En Levende Bok

Matteus 22:1-46

Fortellingen om bryllupsfesten

1Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:22:2 På gresk: Himmelriket ligner… En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’

5Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.

7Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’

10Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.

12’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.22:12 Den som innbød til bryllup, forsynte sannsynligvis gjestene med bryllupskledning iblant, og særlig i et slikt tilfelle som her da gjestene kom rett fra gaten. Mannen hadde altså ringeaktet verten ved å nekte å ta imot de klærne han ble tilbudt.

13Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

15Fariseerne22:15 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere22:16 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han ville gjøre opprør mot romerne., og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”

18Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”

21”Keiserens”, svarte de.

”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

22Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

23Samme dagen kom noen av saddukeerne22:23 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’22:24 Se Femte Mosebok 25:5-6. 25Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27Så døde også kvinnen til slutt. 28Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”

29Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften22:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. eller kjenner Guds kraft. 30Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.22:32 Se Andre Mosebok 3:6. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.22:32 Gud snakket om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de hadde vært døde i hundrevis av år.

33Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

34Da fariseerne22:34 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne22:34 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder., samlet de seg. 35En av dem, en skriftlærd22:35 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven22:36 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.?”

37Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’22:37 Se Femte Mosebok 6:5. 38Dette er det første budet og også det viktigste. 39Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’22:39 Se Tredje Mosebok 19:18. 40Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.22:40 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.

Er Messias en etterkommer av kong David?

41Mens fariseerne22:41 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”

De svarte: ”Han er etterkommer av kong David22:42 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen..”

43”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:

44’Gud sa til min Herre:

Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,

til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’22:44 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer i sammen med ham.

45Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

46Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

Ang Pulong Sang Dios

Mateo 22:1-46

Ang Paanggid Parte sa Punsyon

(Luc. 14:15-24)

1Nagtudlo liwat si Jesus sa ila paagi sa paanggid. 2Nagsiling siya, “Ang paghari sang Dios22:2 Dios: Tan-awa ang footnote sa 3:2. mapaanggid sa sini nga estorya: May isa ka hari nga nagpreparar sang punsyon para sa kasal sang iya anak nga lalaki. 3Ginsugo niya ang iya mga suluguon nga tawgon na ang mga tawo nga iya ginpang-imbitar. Pero ang mga inimbitar indi magtambong. 4Ginsugo naman niya ang iban pa gid nga mga suluguon. Siling niya, ‘Silingon ninyo ang mga ginpang-imbitar nga naihaw ko na ang mga baka kag ang iban nga mga sapat nga akon ginpatambok kag preparado na ang pagkaon. Gani magkadto na sila diri kag magpamunsyon.’ 5Pero ang mga tawo nga ginpang-imbitar wala nagsapak. Ang isa nagkadto sa iya uma, kag ang isa sa iya negosyo. 6Ang iban iya, gindakop nila ang mga ginsugo sang hari, ginpasipalahan nila kag ginpatay. 7Gani naakig gid ang hari. Ginsugo niya ang iya mga soldado nga pamatyon ang nagpamatay sang iya mga suluguon kag sunugon ang ila banwa. 8Dayon gintawag niya ang iya mga suluguon kag nagsiling, ‘Preparado na ang punsyon sa kasal sang akon anak, ugaling ang mga ginpang-imbitar indi takos. 9Gani kadto na lang kamo sa mga karsada nga may madamo nga nagaagi kag imbitara ninyo ang tanan nga inyo masugata.’ 10Naglakat ang mga suluguon kag nagkadto sa mga karsada, kag ang tanan nga ila nasugata, maayo ukon malain man, ginpang-imbitar nila. Kag napuno sang tawo ang kalan-an sa punsyon.

11“Sang ulihi nagsulod ang hari kay gusto niya nga makita ang mga bisita. May nakita siya didto nga isa ka tawo nga wala nakailis sang bayo nga para sa punsyon. 12Gani nagsiling ang hari sa iya, ‘Amigo, ngaa nakasulod ka diri nga wala nakasuksok sang bayo nga para sa punsyon?’ Pero ang tawo wala gid nagtingog kay wala siya sang isabat. 13Dayon nagsiling ang hari sa iya mga suluguon, ‘Gapusa ninyo ang iya kamot kag tiil kag ihaboy didto sa guwa sa madulom. Didto magahibi siya kag magabagrot ang iya ngipon.22:13 magabagrot ang iya ngipon: siguro tungod sa kaakig ukon kasakit.’ ” 14Pagkatapos nagsiling si Jesus, “Madamo ang ginaimbitar nga magpasakop sa paghari sang Dios, pero diutay lang ang mga ginapili nga masakop.”

