Jesus taler om ekteskap og skilsmisse
1Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea. 2Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.
3Noen fariseere19:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte: ”Anser du at en mann19:3 Det var bare mennene som hadde rett å ta ut skilsmisse. har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”
4”Leser dere ikke Skriften19:4 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.?” svarte Jesus. ”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne,19:4 Se Første Mosebok 1:27 og 5:2. og 5at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.19:5 Se Første Mosebok 2:24. 6De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
7Da spurte de: ”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”19:7 Se Femte Mosebok 24:1.
8Jesus svarte: ”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av. 9Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.19:9 Etter som mannen ikke hadde rett å skille seg fra sin første kone, var han i Guds øyne fortsatt gift med henne.”
10Da sa disiplene: ”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”
11Men Jesus svarte: ”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud. 12Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud.19:12 På gresk: for himmelrikets skyld. Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”
Jesus ber for barna
13De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.
14Da sa Jesus: ”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.19:14 På gresk: himmelriket tilhører slike som dem.” 15Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.
Jesus snakker med en rik ung mann
16En ung mann kom og spurte Jesus: ”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?”
17”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus. ”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”
18”Hvilke av budene?” spurte mannen.
Jesus svarte: ” ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. 19Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ ”19:19 Se Andre Mosebok 20:12-16, Femte Mosebok 5:16-20 og Tredje Mosebok 19:18.
20”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen. ”Hva mer må jeg gjøre?”
21Jesus sa til ham: ”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.
23Da sa Jesus til disiplene: ”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.19:23 På gresk: komme inn i himmelriket. I v.24 ”komme inn i Guds rike”. 24Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
25Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
26Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”
27Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”
28”Ja”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen19:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer. 29Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv. 30Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
‘Ama shitanacuchun’ yachachishcami
(Mar 10:1-12; Luc 16:18)
1Chashna yachachishca qʼuipami Jesusca, Galileamantaca Jordán yacu chʼimbanij Judeapi caj llajtacunaman rirca. 2Pai chaiman chayajpi achcacuna catijpimi, Jesusca ungushcacunata alliyachirca.
3Huaquin Fariseocuna Jesuspajman shamushpaca, juchachingaraicumi:
—Mandashcapica, shuj huarmi imapi mana alli cajpica, paipaj cusaca, ¿shitachunlla ninchu?— nishpa tapurcacuna.
4Jesusca, cashnami cutichirca:
—Diosca, callaripi tucuita rurashpaca, “Cʼarita huarmitami rurarca” nishcataca, ¿manachu Dios Quillcachishcapica ricushcanguichij? 5Diosca caitapishmi nirca: “Chaimantami cʼarica yaya mamamanta chʼicanyashpa, paipaj huarmihuan tandanacushpa causanga. Caźarashpaca cʼaripish, huarmipish shuj aichallami tucun” nircami. 6Chashnaca cusandij huarmindijca shujllami, mana ishquichu. Taita Dios chashna tandachishcataca, runaca ama chʼicanyachichun nishcami— nircami.
7Chashna nijpimi fariseocunaca, cashna nircacuna:
—Shinashpaca, ¿ima nishpataj Moisesca maijanpish huarmita shitasha nishpaca, firmata cuchun nircari?— nishpami tapurcacuna.
8Paicuna chashna nijpimi, Jesusca cashna nirca:
—Cancunallataj rumi shungu cashcamantami Moisesca, huarmita shitangapajca, firmata cuchunlla nirca. Callaripica, mana chashnachu carca. 9Shina cajpipish ñucaca cashnami nini: Maijanpish paipaj huarmi, manapish huainayajpi shitashpa shujtajhuan caźarajca, huainayanmi. Shinallataj cusa shitashca huarmihuan maijan caźarajpish, huainayanmi— nircami.
10Jesús chashna nijpimi, Paipaj yachacujcunaca:
—Caźarashcacuna mana shitanacunalla cajpica, mana caźarashpa causanami ashtahuan alli canman— nircacuna.
11Chashna nijpi Jesusca, cashnami nirca:
—Caitaca, mana tucuicuna chasquipajchu. Ashtahuanpish chashna canata Dios piman cushca cajpica, chaicunallami chasqui tucun. 12Maijan cʼaricunaca, huacharipachamantami capashca shina huacharin. Maijancunaca capashca cashcamantami, mana caźarai tucun. Cutin maijancunaca, jahua pacha Dios mandashcata rurasha nishpami, mana caźarancuna. Chashna cai tucunata chasqui tucuipaj cajcunaca chasquichijlla— nircami.
