De religiøse lederne vil se tegn fra Gud
1Fariseerne og saddukeerne16:1 Fariseer og sadukeere var to religiøse partier blant jødene. kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
2-3Men han svarte: ”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere. 4Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.16:4 Jona lå i fisken i tre døgn. Like lenge skulle Jesus ligge i graven. Se 12:39-41. Se også Jona bok i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
Jesus advarer mot falsk undervisning
5Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.
6Jesus sa da til dem: ”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne16:6 Fariseere og sadukeere var to religiøse partier blant jødene. sprer.”
7”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
8Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem: ”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød? 9Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs? 10Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs? 11Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”
12Da forsto de endelig at han med ”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
Peter bekjenner at Jesus er Messias, den lovede kongen
13Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi16:13 Cæsarea Filippi var en by nord for Galilea som ikke var bosatt av jøder., spurte han disiplene: ”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen16:13 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., er?”
14De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.16:14 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Elia kan vi lese om i Første og Andre Kongebok, og Jeremia som er en egen bok.”
15Da spurte han dem: ”Hvem tror dere at jeg er?”
16Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”
17”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus, ”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken. 18Du er Peter16:18 Navnet Peter kommer av det greske ordet ”petra” som betyr ”fjellet”., en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den. 19Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden16:19 På gresk: himmelriket.. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.16:19 Peter oppdraget sitt var å forkynne for menneskene, om at den som aksepterer den frelse Jesus gir, han får tilgivelse for syndene sine, mens de øvrige ikke blir tilgitt.”
20Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus forutsier for første gangen at han skal dø
21Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde16:21 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje16:21 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dag som noe skjer som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skulle stå opp fra de døde igjen.
22Peter tok ham da til siden, protesterte og sa: ”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”
23Men Jesus vendte seg mot Peter og sa: ”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
24Jesus sa til disiplene: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø. 25Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det. 26Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake. 27Jeg, Menneskesønnen16:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort. 28Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.16:28 På gresk: komme i mitt rike. I kap.17 viser Jesus sin kongelige makt for Peter, Jakob og Johannes.”
Farisifoɔ Ne Sadukifoɔ Pɛ Nsɛnkyerɛnneɛ
1Ɛda koro bi, Farisifoɔ ne Sadukifoɔ baa Yesu nkyɛn bɛsɔɔ no hwɛeɛ wɔ frɛ a ɔfrɛ ne ho sɛ Onyankopɔn Ba no ho. Wɔka kyerɛɛ no sɛ ɔnyɛ nsɛnkyerɛnneɛ bi a ɛfiri ɔsoro nkyerɛ wɔn.
2Yesu buaa wɔn sɛ, “Monim ewiem nsakraeɛ ho nkyerɛaseɛ. Sɛ owia rekɔtɔ, na ewiem yɛ kɔkɔɔ a, moka sɛ ɔkyena ewiem bɛte. 3Sɛ ɛduru anɔpa na ewiem yɛ kɔkɔɔ a, moka sɛ ewiem rente da mu no nyinaa. Nanso, montumi nkyerɛ mmerɛ mu nsɛnkyerɛnneɛ no ase. 4Saa ɔman nnebɔneyɛfoɔ a wɔnnye hwee nni yi hwehwɛ sɛ wɔbɛhunu ɛsoro nsɛnkyerɛnneɛ bi, nanso wɔrenhunu nsɛnkyerɛnneɛ foforɔ biara ka anwanwadeɛ a wɔyi kyerɛɛ Yona no ho.” Yesu kaa saa wieeɛ no, ɔgyaa wɔn hɔ kɔeɛ.
Farisifoɔ Ne Sadukifoɔ Mmɔka
5Asuafoɔ no tware kɔɔ asuogya nohoa no, wɔkaee sɛ anka ɛsɛ sɛ wɔfa aduane. 6Yesu ka kyerɛɛ wɔn sɛ, “Monhwɛ mo ho so yie wɔ Farisifoɔ ne Sadukifoɔ nyaatwom a ɛte sɛ mmɔreka no ho.”
7Asuafoɔ no susuu sɛ gyama wɔnkura aduane biara no enti na Yesu kaa saa.
