Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
1Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien 2og sa: ”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit. 3Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si: ’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”
4Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:
5”Si til innbyggerne i Jerusalem21:5 På gresk: Sions datter. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.:
’Se, kongen deres kommer til dere,
ydmyk og ridende på et esel,
ja, på en eselfole!’ ”21:5 Se Sakarja 9:9.
6De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem. 7De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen. 8Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.21:8 Eselet var et symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og kappene var en kongelig hyllest. 9Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:
”Vi hyller deg21:9 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”. du som skal arve kong Davids trone!21:9 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
Vi ærer deg du som er sendt av Herren!21:9 På gresk: Velsignet er han som kommer i Herrens navn. Ordene er fra Salmenes bok 118:25-26.
Alle i himmelen hyller deg!”
10I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: ”Hvem er han?”
11Folkemassen svarte: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
Jesus renser templet
12Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.21:12 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt som offer i templet. 13Han sa til dem:
”Gud har sagt i Skriften21:13 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”21:13 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
14Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem. 15Da øversteprestene og de skriftlærde21:15 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”21:15 På gresk: Velsignet er han som kommer i Herrens navn. Se Salmenes bok 118:25., ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”
16”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:
’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!21:16 Se Salmenes bok 8:3. Jesus forklarer her at salmen i Salmenes bok handler om ham, at han er Gud.’ ”
17Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst
18Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten. 19Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.21:19 Dette treet hadde fått sine blad uvanlig tidlig. Et tre med frodige blad burde også ha båret frukt. Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.
20Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
21Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det. 22Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
De religiøse lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag
23Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
24”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, ”dersom dere først svarer på et annet spørsmål. 25Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?”
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham. 26Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” 27Til slutt svarte de unnvikende: ”Vi vet ikke.”
Da sa Jesus til dem: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Bildet om de to sønnene
28”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus. ”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: ’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’ 29’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel. 30Litt etter sa faren til den andre: ’Gå ut, du også’, og han svarte: ’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri. 31Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?”
De svarte: ”Den første naturligvis.”
Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: ”Jeg forsikrer dere at tollere21:31 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle. og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk,21:31 På gresk: komme til Guds rike. men ikke dere. 32Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården sin
33”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus. ”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.
34Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans. 35Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
36Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem. 37Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: ’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’
38Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ 39De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”
40”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.
41Øversteprestene og lederne i folket svarte: ”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”
42Da sa Jesus til dem: ”Har dere aldri lest det som står i Skriften21:42 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
har blitt selve hjørnesteinen.
Herren har valgt den ut,
og den er perfekt i våre øyne!’21:42 Se Salmenes bok 118:22-23. Jesus forklarer på nytt at profetiene om Messias, den lovede kongen, i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, handler om ham.
43Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.21:43 På gresk: Guds rike skal bli overtatt fra dere. 44Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.21:44 Se Daniel 2:34 og Jesaja 8:14-15.”
45Da øversteprestene og fariseerne21:45 Fariseerne var et religiøst parti bant jødene. hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om. 46Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
1And when they drew nigh unto Jerusalem, and were come to Bethphage, unto the mount of Olives, then sent Jesus two disciples, 2Saying unto them, Go into the village over against you, and straightway ye shall find an ass tied, and a colt with her: loose them, and bring them unto me. 3And if any man say ought unto you, ye shall say, The Lord hath need of them; and straightway he will send them. 4All this was done, that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, saying, 5Tell ye the daughter of Sion, Behold, thy King cometh unto thee, meek, and sitting upon an ass, and a colt the foal of an ass. 6And the disciples went, and did as Jesus commanded them, 7And brought the ass, and the colt, and put on them their clothes, and they set him thereon. 8And a very great multitude spread their garments in the way; others cut down branches from the trees, and strawed them in the way. 9And the multitudes that went before, and that followed, cried, saying, Hosanna to the Son of David: Blessed is he that cometh in the name of the Lord; Hosanna in the highest. 10And when he was come into Jerusalem, all the city was moved, saying, Who is this? 11And the multitude said, This is Jesus the prophet of Nazareth of Galilee.
12¶ And Jesus went into the temple of God, and cast out all them that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the moneychangers, and the seats of them that sold doves, 13And said unto them, It is written, My house shall be called the house of prayer; but ye have made it a den of thieves. 14And the blind and the lame came to him in the temple; and he healed them. 15And when the chief priests and scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying in the temple, and saying, Hosanna to the Son of David; they were sore displeased, 16And said unto him, Hearest thou what these say? And Jesus saith unto them, Yea; have ye never read, Out of the mouth of babes and sucklings thou hast perfected praise?
17¶ And he left them, and went out of the city into Bethany; and he lodged there. 18Now in the morning as he returned into the city, he hungered. 19And when he saw a fig tree in the way, he came to it, and found nothing thereon, but leaves only, and said unto it, Let no fruit grow on thee henceforward for ever. And presently the fig tree withered away. 20And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How soon is the fig tree withered away! 21Jesus answered and said unto them, Verily I say unto you, If ye have faith, and doubt not, ye shall not only do this which is done to the fig tree, but also if ye shall say unto this mountain, Be thou removed, and be thou cast into the sea; it shall be done. 22And all things, whatsoever ye shall ask in prayer, believing, ye shall receive.
23¶ And when he was come into the temple, the chief priests and the elders of the people came unto him as he was teaching, and said, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority? 24And Jesus answered and said unto them, I also will ask you one thing, which if ye tell me, I in like wise will tell you by what authority I do these things. 25The baptism of John, whence was it? from heaven, or of men? And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say unto us, Why did ye not then believe him? 26But if we shall say, Of men; we fear the people; for all hold John as a prophet. 27And they answered Jesus, and said, We cannot tell. And he said unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.
28¶ But what think ye? A certain man had two sons; and he came to the first, and said, Son, go work to day in my vineyard. 29He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went. 30And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not. 31Whether of them twain did the will of his father? They say unto him, The first. Jesus saith unto them, Verily I say unto you, That the publicans and the harlots go into the kingdom of God before you. 32For John came unto you in the way of righteousness, and ye believed him not: but the publicans and the harlots believed him: and ye, when ye had seen it, repented not afterward, that ye might believe him.
33¶ Hear another parable: There was a certain householder, which planted a vineyard, and hedged it round about, and digged a winepress in it, and built a tower, and let it out to husbandmen, and went into a far country: 34And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it. 35And the husbandmen took his servants, and beat one, and killed another, and stoned another. 36Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise. 37But last of all he sent unto them his son, saying, They will reverence my son. 38But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance. 39And they caught him, and cast him out of the vineyard, and slew him. 40When the lord therefore of the vineyard cometh, what will he do unto those husbandmen? 41They say unto him, He will miserably destroy those wicked men, and will let out his vineyard unto other husbandmen, which shall render him the fruits in their seasons. 42Jesus saith unto them, Did ye never read in the scriptures, The stone which the builders rejected, the same is become the head of the corner: this is the Lord’s doing, and it is marvellous in our eyes? 43Therefore say I unto you, The kingdom of God shall be taken from you, and given to a nation bringing forth the fruits thereof. 44And whosoever shall fall on this stone shall be broken: but on whomsoever it shall fall, it will grind him to powder. 45And when the chief priests and Pharisees had heard his parables, they perceived that he spake of them. 46But when they sought to lay hands on him, they feared the multitude, because they took him for a prophet.
