Bildet om bonden som sådde korn i åkeren
1Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise. 2-3Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:
”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. 4Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg. 5Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp, 6men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken. 7Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene. 8Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd. 9Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Jesus forklarer bildet om såkornet
10Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”
11Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk,13:11 På gresk: å lære kjenne himmelrikets hemmeligheter. men andre har ikke fått den gaven. 12De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.
13Det er derfor jeg forteller disse bildene,
slik at menneskene skal høre og se,
men likevel ikke forstå.
14Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:
’Dere skal høre det jeg sier,
men likevel ikke forstå.
Dere skal se det jeg gjør,
men likevel ikke fatte!
15Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå.
Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre,
og de har lukket øynene sine,
slik at de ikke kan se.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’13:15 Se Jesaja 6:9-10.
16Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre. 17Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.
18Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren: 19Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk13:19 På gresk: hører ordet om riket., men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet. 20Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, 21men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen. 22Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans. 23Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”
Bildet om ugresset og hveten
24Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:
”Der Gud bestemmer, blir det som når13:24 På gresk: Himmelriket ligner… Samme utrykk blir brukt også i v.31,33,44,45 og 47. en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin. 25En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort. 26Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.
27Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’
28’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres.
Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’ 29’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig. 30La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”
Bildet om sennepsfrøet
31Jesus fortalte også dette bildet for dem:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste13:31 Sennepsfrøet var det minste frøet de bruker for dyrking. av alle frøene, 32men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”
Bildet om gjæren
33Han fortalte også et annen bilde:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”
34Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder. 35Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet:
”Jeg skal tale i bilder,
jeg skal fortelle hemmeligheter som er gjemt fra verdens skapelse av.”13:35 Se Salmenes bok 78:2.
Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten
36Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.
37”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen13:37 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., er den som sår det rene såkornet. 38Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk.13:38 På gresk: som er rikets barn. Ugresset er de som tilhører den onde. 39Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.
40Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt. 41Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden.13:41 På gresk: rense Guds rike. De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt. 42De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. 43De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer.13:43 På gresk: lyse som solen i Far sins rike. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten
44Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.
45Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler. 46Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.
47Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige. 48Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.
49Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. 50Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. 51Har dere forstått alle disse bildene?”
”Ja”, sa de, ”det har vi.”
52Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften13:52 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og nå hører til det folk som Gud regjerer over,13:52 På gresk: som har blitt en disippel til himmelriket. i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”
Innbyggerne i Nasaret nekter å tro
53Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet. 54Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen13:54 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.
55”Hvordan er dette mulig?” undret folket. ”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas. 56Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?” 57Og de irriterte seg over ham.
Da sa Jesus til dem: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.” 58Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.
1The same day went Jesus out of the house, and sat by the sea side. 2And great multitudes were gathered together unto him, so that he went into a ship, and sat; and the whole multitude stood on the shore. 3And he spake many things unto them in parables, saying, Behold, a sower went forth to sow; 4And when he sowed, some seeds fell by the way side, and the fowls came and devoured them up: 5Some fell upon stony places, where they had not much earth: and forthwith they sprung up, because they had no deepness of earth: 6And when the sun was up, they were scorched; and because they had no root, they withered away. 7And some fell among thorns; and the thorns sprung up, and choked them: 8But other fell into good ground, and brought forth fruit, some an hundredfold, some sixtyfold, some thirtyfold. 9Who hath ears to hear, let him hear. 10And the disciples came, and said unto him, Why speakest thou unto them in parables? 11He answered and said unto them, Because it is given unto you to know the mysteries of the kingdom of heaven, but to them it is not given. 12For whosoever hath, to him shall be given, and he shall have more abundance: but whosoever hath not, from him shall be taken away even that he hath. 13Therefore speak I to them in parables: because they seeing see not; and hearing they hear not, neither do they understand. 14And in them is fulfilled the prophecy of Esaias, which saith, By hearing ye shall hear, and shall not understand; and seeing ye shall see, and shall not perceive: 15For this people’s heart is waxed gross, and their ears are dull of hearing, and their eyes they have closed; lest at any time they should see with their eyes, and hear with their ears, and should understand with their heart, and should be converted, and I should heal them. 16But blessed are your eyes, for they see: and your ears, for they hear. 17For verily I say unto you, That many prophets and righteous men have desired to see those things which ye see, and have not seen them; and to hear those things which ye hear, and have not heard them.