Jesusca huahuacunatami bendiciashca
(Mar 10:13-16; Luc 18:15-17)
13Chai qʼuipami, huahuacunapaj jahuapi maquita churashpa Diosta mañachun, maijan huahuacunataca Jesuspajman pushamurcacuna. Chai pushamujcunataca, yachacujcunami sinchita rimashpa jarcarcacuna.
14Chaita ricushpami, Jesusca cashna nirca:
—Huahuacuna ñucapajman shamuchun saquichij, ama jarcaichijchu. Jahua pacha Dios mandacunca, chashnacunapajmi— nircami.
15Jesusca, huahuacunapaj jahuapi maquita churashca qʼuipaca, chaimanta rircallami.
Charij mosomi Jesus-huan parlashca
(Mar 10:17-31; Luc 18:18-30)
16Ñapish shuj moso Jesuspajman shamushpaca:
—Alli Yachachij, ¿huiñai causaita charingapajca, imalla allitataj rurana cani?— nishpa tapurca.
17Shina tapujpimi, Jesusca cashna nirca:
—¿Ima nishpataj ñucataca alli ningui? Shujllami allica tiyan, Paica Taita Diosmi. Can huiñai causaita charisha nishpaca, Dios mandashcacunata rurangui— nircami.
18Chashna nijpi chai mosoca:
—Shinashpaca, ¿maijan mandashcacunatataj rurana cani?— nijpimi, Jesusca cashna nirca:
—Ama huañuchingui, ama huainayangui, ama shuhuangui, ama pita llullashpa juchachingui. 19Cambaj yaya mamata cʼuyangui. Shujtajcunatapish can quiquinta cʼuyarij shinallataj cʼuyangui— nircami.
20Chashna nijpi chai mosoca, cashnami nirca:
—Cai can nishcacunataca, huambramantapachamari tucuita rurashcani. ¿Ima shujtajtachu ashtahuan ruranaraj cani?— nircami.
21Shina nijpimi, Jesusca cashna nirca:
—Shinashpaca, tucuita pajtachishataj nishpaca, tucui can charishcacunata cʼatushpa, huajchacunaman cugri. Chashna rurashpaca jahua pachapica, achcatami charingui. Chai qʼuipaca, ñucata catilla— nircami.
22Shina nijpica chai mosoca, pai charishcacuna achca cashcamantaca, anchata nanarishpa, llaquilla rircallami.
23Chai moso chashna rijpica Jesusca, Paipaj yachacujcunataca cashnami nirca:
—Jahua pacha Dios mandacunmanca, achcata charijcunaca mana jahualla yaicungachu, chaica chashnatajmi. 24Caitapish huillanimi: Achcata charijcuna Dios mandacunman yaicunaca, shuj camellota auja rinrinpi pasachisha nicushcatapish yalli sinchimari— nircami.
25Chashna nijpi Jesuspaj yachacujcunaca, achcata mancharishpami:
—Shinashpaca, ¿pitaj quishpiri tucungari?— ninacurca.
26Chashna ninacucujpi Jesusca, paicunapaj ñahuita ricurashpami:
—Runacunaca, pipish quiquinllatajca mana quishpiri tucunchu. Ashtahuanpish Taita Diosca, tucuitamari rurai tucun— nirca.
27Chashna nijpi Pedroca, cashnami nirca:
—Riqui, ñucanchijca canta catingaraicumari tucuita saquishcanchij. Chaimantaca, ¿imatataj charishun?— nircami.
28Shina nijpi Jesusca, cashnami nirca:
—Dios tucuita mushujyachi punllami, Runa Aichayuj ñucaca achij nicuj sumaj tiyarinapi tiyarisha. Chai punllami ñucata catij cancunaca, chunga ishqui tiyarinapi tiyarishpa, chunga ishqui aillu israelcunata mandanguichij, chashnatajmi canga. 29Maijanpish ñucata catingaraicu paipaj huasita, huauquicunata, panicunata yaya mamata, huarmita, huahuacunata, allpacunata saquishpaca, patsaj cutihuan yallitami japinga, huiñai causaitapish chasquingami. 30Shina cajpipish achcacunami puntapi cajcunaca huashayangacuna, ashtahuanpish qʼuipalla cajcunami, puntapi cangacuna.
