Fortellingen om arbeiderne i vingården
1Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:20:1 På gresk: Himmelriket ligner nemlig… En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. 2Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn20:2 På gresk: en daglønn på en denar. Det var den normale daglønnen., og arbeiderne gikk til vingården.
3Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. 4Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. 5Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
6Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
7’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.
’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
8Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. 9De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. 10Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
11-12Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
13’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? 14Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. 15Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ 16Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø
17Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
18”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen20:18 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde20:18 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. De skal dømme meg til døden 19og overgi meg til de romerske myndighetene20:19 På gresk: hedningene. Det var jødene sin måte å beskrive fremmed folk på.. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje20:19 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Jakob og Johannes vil ha hedersplassene
20Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
21”Hva vil du?” undret han.
Hun svarte: ”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”20:21 På gresk: sitte på høyre og venstre siden av deg i ditt rike. Å sitte på høyre og venstre side innebar også en maktposisjon. 22Men Jesus sa: ”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte: ”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”
23Da sa Jesus til dem: ”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
24Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt. 25Men Jesus samlet dem og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem. 26Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener. 27Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave. 28Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen20:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
Jesus helbreder to blinde utenfor Jeriko
29På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
30Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,20:30 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med oss!”
31Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
32Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte: ”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
33”Herre”, sa de, ”at vi kan få se!”
34Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
The Story of the Workers in the Vineyard
1“The kingdom of heaven is like a man who owned land. He went out early in the morning to hire workers for his vineyard. 2He agreed to give them the usual pay for a day’s work. Then he sent them into his vineyard.
3“About nine o’clock in the morning he went out again. He saw others standing in the market doing nothing. 4He told them, ‘You also go and work in my vineyard. I’ll pay you what is right.’ 5So they went.
“He went out again about noon and at three o’clock and did the same thing. 6About five o’clock he went out and found still others standing around. He asked them, ‘Why have you been standing here all day long doing nothing?’
7“ ‘Because no one has hired us,’ they answered.
“He said to them, ‘You also go and work in my vineyard.’
8“When evening came, the owner of the vineyard spoke to the person who was in charge of the workers. He said, ‘Call the workers and give them their pay. Begin with the last ones I hired. Then go on to the first ones.’
9“The workers who were hired about five o’clock came. Each received the usual day’s pay. 10So when those who were hired first came, they expected to receive more. But each of them also received the usual day’s pay. 11When they received it, they began to complain about the owner. 12‘These people who were hired last worked only one hour,’ they said. ‘You have paid them the same as us. We have done most of the work and have been in the hot sun all day.’
13“The owner answered one of them. ‘Friend,’ he said, ‘I’m being fair to you. Didn’t you agree to work for the usual day’s pay? 14Take your money and go. I want to give the one I hired last the same pay I gave you. 15Don’t I have the right to do what I want with my own money? Do you feel cheated because I gave so freely to the others?’
16“So those who are last will be first. And those who are first will be last.”
Jesus Speaks a Third Time About His Coming Death
17Jesus was going up to Jerusalem. On the way, he took his 12 disciples to one side to talk to them. 18“We are going up to Jerusalem,” he said. “The Son of Man will be handed over to the chief priests and the teachers of the law. They will sentence him to death. 19Then they will hand him over to the Gentiles. The people will make fun of him and whip him. They will nail him to a cross. On the third day, he will rise from the dead!”
A Mother Asks a Favor of Jesus
20The mother of Zebedee’s sons came to Jesus. Her sons came with her. Getting on her knees, she asked a favor of him.
21“What do you want?” Jesus asked.
She said, “Promise me that one of my two sons may sit at your right hand in your kingdom. Promise that the other one may sit at your left hand.”
22“You don’t know what you’re asking for,” Jesus said to them. “Can you drink the cup of suffering I am going to drink?”
“We can,” they answered.
23Jesus said to them, “You will certainly drink from my cup. But it is not for me to say who will sit at my right or left hand. These places belong to those my Father has prepared them for.”
24The other ten disciples heard about this. They became angry at the two brothers. 25Jesus called them together. He said, “You know about the rulers of the Gentiles. They hold power over their people. Their high officials order them around. 26Don’t be like that. Instead, anyone who wants to be important among you must be your servant. 27And anyone who wants to be first must be your slave. 28Be like the Son of Man. He did not come to be served. Instead, he came to serve others. He came to give his life as the price for setting many people free.”
Two Blind Men Receive Their Sight
29Jesus and his disciples were leaving Jericho. A large crowd followed him. 30Two blind men were sitting by the side of the road. They heard that Jesus was going by. So they shouted, “Lord! Son of David! Have mercy on us!”
31The crowd commanded them to stop. They told them to be quiet. But the two men shouted even louder, “Lord! Son of David! Have mercy on us!”
32Jesus stopped and called out to them. “What do you want me to do for you?” he asked.
33“Lord,” they answered, “we want to be able to see.”
34Jesus felt deep concern for them. He touched their eyes. Right away they could see. And they followed him.