8Yesu hunuu deɛ wɔdwennwene no, ɔka kyerɛɛ wɔn sɛ, “Mo a mo gyidie sua! Adɛn na ɛha mo sɛ moamfa aduane? 9Enti, morente aseɛ da? Mo werɛ afiri burodo enum a mebubuu mu maa nnipa mpemnum no ne aseɛ mporoporowa nkɛntɛmma a ɛkaeɛ no? 10Mo werɛ asane afiri burodo nson a mede maa nnipa mpemnan ne deɛ ɛkaeɛ no? 11Adɛn enti na modwene sɛ aduane ho asɛm na mereka akyerɛ mo? Meresane aka bio sɛ, ‘Monhwɛ mo ho yie wɔ Farisifoɔ ne Sadukifoɔ mmɔreka ho.’ ” 12Afei, asuafoɔ no tee deɛ ɔkaeɛ no ase sɛ, Farisifoɔ ne Sadukifoɔ mmɔreka ho asɛm a ɔreka akyerɛ no yɛ Farisifoɔ ne Sadukifoɔ nkyerɛkyerɛ bɔne bi no ho asɛm na ɔreka.
Petro Kyerɛ Onipa Ko A Yesu Yɛ
13Ɛberɛ a Yesu baa Kaesarea Filipi fam no, ɔbisaa nʼasuafoɔ no sɛ, “Nnipa ka sɛ Onipa Ba no ne hwan?”
14Wɔbuaa no sɛ, “Ebinom se wone Yohane Osubɔni. Ebinom nso se Elia. Afoforɔ nso se wone Yeremia anaa adiyifoɔ no mu baako.”
15Afei, Yesu bisaa wɔn sɛ “Na mo nso, mose mene hwan?”
16Simon Petro buaa no sɛ, “Wone Kristo no, Onyankopɔn Teasefoɔ no Ba no!”
17Yesu ka kyerɛɛ no sɛ, “Onyankopɔn ahyira wo, Yona ba Simon. Ɛfiri sɛ, ɛnyɛ onipa na ɔyii yei kyerɛɛ wo, na mmom, mʼagya a ɔwɔ ɔsoro no. 18Wone Petro, Ɔbotan, na ɔbotan yi so na mede mʼasafo bɛsie, na tumi a ɛwɔ ɔbonsam gyam no rentumi mmubu no da. 19Mede Ɔsoro Ahennie no nsafoa bɛma wo, na ɛpono biara a wobɛto mu wɔ asase so no, wɔbɛto mu wɔ ɔsoro; na ɛpono biara a wobɛbue wɔ asase so no, wɔbɛbue wɔ ɔsoro!” 20Afei, Yesu bɔɔ nʼasuafoɔ no ano sɛ wɔnnka nkyerɛ obiara sɛ ɔno ne Agyenkwa no.
Yesu Hyɛ Ne Owuo Ne Ne Owusɔreɛ Ho Nkɔm
21Ɛfiri saa ɛberɛ no, Yesu hyɛɛ aseɛ kaa kɔ a ɔbɛkɔ Yerusalem, ne amaneɛ a ɛbɛto no wɔ hɔ wɔ Yudafoɔ mpanin, asɔfoɔ mpanin ne twerɛsɛm no akyerɛkyerɛfoɔ no nsam na wɔakum no, na nnansa so no wanyane no ho asɛm pefee kyerɛɛ nʼasuafoɔ no.
22Petro frɛɛ Yesu kɔɔ nkyɛn na ɔkaa nʼanim sɛ, “Adɛn enti na woka asɛm a ɛte saa! Onyame mpa ngu! Deɛ woreka yi remma wo so da!”
23Yesu danee ne ho kaa Petro anim sɛ, “Ɔbonsam, firi me so! Woyɛ suntidua kɛseɛ ma me. Wodwene nnipa adwene na ɛnyɛ Onyankopɔn deɛ.”
24Yesu ka kyerɛɛ nʼasuafoɔ no sɛ, “Sɛ obi pɛ sɛ ɔdi mʼakyi a, ɔmpa ne ho akyi, na ɔmma nʼasɛnnua so, na ɔnni mʼakyi. 25Na obiara a ɔpɛ sɛ ɔgye ne ɔkra nkwa no, ɛbɛfiri ne nsa, na obiara a me enti, ne ɔkra bɛfiri ne nsa no, ne nsa bɛsane aka. 26Na sɛ onipa nya ewiase yi mu nneɛma nyinaa na ɔhwere ne ɔkra a, mfasoɔ bɛn na ɔbɛnya? Ɛdeɛn na onipa bɛtumi de asi ne ɔkra ananmu? 27Na me, Onipa Ba no, mɛba wɔ mʼagya animuonyam mu a mʼabɔfoɔ ka me ho na mabɛbu obiara nneyɛeɛ ho atɛn.
28“Nokorɛ mese mo sɛ: Mo mu bi renwu kɔsi sɛ mobɛhunu Onipa Ba no sɛ ɔreba nʼahennie mu.”
