En Levende Bok

Matteus 17:1-27

Jesus blir forandret på fjellet

1Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. 2Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. 3De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.17:3 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre. 4Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”

5Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”

6Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. 7Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” 8Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.

9På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen17:9 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har stått opp fra de døde.”

10Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde17:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”

11Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk. 12Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.” 13Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

14Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa: 15”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet. 16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”

17”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.” 18Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.

19Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

20”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”17:20 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 21 Men den slags Ånd kan ikke bli drevet ut om dere ikke ber og faster. Se Markus sin fortelling om Jesus 9:29.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

22Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen17:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal bli forrådt og utlevert til menneskene, 23og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje17:23 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen som noe skjer som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.

Peter og mynten i munnen på fisken

24Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”

25Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”

Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon17:25 Peter sitt navn var fra begynnelsen Simon, men Jesus ga han navnet Peter, som betyr ”fjellet”.? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”17:25 Kongene eller regentene på denne tiden forlangte først skatt fra folket i de okkuperte landene, ikke fra de som var innbyggere i sitt eget land.

26”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.

”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.17:26 Jesus bruker bildet av en konge og hans landsmenn, for å vise at disiplene tilhører Guds folk, mens de jødene som nekter å tro på ham, ikke gjør det. Se 21:43. 27”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”17:27 I Gennesaretsjøen finnes en fiskeart, Cichlidae, som beskytter sine unger ved å la dem svømme inn i sin egen munn. Hunnfisken samler iblant også opp ting som ligger på sjøbunnen.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 17:1-27

Jesusca achijllami ricurishca

(Mar 9:2-13; Luc 9:28-36)

1Chashna nishcamanta sujta punlla qʼuipami Jesusca Pedrota, Jacobota, Jacobopaj huauqui Juantapish, paicunallata shuj jatun urcuman pusharca. 2Jesusca chai urcupimi, paicunapaj ñaupajpi shujtajyarishpa ricurirca. Paipaj ñahuica inti shina lamyacujmi tucurca. Pai churarishcapish luz shina yurajllami ricurirca. 3Chaita ricucujpica ñapish Moisespish, Eliaspish Jesus-huan parlanacucuj ricurircallami. 4Chaita ricushpami Pedroca, Jesustaca:

—Apunchij Jesús, caipi saquirinaca allimari canga. Can ‘Rurai’ nijpica, cambaj shuj, Moisespaj shuj, Eliaspaj shuj, quimsa chugllacunata caipi rurashun— nircami.

5Pedro chashna nicujpirajmi, paicunapaj jahuataca shuj achij nicuj pʼuyu shamurca. Chai pʼuyumantaca: “Paica, ñuca cʼuyashca Churimi. Paillami ñucataca cushichin. Pai yachachishcata uyaichij” nishpa rimashcami uyarirca.

6Yachacujcuna chaita uyashpaca, achcata mancharishpami, cungurishpa, pambaman tupajta cumurircacuna. 7Chashna siricujpi Jesusca, paicunapajman shamushpa maquihuan tuparishpaca:

—Jatarichij, ama mancharichijchu— nircami.

8Chashna nijpi yachacujcuna huichilla ricushpaca, Jesusllatami chaipi ricurcacuna, caishujcunaca mana ricurircachu.

9Chai urcumanta tigramushpami, Jesusca Paihuan rij yachacujcunataca:

—Runa Aichayuj ñucaca, huañushcacunapaj chaupimanta causarishami. Chaicamaca, cancuna cunan ricushcataca, pajta piman huillanguichijman— nircami.

10Shina nijpi Jesuspaj yachacujcunaca:

—Mandashcata yachachijcunaca, ¿ima nishpataj ‘Eliasrajmi shamunga’ nincunari?— nishpami tapurcacuna.

11Chashna tapujpimi Jesusca, cashna nirca:

—Ari, Eliasrajmi shamunga. Pai shamushpaca, tucuitami allichinga. 12Shina cajpipish, cancunamanca huillanimi. Eliasca ñamari shamurca. Paitaca mana chasquircacunachu, ashtahuanpish paicunapaj shungu munashca shinami llaquichircacuna. Chashnallatajmi Runa Aichayuj ñucatapish llaquichingacuna— nircami.

