Matteus 13 – LB & KSS

En Levende Bok

Matteus 13:1-58

Bildet om bonden som sådde korn i åkeren

1Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise. 2-3Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:

”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. 4Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg. 5Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp, 6men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken. 7Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene. 8Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd. 9Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

10Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”

11Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk,13:11 På gresk: å lære kjenne himmelrikets hemmeligheter. men andre har ikke fått den gaven. 12De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.

13Det er derfor jeg forteller disse bildene,

slik at menneskene skal høre og se,

men likevel ikke forstå.

14Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:

’Dere skal høre det jeg sier,

men likevel ikke forstå.

Dere skal se det jeg gjør,

men likevel ikke fatte!

15Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå.

Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre,

og de har lukket øynene sine,

slik at de ikke kan se.

Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’13:15 Se Jesaja 6:9-10.

16Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre. 17Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.

18Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren: 19Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk13:19 På gresk: hører ordet om riket., men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet. 20Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, 21men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen. 22Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans. 23Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”

Bildet om ugresset og hveten

24Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:

”Der Gud bestemmer, blir det som når13:24 På gresk: Himmelriket ligner… Samme utrykk blir brukt også i v.31,33,44,45 og 47. en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin. 25En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort. 26Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.

27Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’

28’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres.

Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’ 29’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig. 30La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”

Bildet om sennepsfrøet

31Jesus fortalte også dette bildet for dem:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste13:31 Sennepsfrøet var det minste frøet de bruker for dyrking. av alle frøene, 32men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”

Bildet om gjæren

33Han fortalte også et annen bilde:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”

34Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder. 35Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet:

”Jeg skal tale i bilder,

jeg skal fortelle hemmeligheter som er gjemt fra verdens skapelse av.”13:35 Se Salmenes bok 78:2.

Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten

36Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.

37”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen13:37 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., er den som sår det rene såkornet. 38Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk.13:38 På gresk: som er rikets barn. Ugresset er de som tilhører den onde. 39Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.

40Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt. 41Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden.13:41 På gresk: rense Guds rike. De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt. 42De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. 43De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer.13:43 På gresk: lyse som solen i Far sins rike. Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten

44Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.

45Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler. 46Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.

47Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige. 48Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.

49Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. 50Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. 51Har dere forstått alle disse bildene?”

”Ja”, sa de, ”det har vi.”

52Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften13:52 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og nå hører til det folk som Gud regjerer over,13:52 På gresk: som har blitt en disippel til himmelriket. i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”

Innbyggerne i Nasaret nekter å tro

53Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet. 54Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen13:54 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.

55”Hvordan er dette mulig?” undret folket. ”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas. 56Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?” 57Og de irriterte seg over ham.

Da sa Jesus til dem: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.” 58Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.

Kurdi Sorani Standard

مەتا 13:1-58

نموونەی جوتیارێک

1هەر لەو ڕۆژەدا عیسا لە ماڵ هاتە دەرەوە و لە کەناری دەریاچەی جەلیل دانیشت. 2خەڵکێکی ئێجگار زۆر لێی کۆبووەوە، هەتا وای لێهات چووە ناو بەلەمێک دانیشت، هەموو خەڵکەکەش لە کەنارەکە ڕاوەستان. 3بە نموونە باسی زۆر شتی بۆ کردن و فەرمووی: «جوتیارێک چووە دەرەوە تۆو بکات. 4کە تۆوی دەوەشاند، هەندێکی کەوتنە سەر ڕێگا، باڵندەش هاتن و خواردیانن. 5هەندێکیش کەوتنە سەر زەوییەکی بەردەڵان کە خۆڵی کەم بوو، خێرا سەریان دەرکرد، چونکە زەوییەکەی قووڵ نەبوو. 6بەڵام کە ڕۆژ هەڵهات سووتان و وشک بوون، چونکە ڕەگیان نەبوو. 7هەندێکیشیان کەوتنە نێو دڕکان، دڕکەکان گەورە بوون و خنکاندیانن. 8بەڵام هەندێکی دیکەیان کەوتنە سەر زەوییەکی باش و بەرهەمیان دا، هەندێک یەک بە سەد و هەندێک یەک بە شەست و هەندێکیش یەک بە سی. 9ئەوەی گوێی هەیە، با ببیستێت!»