Ang Pamangkot Parte sa Pagbayad sang Buhis

(Mar. 12:13-17; Luc. 20:20-26)

15Naghalin ang mga Pariseo kag nagplano sila kon paano nila madakop si Jesus paagi sa iya ginapanghambal. 16Dayon ginsugo nila ang iban sang ila mga sumulunod kag ang pila ka miyembro sang partido ni Herodes. Nagpamangkot sila kay Jesus, “Manunudlo, nahibaluan namon nga matuod ang imo ginasugid. Ginatudlo mo ang kamatuoran parte sa kabubut-on sang Dios sa mga tawo. Kag wala ka nagapadala-dala sa mga tawo bisan sin-o pa sila. 17Ano bala sa imo, husto bala nga kita nga mga Judio magbayad sang buhis sa Emperador sang Roma22:17 Emperador sang Roma: sa literal, Cesar. Tan-awa ang kahulugan sang pulong nga “Emperador” sa Lista sang mga Pulong sa likod. ukon indi?” 18Pero nahibaluan ni Jesus ang ila malain nga tinutuyo, gani nagsiling siya sa ila, “Mga hipokrito! Ngaa bala ginatilawan ninyo ako nga dakpon paagi sa sini nga pamangkot? 19Abi pakitai ninyo ako sang kuwarta nga ginagamit sa pagbayad sang buhis.” Kag ginpakita nila ang kuwarta.22:19 kuwarta: sa literal, denarius, nga kuwarta sang mga Romano. 20Nagsiling si Jesus sa ila, “Kay sin-o bala ini hitsura kag ngalan?” 21Nagsabat sila, “Iya sang Emperador.” Gani nagsiling si Jesus sa ila, “Ti kundi ihatag ninyo sa Emperador ang iya sang Emperador, kag sa Dios ang iya sang Dios.” 22Pagkabati nila sang sabat ni Jesus natingala gid sila. Gani ginbayaan na lang nila siya.

Ang Pamangkot Parte sa Pagkabanhaw

(Mar. 12:18-27; Luc. 20:27-40)

23Sa amo man nga adlaw may mga Saduceo nga nagpalapit kay Jesus. (Ini nga mga tawo wala nagapati nga may pagkabanhaw.) Nagpamangkot sila, 24“Manunudlo, nagsiling si Moises nga kon mapatay ang lalaki nga wala sila bata sang iya asawa, dapat ang iya utod ang magpangasawa sa nabalo agod makapabata siya para sa iya utod nga napatay.22:24 Deu. 25:5. 25Karon, may pito diri anay ka mag-ulutod nga lalaki. Ang kamagulangan nagpangasawa, kag napatay nga wala sing bata. Gani ang balo ginpangasawa sang madason nga utod. 26Ini siya napatay man nga wala sila sang bata. Gani ang balo ginpangasawa naman sang ikatlo kag amo man ang natabo sa iya kag sa tanan nga mag-ulutod hasta sa ikapito. 27Sang ulihi ang babayi napatay man. 28Karon, kon mag-abot na ang pagkabanhaw, kay sin-o gid siya asawa sang pito ka mag-ulutod, kay sila tanan nagpangasawa sa iya?”

29Nagsiling si Jesus sa ila, “Sala gid kamo, tungod nga wala kamo nakaintiendi sang Kasulatan kag sang gahom sang Dios. 30Sa adlaw sang pagkabanhaw, ang mga tawo indi na mag-asawahay tungod nga pareho na sila sang mga anghel sa langit. 31Kon parte sa pagkabanhaw, wala bala ninyo mabasahi sa Kasulatan ang ginsiling sang Dios sa inyo nga 32‘Ako ang Dios ni Abraham, Isaac, kag Jacob’?22:32 Exo. 3:6 Ti buhi sila, kay ang Dios indi Dios sang mga patay kundi Dios sang mga buhi.” 33Pagkabati sadto sang mga tawo natingala gid sila sang iya pagpanudlo.

Ang Labing Importante nga Sugo

(Mar. 12:28-34; Luc. 10:25-28)

34Pagkabati sang mga Pariseo nga ang mga Saduceo wala gid sing may mahimo kay Jesus, nagtipon sila liwat kag nagpalapit sa iya. 35Isa sang mga manunudlo sang Kasuguan ang nagpamangkot kay Jesus sa pagtilaw22:35 pagtilaw: ukon, pagdakop-dakop. sa iya. 36Siling niya, “Manunudlo, ano gid bala ang labing importante nga sugo sa Kasuguan?” 37Nagsabat si Jesus sa iya, “ ‘Higugmaon mo ang Ginoo nga imo Dios sa bug-os mo nga tagipusuon, sa bug-os mo nga kalag, kag sa bug-os mo nga hunahuna.’22:37 Deu. 6:5. 38Amo ini ang labing importante nga sugo sa tanan. 39Kag ang ikaduha nga labing importante pareho man sini, ‘Higugmaon mo ang imo isigkatawo pareho sang paghigugma mo sa imo kaugalingon.’22:39 Lev. 19:18. 40Ang bug-os nga Kasuguan ni Moises kag ang mga sinulatan sang mga propeta napasad sa sining duha ka sugo.”

Ang Pamangkot Parte sa Cristo

(Mar. 12:35-37; Luc. 20:41-44)

41Sa wala pa nagbululag ang mga Pariseo, nagpamangkot si Jesus sa ila, 42“Ano bala ang inyo pagkilala sa Cristo? Kay sin-o bala siya kaliwat?” Nagsabat sila, “Kay David.” 43Dayon nagsiling si Jesus sa ila, “Kon kaliwat lang siya ni David, ngaa si David nga gintuytuyan sang Espiritu Santo nagtawag sa iya nga Ginoo? Kay nagsiling siya,

44‘Nagsiling ang Ginoo sa akon Ginoo,

Pungko diri sa akon tuo

hasta mapaidalom ko sa imo ang imo mga kaaway.’22:44 Salmo 110:1.

45Kon gintawag siya ni David nga iya Ginoo, paano bala nga siya kaliwat lang ni David?” 46Wala gid sing may nakasabat kay Jesus sa iya pamangkot. Halin sadto wala na gid sing may nangahas nga magpamangkot sa iya.