13Jesús chashna nijpimi yachacujcunaca, Bautiźaj Juanmanta chashna nicushcata yuyarcacuna.

Jesusca supai japishca shuj huambratami alliyachishca

(Mar 9:14-29; Luc 9:37-43)

14Jesusca tandanacushca gentecunapajmanca, Paipaj yachacujcunandijmi chayamurca. Pai chayamujpimi ñapish shuj runaca cʼuchuyamushpa, Paipaj ñaupajpi cungurishpa, cashna nirca:

15—Apu, ñuca churita llaquipaiari. Uraticu tucushpamari, yallitaj llaquita apan. Tauca cutinmari ninapi yaicurin, yacupipish huashicun. 16Cambaj yachacujcunamanca, ñamari ñuca huahuataca ricuchircani. Paicunaca, manamari alliyachi tucurcacunachu— nircami.

17Shina nijpimi Jesusca cashna nirca:

—¡Mana crij, millai runacuna! ¿Maicamataj cancunahuan puricuchunlla ninguichij? ¿Maicamataj chashnalla catishpa, ñucata llaquichigringuichij? Chai huambrata caiman pushamuichij— nircami.

18Huambrata pushamujpi, supaita Jesús sinchita rimajpica, huambramanta llujshircallami. Chai ña llujshijpica, huambraca alliyarcallami.

19Chaita ricushpami yachacujcunaca Jesusllata:

—¿Ima nishpataj ñucanchijca chai supaitaca mana llujshichi tucurcanchij?— nishpa tapurcacuna.

20Chashna tapujpi Jesusca, cashnami nirca:

—Ñucata mana tucui shunguhuan crishcamantami, mana llujshichi tucurcanguichij. Cancunapaj shungupi ñucata crinaca uchilla mostaza muyu shinallapish tiyajpica, allimari canman. Shina cajpica, cai urcupish cancuna: “Caimanta anchushpa chaiman ri” nijpica, rinmanllami. Ima ruranatapish mana atichinguichijmanchu. Chaica chashnatajmi. 21Cai shina supaicunataca, ayunashpa Diosta mañashpallami llujshichina— nircami.

Cutintajmi Jesusca ‘Ñucata huañuchingacunami’ nishca

(Mar 9:30-32; Luc 9:43-45)

22Jesusca paipaj yachacujcunandij, Galilea llajtapi puricushpami, cashna nirca:

—Runa Aichayuj ñucataca japishpa, runacunaman cungacunami. 23Huañuchingacunami. Huañuchijpipish quimsa punllapica causarishallami— nircami.

Chashna nijta uyashpami, yachacujcunaca achcata llaquirircacuna.

Diospaj huasimanta impuestotami cushca

24Capernaumman Paipaj yachacujcunandij Jesús chayajpica, Diospaj huasipaj impuestota japijcuna Pedropajman shamushpami:

—Cancunapaj yachachijca, ¿ishqui dracma cullquita cunataca yachanchu?— nishpa tapurcacuna.

25Chashna tapujpi Pedroca:

—Ari, cunatajmari— nishpami, Jesús tiyacun huasiman yaicurca. Pedro yaicucujpica, Jesusrajmi cashna nirca:

—Simón, canca, ¿imatataj yuyangui? Cai pachapi jatun mandajcunaca, ¿quiquin llajtapi causajcunatachu, mana cashpaca shujtaj llajtamanta shamushcacunatachu impuestotaca mañan?— nircami.

26Shina nijpi Pedroca:

—Shujtaj llajtamanta shamushcacunatamari, impuestotaca mañan— nircami.

Chashna nijpimi Jesusca, cashna nirca:

—Shinashpaca, quiquin llajtapuracunaca impuestota mana cunachu. 27Shina cajpipish chai impuestota japijcuna ama pʼiñarichunca, cucha yacuman rishpa, chalhua japina ipita yacupi shitangui. Punta japishca chalhuapaj shimipimi, shuj estatero cullquita japingui. Chai cullquitaca, impuestota japijcunamanca ñucamantapish, canmantapish cugringuilla— nircami.