بۆچی عیسا بە نموونە دەدوێت؟

10قوتابییەکان هاتن و لێیان پرسی: «بۆچی بە نموونە قسەیان بۆ دەکەیت؟»

11وەڵامی دانەوە: «لەبەر ئەوەی بە ئێوە دراوە نهێنی شانشینی ئاسمان بزانن، بەڵام بەوان نەدراوە، 12چونکە ئەوەی هەیەتی، پێی دەدرێت و لێی دەڕژێ، بەڵام ئەوەی نییەتی، تەنانەت ئەوەی هەشیەتی لێی دەسەنرێتەوە. 13لەبەر ئەوە بە نموونە قسەیان بۆ دەکەم:

«چونکە سەیر دەکەن، بەڵام نابینن،

گوێ دەگرن، بەڵام نابیستن و تێناگەن.

14پێشبینییەکەی ئیشایا لەواندا هاتە دی، کە دەفەرموێ:

﴿ئێوە هەمیشە دەبیستن بەڵام هەرگیز تێناگەن،

ئێوە هەمیشە سەیر دەکەن بەڵام هەرگیز نابینن،

15چونکە دڵی ئەم گەلە ڕەق بووە و

گوێیان قورس بووە،

چاویان نوقاندووە،

نەوەک بە چاویان ببینن و

بە گوێیان ببیستن،

بە دڵیان تێبگەن و بگەڕێنەوە،

منیش چاکیان بکەمەوە.﴾13‏:15 ئیشایا 6‏:9‏-10

16بەڵام ئێوە، خۆزگە دەخوازرێت بە چاوتان، چونکە دەبینن، بە گوێتان، چونکە دەبیستن. 17ڕاستیتان پێ دەڵێم: زۆر پێغەمبەر و پیاوچاک بە ئاواتەوە بوون ئەوە ببینن کە ئێوە دەیبینن بەڵام نەیانبینی، ئەوەش ببیستن کە ئێوە دەیبیستن، بەڵام نەیانبیست.

ڕوونکردنەوەی نموونەی جوتیارەکە

18«کەواتە گوێ لە واتای نموونەی جوتیارەکە بگرن: 19هەرکەسێک پەیامی شانشین ببیستێت و تێینەگات، شەیتان13‏:19 یۆنانی: خراپەکارەکە.‏ دێت و ئەوەی لە دڵیدا تۆوکراوە دەیڕفێنێت. ئەمانە ئەو تۆوانەن کە کەوتنە سەر ڕێگاکە. 20ئەوانەی کەوتنە سەر بەردەڵانەکە، ئەو کەسانەن کە پەیامەکە دەبیستن و دەستبەجێ بە خۆشییەوە وەریدەگرن. 21بەڵام لەبەر ئەوەی کە ڕەگیان نییە و کاتین، کاتێک لەبەر پەیامەکە تووشی تەنگانە و چەوسانەوە دەبن، یەکسەر دەکەون. 22ئەوانەش کە کەوتنە نێو دڕکەکان، ئەو کەسانەن کە پەیامەکە دەبیستن، بەڵام خەمی ژیان و فریوخواردنی دەوڵەمەندی پەیامەکە دەخنکێنن، ئیتر بێ بەرهەم دەبن. 23بەڵام ئەوانەی کەوتنە سەر زەوییە باشەکە، ئەو کەسانەن کە پەیامەکە دەبیستن و لێی تێدەگەن و بەرهەم دەدەن، یەک بە سەد و یەک بە شەست و یەک بە سی.»

