En Levende Bok

Matteus 18:1-35

Jesus forklarer hvem som er størst

1Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.18:1 På gresk: størst i himmelriket. Også i v.4. I v.3 på gresk: aldri komme inn i himmelriket.

2Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem 3og sa: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk. 4Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk. 5Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.

Jesus advarer mot fristelse

6Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet. 7Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre. 8Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. 9Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold.18:9 Vi skal gjøre alt vi kan for å holde oss borte fra synden. Jesus bruker et dramatisk bildespråk. 10Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.18:10 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 11 Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt. Se Lukas sin fortelling om Jesus 19:10.

Bildet om sauen som gikk seg vill

12La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet? 13Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå. 14På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”

Om en troende har handlet galt

15Jesus fortsatte: ”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror. 16Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.18:16 Se Femte Mosebok 19:15. 17Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller18:17 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle. eller som en annen gudløs person. 18Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.18:18 Menighetens oppdrag var å forkynne for menneskene, at den som aksepterer den frelse Jesus gir, de får tilgivelse for syndene sine, mens de øvrige ikke blir tilgitt.

19Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen. 20For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”

Jesus underviser om tilgivelse

21Da kom Peter bort til ham og spurte: ”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”

22”Nei”, svarte Jesus. ”Du skal tilgi 70 ganger sju18:22 Sju var det fullkomne tallet. 70 ganger sju ganger var det samme som uendelig mange ganger. ganger!” Og så tilføyde han:

23”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen:18:23 På gresk: Himmelriket ligner… En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine. 24Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.18:24 På gresk: 10 000 talenter. Det var den største summen og høyeste valuta i datidens Midtøsten. 25Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.

26Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’

27Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.

28Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner18:28 På gresk: 100 denarer.. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.

29Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’

30Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.

31Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd. 32Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa: ’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det. 33Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’

34Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig. 35På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 18:1-35

¿Dios mandacunpica maijanshi ashtahuan alli nishca canga?

(Mar 9:33-37; Luc 9:46-48)

1Pedrohuan Jesús parlanacucujpirajmi, caishuj yachacujcuna Paipajman shamushpa, cashna nircacuna:

—Jahua pacha Dios mandacunpica, ¿ñucanchijca maijantaj ashtahuan alli nishca canchij?— nircacuna.

2Chashna tapujpi Jesusca, shuj huambrata cayashpa, paicunapaj chaupipi shayachishpami, cashna nirca:

3—Cancuna Diospajman cutirishpamari, huahuacuna shina tucuna canguichij. Mana chashna tucushpaca, jahua pacha Dios mandacunmanca mana yaicui tucunguichijchu, chashnami canga. 4Maijanpish cai huahua shina tucujmi, jahua pacha Dios mandacunpica, ashtahuan jatun nishca canga. 5Maijanpish ñuca shutipi cai huahua shina huahuata chasquijca, ñucatami chasquin. 6Ñucata crij, cai uchilla shinacunata juchapi urmachijtaca, cutana jatun rumita cungapi huatashpa, jatun cucha chaupipi shitanami alli canman. 7Cai pachapica, imapish ñitcachij millaicunaca, achcami tiyan. Chaica tiyanallatajmi. Chashna tiyajpipish, ñucata caticujpi ñitcachijcunaca, ¡ai, imachari tucunga! 8Chaimanta cambaj maqui, cambaj chaqui canta ima mana allita rurachisha nijpica, pʼitishpa canmanta anchuchishpa shitai. Ucu pacha mana huañuj ninapi ishqui maquindij, ishqui chaquindij shitashca canapaj randica, chulla maquillahuan, chulla chaquillahuanpish jahua pachapi causanaman rinami alli. 9Shinallataj cambaj ñahui ima mana allita rurachisha nijpica, surcushpa shitangui. Ucu pacha ninapi ishqui ñahuindijta shitashca canapaj randica, chulla ñahuillahuanpish jahua pachapi causanaman rinami alli.

Chingarishca ovejahuan chʼimbapurashpa yuyachishca parlomi

(Luc 15:3-7)

10Cai uchilla shinacunataca, pajta pitapish pʼiñashpa, mana ricushun ninguichijman. Cancunaman huillanimi: Caicunapaj angelcunaca, jahua pachapi caj ñuca Yayataca huiñaitami ñahui ñahui ricucun. 11Runa Aichayuj ñucaca, chingarishcacunata quishpichingapajmi shamurcani.

12¿Imatataj yuyanguichij? Maijan runa patsaj ovejata charijca, shuj chingarijpica, ¿imatashi ruranman? Paica iscun chunga iscun ovejata saquishpami, chai chingarishcata urcupi mashcanaman rinman. 13Chai chingarishca ovejata japishpaca, caishuj iscun chunga iscun mana chingarishca ovejacunamantapish yallimari cushicunman. 14Shinallataj jahua pachapi caj cancunapaj Yayapish, ‘Cai uchillacunamantaca shujllapish ama chingarishca canman’ yuyanmi.

