En Levende Bok

Matteus 16:1-28

De religiøse lederne vil se tegn fra Gud

1Fariseerne og saddukeerne16:1 Fariseer og sadukeere var to religiøse partier blant jødene. kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.

2-3Men han svarte: ”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere. 4Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.16:4 Jona lå i fisken i tre døgn. Like lenge skulle Jesus ligge i graven. Se 12:39-41. Se også Jona bok i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.

Jesus advarer mot falsk undervisning

5Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.

6Jesus sa da til dem: ”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne16:6 Fariseere og sadukeere var to religiøse partier blant jødene. sprer.”

7”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.

8Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem: ”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød? 9Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs? 10Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs? 11Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”

12Da forsto de endelig at han med ”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.

Peter bekjenner at Jesus er Messias, den lovede kongen

13Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi16:13 Cæsarea Filippi var en by nord for Galilea som ikke var bosatt av jøder., spurte han disiplene: ”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen16:13 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., er?”

14De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.16:14 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Elia kan vi lese om i Første og Andre Kongebok, og Jeremia som er en egen bok.

15Da spurte han dem: ”Hvem tror dere at jeg er?”

16Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”

17”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus, ”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken. 18Du er Peter16:18 Navnet Peter kommer av det greske ordet ”petra” som betyr ”fjellet”., en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den. 19Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden16:19 På gresk: himmelriket.. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.16:19 Peter oppdraget sitt var å forkynne for menneskene, om at den som aksepterer den frelse Jesus gir, han får tilgivelse for syndene sine, mens de øvrige ikke blir tilgitt.

20Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

21Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde16:21 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje16:21 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dag som noe skjer som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skulle stå opp fra de døde igjen.

22Peter tok ham da til siden, protesterte og sa: ”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”

23Men Jesus vendte seg mot Peter og sa: ”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”

24Jesus sa til disiplene: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø. 25Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det. 26Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake. 27Jeg, Menneskesønnen16:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort. 28Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.16:28 På gresk: komme i mitt rike. I kap.17 viser Jesus sin kongelige makt for Peter, Jakob og Johannes.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 16:1-28

Fariseocunami señalta ricuchichun mañashcacuna

(Mar 8:11-13; Luc 12:54-56)

1Fariseocunapish, saduceocunapish Jesús ima mana allita nijpica, juchachishun nishpami shamurcacuna. Chaimantami Jahua pachamanta shamushcata ricungapaj, ima señalta ricuchichun mañarcacuna.

2Chaita mañajpica, Jesusca cashnami nirca: «Cancunaca chishiman puca pʼuyu tiyajpica: “Cayaca alli punllami canga” ninguichijmi. 3Cutin tutamantaman yana pʼuyu tiyajpica: “Cunan punllaca tamyangami” ninguichijmi. ¡Mishqui shimi, jayaj shungu runacuna! Cancunaca jahuapi pʼuyuta ricushpa, ima shina punlla cana cashcataca yachanguichijmi. Ashtahuanpish cunan ima señalcunata ricushpapish, ima punllacunapi cashcataca mana yachanguichijchu. 4Cai millai, huainayaj runacunamari shuj señalta ricuchichun mañancuna. Paicuna ricushun nishcataca, manataj ricungacunachu. Dios ima nishcata huillaj Jonás shina tucushcallatami ricungacuna» nircami.

Shina nishpaca, Jesusca paicunamanta chʼicanyashpa rircallami.

Fariseocuna yachachishcaca levadura shinami

(Mar 8:14-21)

5Jesuspaj yachacujcunaca, tandata apamunatami cungashpa cuchata chʼimbashca carca. 6Chai punllatajmi Jesusca, Paipaj yachacujcunataca:

—Uyaichij, fariseocunapaj, saduceocunapaj levadurataca, pajta chasquinguichijman— nirca.

7Jesús chashna nijpimi, yachacujcunaca:

—Tandata mana apamujpimari, chashna nij yuyachin— ninacurca.

8Chashna ninacucujta yachashpami, Jesusca cashna nirca:

—¿‘Tandata mana apamushcanchijca’ nicunguichijraj shiná? Manarajmari ñucataca tucui shunguhuan cringuichijchu. 9¿Manarajchu yuyaita japinguichij imatagari? Pichca tandata, pichca huaranga runacunaman ñuca carashcataca, ¿manachu yuyaringuichij? Puchushcata mashna canasta jundata tandashcallatapish yuyarichigari. 10Shinallataj chuscu huaranga runacunaman canchis tandata ñuca carashcata yuyarichigari. ¿Chaipipish mashna canasta junda puchushcatapish yuyarichigari? 11¿Ima nishpataj chaitaca mana entendinguichij? Tandata mana apamushcamantaca mana chashna nircanichu. Fariseocunapaj, saduceocunapaj levadurata ama japinguichij nicunimari— nircami.

