 10Chai runacunaca ñancunaman rishpa, chaipi tucui ricurijcunata, allicunatapish mana allicunatapishmi bodaman tandachircacuna. Boda huasipi jundajtami pushamurcacuna.

11Jatun mandajca yaicushpa, tucui shamushcacunata ricushpaca, shuj runataca manapish bodaman yaicunapaj churanata churashca tiyacujtami ricurca. 12Chai runataca jatun mandajca: “Riqui, amigo. ¿Ima nishpataj canca, bodaman shamunapaj churanata mana churashpa, caiman shamurcanguiari?” nishpami tapurca. Shina tapujpica, chai runaca imata mana ni tucurcachu. 13Chaimantami jatun mandajca, paipaj servijcunataca cashna nirca: “Cai runataca chaquita, maquita huatashpa, canlla amsaman shitaichij. Chaipica huacangami, quirupish caniringami” nirca. 14Cayashcacunaca achcacunami, agllashcacunatajca ashallami» nircami.

Cesarman cuna impuestomantami tapushca

(Mar 12:13-17; Luc 20:20-26)

15Chai qʼuipami fariseocunaca, Jesustaca imata panda cutichijpica, chaillahuantaj juchachishun ninacurcacuna. 16Chaita yuyashpami Jesuspajmanca, paicunapaj yachacujcunamantapish, Herodesta catijcunamantapish shujcunata cacharcacuna. Paicunami cashna nircacuna:

—Yachachij, canca imatapish cashcatami yachachinata munangui. Taita Dios munashca shina alli causachunmi, tucuicunata alli yachachingui. Chashna cashpami, pita mana manchashpa, mana ñahuita ricushpalla, tucuicunata alli yachachingui. 17Ñucanchijman shuj yuyaillata cui: ¿Mandashcapica, Cesarman impuestota cunalla ninchu imatagari, ima ninguitaj?— nishpami tapurcacuna.

18Shina tapujpi Jesusca, millai shunguhuan tapucushcata yachashpami, paicunataca cashna nirca:

—Mishqui shimi, jayaj shungucuna, ¿ima nishpataj ñucataca chashna tapushpa umaj shamunguichij? 19Impuestota cuna cullquita ñucaman ricuchichij— nijpi, shuj denario cullquitami ricuchircacuna.

20Chaita ricuchijpimi Jesusca:

—¿Pipaj ñahui, pipaj shutitaj cai cullquipica tiyacunri?— nishpa tapurca.

21Paicuna:

—Cesarpajmi— nijpimi Jesusca:

—Shinashpaca, Cesarpajtaca paiman cuichij, Taita Diospajtaca Taita Diosman cuichij— nirca.

22Chashna nijta uyashpaca, mancharinacushpa chaimanta rircallacunami.

Saduceocunami causarinamanta tapushcacuna

(Mar 12:18-27; Luc 20:27-40)

23Chai punllallatajmi, huañushcacuna causarinata mana crij saduceocunaca, Jesusta tapungapaj shamurcacuna. 24Paicunaca cashnami nircacuna:

—Yachachij, caita uyahuai: Moisesmari cashna yachachishca: “Shuj runa manaraj huahuata charishpa huañujpica, paipaj huarmihuanca paipaj huauquillataj caźarashpa, huauquipaj randi huahuacunata charichun” nishcami. 25Ñucanchij llajtapica, canchis huauquindijmari causarcacuna. Chaicunamanta punta huauqui caźarashpaca, manaraj huahuacunayuj cashpami huañurca. Saquirij huarmihuanca, qʼuipa huauquimi caźararca. 26Qʼuipa huauquipish, huahuata manaraj charishpami huañurca. Chaipaj cati huauqui caźarashpapish, chashnallatajmi huañurca. Tucui canchis huauquindijcunami, chashnallataj tucurca. 27Tucuicunapaj catica, chai huarmipish huañurcami. 28Huañushcacuna causari punllapica, ¿maijanpaj huarmishi canga? Tucui canchistajmari, chai huarmihuan caźararcacuna— nircacunami.

29Shina nijpi, Jesusca cashnami nirca:

—Cancunaca, Dios Quillcachishcapi ima nishcatapish, Taita Dios tucuita rurai tucushcatapish mana yachashpami pandaricunguichij. 30Huañushcacuna causari punllapica mana caźarangacunachu, mana caźarachingacunapishchu. Ashtahuanpish, jahua pacha Diospaj angelcuna shinami canga. 31Huañushcacuna causarinamanta Taita Diosllataj cancunaman huillashcataca, ¿manachu ricurcanguichij imatagari? Paica cashnami nirca: 32“Ñucaca Abrahampaj, Isaacpaj, Jacobopaj Diosmi cani” nishcami. Paica mana huañushcacunapaj Dioschu, causajcunapaj Diosmi— nircami.

33Jesús chashna yachachishcata uyashpaca, gentecunaca achcatami mancharircacuna.

‘Mandashcacunaca, ¿maijantaj tucuita yalli?’ nishpami tapushcacuna

(Mar 12:28-34)

34Saduceocunata Jesús pingachishcata uyashpami, fariseocunaca paicunapura tandanacurcacuna. 35Paicunapuramanta shujca, Mandashcacuna ima shinalla cajta yachajmi carca. Paimi Jesusta pandachisha nishpa, cashna tapurca:

36—Yachachij, Mandashcapica, ¿maijan mandashcataj tucuita yallica?— nishpa tapurca.

37Chashna tapujpi, Jesusca cashnami nirca:

—“Canta Mandaj Diosta cambaj tucui shunguhuan, tucui almahuan, tucui yuyaihuan cʼuyangui” ninmi. 38Cai mandashcami, tucui mandashcacunamanta yalli. 39Cai mandashcapaj cati caj mandashcapish, caiman rijchajllatajmi. Chaipish: “Can quiquinta cʼuyarij shinallataj shujtajcunatapish cʼuyangui” ninmi. 40Cai ishqui mandashcacunatami Mandashcapish, Dios ima nishcata huillajcuna huillashcapish catin— nircami.

¿Cristotaca pipaj Churi cashcatataj yuyanguichij?

(Mar 12:35-37; Luc 20:41-44)

41Fariseocuna chaipi tandanacushca cajpirajmi, Jesusca paicunataca cashna tapurca:

42—Cristomantaca, ¿imatataj yuyanguichij? ¿Pipaj Churi cashcatataj yuyanguichij?— nijpi paicunaca:

—Davidpaj Churimi— nircacuna.

43Shina nijpimi Jesusca, cashna nirca:

—Shinashpaca, ¿ima nishpataj Davidca, Diospaj Espíritu yuyaita cujpi Cristotaca: “Ñucata Mandaj” nircari? Davidllatajmi cashnapish nirca:

44“Mandaj Diosca, ñucata Mandajtaca:

Canta pʼiñajcunata cambaj chaqui sarunapi ñuca churangacama,

ñuca alli ladopi tiyacuilla” nircami.

45Davidllataj Paitaca: “Ñucata Mandaj” nijpica, ¿ima shinataj Cristoca, Davidpaj churi cangari?— nircami.

46Jesús chashna nijpica, pipish imata mana ni tucurcachu. Chai punllamantami, cutinca ña mana imata tapurcacuna.