Pi llaquichijpica chaitaraj allichichun mandashcami

(Luc 17:3)

15Maijan huauqui canta ima shinapish llaquichijpica, mana allita rurashcataca, paillahuan rimanacushpa yuyachingui. Can rimashcata pai uyajpica, canmi Diospajman tigrachingui. 16Canllahuan mana rimasha nijpica, shujta cashpa, ishquita cashpa pushashpa, cutin paipajman ringui. Paicunapaj ñaupajpi, paihuan imalla rimana cashcata rimangui. 17Can pushashcacuna rimashcatapish mana uyasha nijpica, crijcuna tandanacushcapi, pai ima rurashcataca huillangui. Chai tandanacushca crijcuna rimashcatapish mana uyasha nijpica, paitaca Diosta mana caźuj, millaillataj cashcata yuyaichij.

18Maijanta cai pachapi cancuna mana alli nijpica, jahua pachapipish mana alli nishcami canga. Shinallataj maijanta cai pachapi cancuna alli nijpica, jahua pachapipish alli nishcami canga, chashnatajmi canga.

19Caitapish huillanimi: Diosta mañangapajca, cai pachapi cancunapuramanta ishquillapish shujlla yuyai tucuichij. Chashna mañajpica, jahua pachapi caj ñuca Yayaca, cancuna mañashcata cungami. 20Ishquillapish, quimsallapish ñuca shutipi tandanacujpica, ñucaca paicunahuanmi cani— nircami.

21Chashna nijpimi, Pedroca cashna nirca:

—Apunchij Jesús, shuj huauqui ñucata ima mana allita rurajpica, ¿mashna cutitaj perdonana cani, canchis cuticamachu perdonasha?— nircami.

22Chashna nijpi Jesusca, cashnami nirca:

—Mana canchis cutillachu perdonai nini, ashtahuanpish, canchis chunga cutin canchiscamami perdonacunguilla nini.

Mana perdonasha nij runahuan chʼimbapurashca parlomi

23Jahua pacha Dios mandacunca, cai shinami: Shuj llajtata mandajca, paipaj runacunata cayashpami: Pai mingashca cullquita mashnata mirachishcata tapurca. 24Cullquicunata tapungapajca chunga huaranga talento cullquita tigrachina caj runatarajmi pushamurcacuna. 25Chai runa mana tigrachi tucujpimi, chai mandajca cashna nirca: “Pai mana tigrachi tucushca cullquita japingapaj cai runataca huarmindij, huahuacunandij, ima charishcacunandij cʼatugrichij” nircami. 26Chashna nijpica chai runaca, mandajpaj ñaupajpi, pambacama cumurishpami: “Apu, shuyapailla, amataj pʼiñaripaichu. Cambaj tucui cullquita tigrachipashallami” nirca. 27Chashna nijpi mandajca, chai runata llaquishpami: “Ama tigrachinguichu, saquinguilla” nishpa cacharca. 28Paita chashna cacharijpipish, paiman patsaj denariota manaraj tigrachij runahuanmi tuparca. Chai runataca: “Ñuca cullquita tigrachiari” nishpami, cungapi japishpa llapirca. 29Chashna rurajpica caishuj dibij runaca pambacama cumurishpami: “Shuyapailla, ama pʼiñaripaichu. Cambaj tucui cullquita tigrachipashallami” nirca. 30Chashna nijpipish mana saquisha nishpa chai runataca, tucui cullquita tigrachingacamami carcelpi churachirca. 31Chashna rurajta chai mandajta servij shujtaj runacuna ricushpaca, achcata llaquirishpami, chai runata ima shinalla llaquichishcata amoman huillagrircacuna. 32Chaita huillajpica mandajca, paiman dibij runata cayachishpami, cashna nirca: “¡Millai runa! Can ‘Shuyapai’ nijpica, ñucaca ‘Saquilla, ama tigrachinguichu’ nircanimari. 33Ñuca canta llaquishca shinallatajmi, canman asha cullquita mana tigrachij runatapish llaquina carcangui” nircami. 34Mandajca achcata pʼiñarishpa chashna nishpami, chai runataca paipaj cullquita tucui tigrachingacama macachun, macaj runacunaman curca.

35Cancunapaj huauquicunata cancuna mana tucui shunguhuan perdonajpica, jahua pacha ñuca Yayapish chai mandaj shinallatajmi cancunatapish ruranga— nircami.