نموونەی گەنم و زیزان

24نموونەیەکی دیکەی بۆ هێنانەوە و فەرمووی: «شانشینی ئاسمان لە مرۆڤێک دەچێت، تۆوی چاک لە کێڵگەکەی بچێنێت. 25بەڵام کاتێک خەڵک لە خەودا بوون، دوژمنەکەی هات و لەناو گەنمەکەدا زیزانی چاند و ڕۆیشت. 26کاتێک گەنمەکە ڕوا و گوڵی دەرکرد، زیزانەکەش دەرکەوت.

27«کۆیلەی خاوەن ماڵ هاتن و پێیان گوت: ”گەورەم، مەگەر لە کێڵگەکەتدا تۆوی چاکت نەوەشاند، ئیتر ئەم زیزانە لەکوێوە هات؟“

28«ئەویش وەڵامی دانەوە: ”دوژمن ئەمەی کردووە.“ کۆیلەکانیش پێیان گوت: ”دەتەوێ بچین زیزانەکان بژار بکەین؟“»

29گوتی: «”نەخێر، نەوەک لەگەڵ بژارکردنی زیزان، گەنمیش هەڵبکێشن. 30هەتا کاتی دروێنە لێگەڕێن با بەیەکەوە پێبگەن، جا لە کاتی دروێنەدا بە سەپانەکان دەڵێم، یەکەم جار زیزانەکە بژار بکەن و بیانکەنە مەڵۆ بۆ ئەوەی بسووتێنرێن، بەڵام گەنمەکە لە ئەمبارەکەم کۆبکەنەوە.“»

نموونەی دەنکە خەرتەلە

31نموونەیەکی دیکەی بۆ هێنانەوە و فەرمووی: «شانشینی ئاسمان وەک دەنکە خەرتەلەیەک13‏:31 گیایەکی یەک ساڵەیە و چەندین جۆری هەیە. جۆرێکی لە وڵاتی ئیسرائیل هەیە کە بەرزییەکەی دەگاتە نزیکەی 3 بۆ 4 مەتر.‏ وایە، کە یەکێک بیهێنێت و لە کێڵگەکەیدا بیچێنێ، 32هەرچەندە لە هەموو تۆوەکانی دیکە بچووکترە، بەڵام کاتێک گەشە دەکات، ڕووەکێکی گەورەی لێ دەردەچێت و دەبێتە درەخت، تەنانەت باڵندەی ئاسمانیش دێن و لەسەر لقەکانی هێلانە دەکەن.»

نموونەی هەویرترش

33نموونەیەکی دیکەی بۆ هێنانەوە: «شانشینی ئاسمان لە هەویرترشێک13‏:33 هەویرترش: هەوێن، خومرە.‏ دەچێت، ئافرەتێک هێنای و کردییە ناو سێ پێوانە13‏:33 یۆنانی: سێ ساتا‏، واتا 22 لیتر.‏ ئاردەوە، هەتا هەمووی هەڵهات.»

34عیسا هەموو ئەم بابەتانەی بە نموونە بۆ خەڵکەکە باسکرد، بەبێ نموونە قسەی بۆ نەدەکردن، 35تاکو ئەوەی خودا لە ڕێگەی پێغەمبەرەکەوە فەرموویەتی بێتە دی:

﴿بە نموونە دەمم دەکەمەوە،

ئەوەی لە دامەزراندنی جیهانەوە شاراوەیە ڕایدەگەیەنم.﴾13‏:35 زەبوورەکان 78‏:2

ڕوونکردنەوەی نموونەی زیزان

36ئینجا خەڵکەکەی بەڕێکرد و گەڕایەوە بۆ ماڵ. قوتابییەکانی هاتنە لای و گوتیان: «نموونەی زیزانی ناو کێڵگەکەمان بۆ لێکبدەوە.»

37وەڵامی دایەوە: «ئەوەی تۆوە چاکەکەی چاند، کوڕی مرۆڤە. 38کێڵگەکەش جیهانە، تۆوە چاکەکەش ڕۆڵەکانی شانشینن، زیزانەکەش ڕۆڵەکانی شەیتانن، 39دوژمنەکەش کە تۆوی کردن ئیبلیسە، دروێنەکەش کۆتایی زەمانە13‏:39 مەبەست هاتنەوەی مەسیحە کاتێک لەسەر زەوی حوکم دەکات.‏، سەپانەکانیش فریشتەکانن.

