Jesus helbreder en mann på hviledagen
1En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge3:1 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
2Etter som det var hviledag3:2 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke de praktiserende jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3., holdt fariseerne3:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
3Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram til meg.” 4Så spurte han fariseerne: ”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven3:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham. 5Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
6Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes3:6 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han skulle gjøre opprør mot romerne., om å få Jesus arrestert og drept.
Mye folk følger Jesus
7-8Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
9Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet. 10Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
11Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: ”Du er Guds sønn!” 12Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler
13Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham, 14valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket. 15Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.3:15 En del håndskrifter legger til: Han kalte dem disipler eller apostler. 16De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter, 17Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte ”tordensønnene”, 18Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon ”seloten”3:18 På gresk: ”seloten” eller ”kananaios”, det er senere dannet av et arameisk ord. Simon tilhørte sannsynligvis ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne. 19og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen
20Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. 21Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.
22Men de skriftlærde3:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan3:22 Grunnteksten har: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan., høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
23Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? 24Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. 25Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. 26Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. 27Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
28En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott3:28 Å spotte er å håne og snakke stygt om noe hellig. mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. 29Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”
30Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
Jesu ekte familie
31-32Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.
De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 33Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 34Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. 35Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
13:1 Mat 4:23; Mak 1:21Awo Yesu n’ayingira nate mu kkuŋŋaaniro, nga mulimu omusajja eyalina omukono ogukaze. 23:2 a Mat 12:10 b Luk 14:1Baali balindirira okulaba obanga anaamuwonya ku Ssabbiiti balyoke bamuwawaabire. 3Yesu n’agamba omusajja eyalina omukono ogukaze nti, “Yimirira wakati.” 4N’abagamba nti, “Kikkirizibwa okukola ekirungi ku Ssabbiiti oba okukola ekibi? Okuwonya bulamu oba okubuzikiriza?” Naye ne batamuddamu. 5Yesu n’abatunuulira ng’akambuwadde era nga munakuwavu nnyo olw’obukakanyavu bw’emitima gyabwe, n’agamba omusajja nti, “Golola omukono gwo.” N’agolola omukono gwe, ne guwona. 63:6 a Mat 22:16; Mak 12:13 b Mat 12:14Amangwago Abafalisaayo ne bafuluma ne bateesa n’Abakerodiyaani nga bwe banaamuzikiriza.
Ebibiina Bigoberera Yesu
73:7 Mat 4:25Awo Yesu n’abayigirizwa be ne bagenda ku nnyanja. Ekibiina kinene ekyava mu Ggaliraaya ne mu Buyudaaya ne kimugoberera. 83:8 Mat 11:21N’abalala ne bava mu kibuga Yerusaalemi, n’abalala mu Idumaya, n’abalala ne bava emitala w’omugga Yoludaani n’okwetooloola Ttuulo ne Sidoni ne bamugoberera. Ekibiina ky’abantu bwe baawulira bye yali akola ne bajja gy’ali. 9Yesu n’agamba abayigirizwa be eryato limubeere kumpi olw’ekibiina ekinene, ekibiina kireme kumunyigiriza. 103:10 a Mat 4:23 b Mat 9:20Kubanga yawonya bangi, bangi ne baagala okumugwira bamukwateko olw’endwadde zaabwe. 113:11 Mat 4:3; Mak 1:23, 24Awo emyoyo emibi bwe gyamulaba ne gigwa mu maaso ge nga gireekaana nga gigamba nti, “Ggwe Mwana wa Katonda.” 123:12 Mat 8:4; Mak 1:24, 25, 34; Bik 16:17, 18Naye n’agikomako gireme okumwatuukiriza.
Yesu Alonda Abayigirizwa Ekkumi n’Ababiri
133:13 Mat 5:1Awo Yesu n’alinnya ku lusozi, n’ayita abo be yayagala, ne bajja gy’ali. 143:14 Mak 6:30N’alonda kkumi na babiri mu abo, be yafuula abatume babeerenga naye, era abatumenga okubuulira. 153:15 Mat 10:1N’abawa n’obuyinza okugobanga baddayimooni. Ekkumi n’ababiri be yalonda be bano:
163:16 Yk 1:42Awo n’alonda ekkumi na babiri era be bano:
Simooni, gwe yatuuma “Peetero” ne
17Yakobo ne Yokaana, batabani ba Zebbedaayo, Yesu be yatuuma “Bowanerege” amakulu nti, “Abaana b’Okubwatuka.”
18Andereya,
ne Firipo,
ne Battolomaayo,
ne Matayo,
ne Tomasi,
ne Yakobo, omwana wa Alufaayo
ne Saddayo,
ne Simooni, Omukananaayo,
19ne Yuda Isukalyoti eyamulyamu olukwe.
Yesu ne Beeruzebuli
203:20 a nny 7 b Mak 6:31Awo Yesu n’ayingira mu nnyumba ekibiina kinene ne bakuŋŋaanira nate w’ali, ye ne be yali nabo ne batasobola kulya. 213:21 Yk 10:20; Bik 26:24Awo baganda be bwe baakiwulira ne bagenda bamuggyeyo, kubanga baalowooza nti alaluse. 223:22 a Mat 15:1 b Mat 10:25; 11:18; 12:24; Yk 7:20; 8:48, 52; 10:20 c Mat 9:34Naye abannyonnyozi b’amateeka abaava e Yerusaalemi ne bagamba nti, “Aliko Beeruzebuli omukulu wa baddayimooni, era obuyinza bwe bw’akozesa okugoba baddayimooni.”
233:23 a Mak 4:2 b Mat 4:10Awo Yesu n’abayita n’ayogera nabo mu ngero ng’agamba nti, “Setaani ayinza atya okugoba Setaani? 24Obwakabaka bwe bwawukana tebuyinza kubaawo. 25N’ennyumba eyawukanye, teyinza kubeerawo. 26Ne Setaani bw’atyo bw’alwanagana yekka na yekka tayinza kubaawo. Wabula yeezikiriza yekka. 273:27 Is 49:24, 25Naye tewali ayinza kuyingira mu nnyumba ya muntu w’amaanyi, okunyaga ebintu bye nga tasoose kumusiba n’alyoka anyaga ebintu bye. 28Ddala ddala mbagamba nti buli kintu kyonna omuntu ky’akola kirisonyiyibwa abaana b’abantu, ebibi n’okuvvoola kwonna kwe bavvoola. 293:29 Mat 12:31, 32; Luk 12:10Naye buli alivvoola Mwoyo Mutukuvu talisonyiyibwa, emirembe n’emirembe naye alisingibwa omusango olw’ekibi eky’emirembe n’emirembe.”
30Yayogera atyo gye bali kubanga baagamba nti, “Aliko omwoyo omubi.”
Baganda ba Yesu ne Nnyina
313:31 nny 21Awo baganda ba Yesu ne nnyina ne bajja gy’ali ebweru nga baagala okumulaba. Awo ne bamutumira bamuyite ajje ayogere nabo. 32Ekibiina ky’abantu kyali kimwetoolodde, ne bamugamba nti, “Nnyoko ne baganda bo ne bannyoko bali wabweru bakunoonya.”
33Naye n’abaddamu nti, “Mmange ye ani, ne baganda bange be baani?”
34Awo bwe yeetoolooza amaaso abo abaali batudde nga bamwebunguludde, n’abagamba nti, “Bano be mulaba be bammange era be baganda bange! 35Kubanga buli muntu akola Katonda by’asiima ye muganda wange, ye mwannyinaze era ye mmange.”