12Jesús chashna nijpimi, yachacujcunaca yuyaita japircacuna. Jesusca, tandata rurana levaduramantaca mana rimashcachu carca. Ashtahuanpish fariseocuna saduceocuna yachachishcata ama catichunmi nicushca carca.

Pedromi Jesustaca ‘Quishpichij Cristomi cangui’ nishca

(Mar 8:27-30; Luc 9:18-21)

13Filipopaj nishca Cesarea pueblo cʼuchu llajtacunaman ñanta ricushpami, Jesusca paipaj yachacujcunataca:

—Runa Aichayuj ñucamanta gentecuna parlanacushpaca, ¿pi cashcatataj nincuna?— nishpa tapurca.

14Yachacujcunaca, cashnami nircacuna:

—Shujcunaca, ‘Bautiźaj Juanmi’ nincunami. Shujtajcunaca, ‘Dios ima nishcata huillaj Eliasmi’ nincunami. Cutin maijancunaca, ‘Dios ima nishcata huillaj Jeremiasmi, mana cashpaca Dios ima nishcata maijan huillajmi canga’ nincunami— nircacunami.

15Chashna nijpi Jesusca:

—Cutin cancunaca ñucataca, ¿pi cashcatataj yuyanguichigari?— nirca.

16Chashna nijpi Simón Pedroca:

—Quiquinca causaj Diospaj Churi, Quishpichij Cristomari cangui— nircami.

17Shina nijpimi, Jesusca cashna nirca:

—Jonaspaj churi Simón, canca cushicunami cangui. Canca, mana pi runa yuyachijpi, chashna nishcanguichu. Ashtahuanpish jahua pachapi caj ñuca Yayami chai yuyaitaca cushca. 18Ñucapish cantaca, Pedro ninimi. Cai rumipimi ñucata crij tandanacushcacunataca, huasichij shina mirachisha. Paicunataca, Hadespaj pungucunapish mana millpui tucungachu. 19Canmanca, jahua pacha Dios mandacunman gentecunata yaicuchina llavetami cuni. Can cai pachapi imata huatajpica, jahua pachapipish huatashcami canga. Cai pachapi imatapish can cacharijpica, jahua pachapipish cacharishcami canga— nircami.

20Shina nishca qʼuipami Jesusca, Paipaj yachacujcunataca:

—Ñucataca, Quishpichij Cristo Jesús cashcata, pajta piman huillanguichijman— nirca.

‘Ñucataca huañuchingacunami’ nishcami

(Mar 8:31–9:1; Luc 9:22-27)

21Chashna nishcapachamantami Jesusca, Paipaj yachacujcunaman cashna nishpa huillai callarirca:

—Ñucaca, Jerusalenmanca rinamari cani. Chaipimi ñucataca, cunaj yuyajcunapish, curacunata mandajcunapish, Mandashcata yachachijcunapish jatunta llaquichishpa huañuchingacuna. Huañuchijpipish, quimsa punllapica causarishami— nircami.

22Jesús chashna nijpimi, Pedroca Paillata chʼicanchishpa:

—Apunchij Jesús, chaitatajca Dios ama munachun. ¿Ima nishpataj chashna tucunataca ninguiari?— nishpa jarcarca.

23Chashna nijpica Jesusca, tigrarishcahuanmi Pedrotaca cashna nirca:

—¡Anchui caimanta, Satanás! Ñucataca pandachisha nicunguimari. Taita Dios imata rurasha nishcataca mana yachanguichu. Runacuna yuyashcallatami yuyacungui— nircami.

24Chai qʼuipaca Jesusca, Paipaj yachacujcunataca, cashnami nirca:

—Maijanpish ñucata catisha nishpaca, chacatashca huañunata yachashpapish, ama quiquinta llaquichijchu. Cruzta japishpa ñucata catichijlla. 25Yuyarichij, maijanpish quiquin causaita llaquijca chingaringami. Maijanpish ñucata catingaraicu, quiquin causaita mana llaquijca, quishpiringami. 26Maijanpish cai pachapi tucui imalla tiyajcunata charij tucushpapish, quiquin almata chingachishpaca, ¿ima allitaj cangari? Chingachishca huashaca, quiquin almata quishpichingapaj, imata mana cui tucungachu. 27Runa Aichayuj ñucaca, ñuca angelcunahuan, ñuca Yaya sumajyachishca shamushpaca, tucuicunamanmi, quiquin imata rurashca shina cusha. 28Maijan caipi cajcunaca, Runa Aichayuj ñuca mandangapaj shamungacama manaraj huañungacunachu. Paicunami quiquin ñahuihuan ricungacuna. Chashnatajmi canga— nircami.