40«هەروەک چۆن زیزانەکە بژارکرا و بە ئاگر سووتێنرا، لە کۆتایی زەمانیشدا وا دەبێت. 41کوڕی مرۆڤ فریشتەکانی دەنێرێت و هەموو هۆکارێکی گوناه و خراپەکاران لە شانشینییەکەی کۆدەکەنەوە و 42فڕێیان دەدەنە ناو کوورەی ئاگرەوە، جا گریان و جیڕەی ددان لەوێ دەبێت. 43ئەوسا ڕاستودروستان لە شانشینی باوکیاندا وەک ڕۆژ دەدرەوشێنەوە. ئەوەی گوێی هەیە، با ببیستێت!

نموونەی گەنجینە و مرواری

44«شانشینی ئاسمان لە گەنجینەیەک دەچێت لە کێڵگەیەکدا شاردرابێتەوە. کەسێک دەیدۆزێتەوە و دیسان دەیشارێتەوە، ئینجا لە خۆشییان دەچێت و هەرچیی هەیە دەیفرۆشێت و ئەو کێڵگەیەی پێ دەکڕێت.

45«هەروەها شانشینی ئاسمان لە بازرگانێک دەچێت کە بە شوێن مرواری نایابدا دەگەڕێت. 46کاتێک مروارییەکی گرانبەها دەدۆزێتەوە، دەچێت هەرچیی هەیە دەیفرۆشێت و مروارییەکەی پێ دەکڕێت.

نموونەی تۆڕ

47«هەروەها شانشینی ئاسمان لە تۆڕێک دەچێت فڕێدرابێتە دەریاچەوە، لە هەموو جۆرەکانی ماسی کۆدەکاتەوە. 48کاتێک تۆڕەکە پڕ بوو، ماسیگرەکان ڕایانکێشایە کەنار، باشەکانیان لە سەبەتەدا کۆکردەوە و خراپەکانیشیان فڕێدا. 49کۆتایی زەمانیش ئاوا دەبێت: فریشتەکان دێن و بەدکاران لەناو ڕاستودروستاندا دەردەهێنن و 50فڕێیان دەدەنە ناو کوورەی ئاگرەوە. جا گریان و جیڕەی ددان لەوێ دەبێت.»

51عیسا لێی پرسین: «ئایا هەموو ئەمانە تێگەیشتن؟»

وەڵامیان دایەوە: «بەڵێ.»

52جا پێی فەرموون: «لەبەر ئەوە هەر مامۆستایەکی تەورات کە بووەتە قوتابی لە شانشینی ئاسمان، لە خاوەن ماڵێک دەچێت لە گەنجینەکەیدا لە کۆن و نوێ دەربهێنێت.»

ڕەتکردنەوەی عیسا

53کاتێک عیسا ئەم نموونانەی تەواو کرد، لەوێ ڕۆیشت. 54هاتەوە شارەکەی خۆی، لە کەنیشتەکەیان دەستی کرد بە فێرکردنیان، هەتا ئەوەی سەرسام بوون و گوتیان: «ئەمە ئەم دانایی و پەرجووانەی لەکوێ بوو؟ 55ئایا ئەمە کوڕی دارتاشەکە نییە؟ ئەی دایکی ناوی مریەم نییە؟ یاقوب و یوسف و شیمۆن و یەهوزا برای نین؟ 56ئەوە نییە خوشکەکانی هەموویان لەلامانن؟ ئەی ئەمە هەموو ئەمانەی لەکوێ بوو؟» 57جا ڕەتیان کردەوە.

بەڵام عیسا پێی فەرموون: «پێغەمبەر بێ ڕێز نییە، تەنها لە شار و ماڵی خۆی نەبێت.»

58لەوێ پەرجووی زۆری نەکرد، لەبەر بێباوەڕییان.