18¶ Hear ye therefore the parable of the sower. 19When any one heareth the word of the kingdom, and understandeth it not, then cometh the wicked one, and catcheth away that which was sown in his heart. This is he which received seed by the way side. 20But he that received the seed into stony places, the same is he that heareth the word, and anon with joy receiveth it; 21Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended. 22He also that received seed among the thorns is he that heareth the word; and the care of this world, and the deceitfulness of riches, choke the word, and he becometh unfruitful. 23But he that received seed into the good ground is he that heareth the word, and understandeth it; which also beareth fruit, and bringeth forth, some an hundredfold, some sixty, some thirty.
24¶ Another parable put he forth unto them, saying, The kingdom of heaven is likened unto a man which sowed good seed in his field: 25But while men slept, his enemy came and sowed tares among the wheat, and went his way. 26But when the blade was sprung up, and brought forth fruit, then appeared the tares also. 27So the servants of the householder came and said unto him, Sir, didst not thou sow good seed in thy field? from whence then hath it tares? 28He said unto them, An enemy hath done this. The servants said unto him, Wilt thou then that we go and gather them up? 29But he said, Nay; lest while ye gather up the tares, ye root up also the wheat with them. 30Let both grow together until the harvest: and in the time of harvest I will say to the reapers, Gather ye together first the tares, and bind them in bundles to burn them: but gather the wheat into my barn.
31¶ Another parable put he forth unto them, saying, The kingdom of heaven is like to a grain of mustard seed, which a man took, and sowed in his field: 32Which indeed is the least of all seeds: but when it is grown, it is the greatest among herbs, and becometh a tree, so that the birds of the air come and lodge in the branches thereof.
33¶ Another parable spake he unto them; The kingdom of heaven is like unto leaven, which a woman took, and hid in three measures of meal, till the whole was leavened. 34All these things spake Jesus unto the multitude in parables; and without a parable spake he not unto them: 35That it might be fulfilled which was spoken by the prophet, saying, I will open my mouth in parables; I will utter things which have been kept secret from the foundation of the world. 36Then Jesus sent the multitude away, and went into the house: and his disciples came unto him, saying, Declare unto us the parable of the tares of the field. 37He answered and said unto them, He that soweth the good seed is the Son of man; 38The field is the world; the good seed are the children of the kingdom; but the tares are the children of the wicked one; 39The enemy that sowed them is the devil; the harvest is the end of the world; and the reapers are the angels. 40As therefore the tares are gathered and burned in the fire; so shall it be in the end of this world. 41The Son of man shall send forth his angels, and they shall gather out of his kingdom all things that offend, and them which do iniquity; 42And shall cast them into a furnace of fire: there shall be wailing and gnashing of teeth. 43Then shall the righteous shine forth as the sun in the kingdom of their Father. Who hath ears to hear, let him hear.
44¶ Again, the kingdom of heaven is like unto treasure hid in a field; the which when a man hath found, he hideth, and for joy thereof goeth and selleth all that he hath, and buyeth that field.
45¶ Again, the kingdom of heaven is like unto a merchant man, seeking goodly pearls: 46Who, when he had found one pearl of great price, went and sold all that he had, and bought it.
47¶ Again, the kingdom of heaven is like unto a net, that was cast into the sea, and gathered of every kind: 48Which, when it was full, they drew to shore, and sat down, and gathered the good into vessels, but cast the bad away. 49So shall it be at the end of the world: the angels shall come forth, and sever the wicked from among the just, 50And shall cast them into the furnace of fire: there shall be wailing and gnashing of teeth. 51Jesus saith unto them, Have ye understood all these things? They say unto him, Yea, Lord. 52Then said he unto them, Therefore every scribe which is instructed unto the kingdom of heaven is like unto a man that is an householder, which bringeth forth out of his treasure things new and old.
53¶ And it came to pass, that when Jesus had finished these parables, he departed thence. 54And when he was come into his own country, he taught them in their synagogue, insomuch that they were astonished, and said, Whence hath this man this wisdom, and these mighty works? 55Is not this the carpenter’s son? is not his mother called Mary? and his brethren, James, and Joses, and Simon, and Judas? 56And his sisters, are they not all with us? Whence then hath this man all these things? 57And they were offended in him. But Jesus said unto them, A prophet is not without honour, save in his own country, and in his own house. 58And he did not many mighty works there because of their unbelief.
