Jesus underviser om ekteskap og skilsmisse
1Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.
2Noen fariseere10:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte: ”Mener du at en mann10:2 Det var bare mennene som hadde rett å ta ut skilsmisse. har rett til å skille seg fra kona si?”
3Jesus svarte: ”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
4De svarte: ”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.10:4 Se Femte Mosebok 24:1.”
5”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus. ”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter. 6Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.10:6 Se Første Mosebok 1:27; 5:2. 7Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si. 8De to skal være ett.10:8 Se Første Mosebok 2:24. De er altså ikke lenger to, livet deres er ett. 9Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
10Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
11Han sa: ”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.10:11 Etter som mannen ikke hadde rett å skille seg fra konen sin, var de i Guds øyne fortsatt gift med hverandre. 12Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
Jesus ber for barna
13Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
14Jesus så det som skjedde og ble sint: ”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene. ”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.10:14 På gresk: Guds rike tilhører slike som dem. 15Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
16Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
Jesus snakker med en rik mann
17Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa: ”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
18”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. 19Hans bud kan du allerede: ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.10:19 Se Andre Mosebok 20:12-16 og Femte Mosebok 5:16-20.’ ”
20”Mester”, svarte mannen, ”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
21Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa: ”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”
22Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!10:23 På gresk: Komme inn i Guds rike. Også i vers 24 og 25.”
24Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte: ”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk. 25Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”
28Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg.”
29”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet, 30han skal få mangedobbelt igjen. Han skal få hus, søsken, mødre, barn og gårder allerede her i tiden mens forfølgelsene står på. Og i tillegg skal han få evig liv i den kommende verden. 31Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø
32De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst.
Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham. 33”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han. ”Der kommer jeg, Menneskesønnen10:33 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde10:33 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene10:33 På gresk: Hedningene. Det var jødene sin måte å beskrive fremmed folk på.. 34Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre10:34 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen da noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Jakob og Johannes vil ha hedersplassene
35Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa: ”Mester, vi vil be deg om en ting.”
36”Hva da?” spurte han.
37De sa: ”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”10:37 På gresk: Sitte på høyre og venstre siden av deg i din herlighet. Å sitte på høyre og venstre side innebar også en maktposisjon.
38Men Jesus sa til dem: ”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
39”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”
Da sa Jesus: ”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg, 40men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
41Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt. 42Men Jesus samlet alle og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem. 43Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener. 44Den som vil være den første, han må være slave for alle. 45Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen10:45 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”
Jesus helbreder den blinde Bartimeus
46På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.
47Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,10:47 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg!”
48Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
49Da Jesus hørte dette, stanset han og sa: ”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa: ”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.” 50Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.
51”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus.
”Mester”, sa Bartimeus, ”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”
52Da sa Jesus til ham: ”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.
1And he arose from thence, and cometh into the coasts of Judæa by the farther side of Jordan: and the people resort unto him again; and, as he was wont, he taught them again.
2¶ And the Pharisees came to him, and asked him, Is it lawful for a man to put away his wife? tempting him. 3And he answered and said unto them, What did Moses command you? 4And they said, Moses suffered to write a bill of divorcement, and to put her away. 5And Jesus answered and said unto them, For the hardness of your heart he wrote you this precept. 6But from the beginning of the creation God made them male and female. 7For this cause shall a man leave his father and mother, and cleave to his wife; 8And they twain shall be one flesh: so then they are no more twain, but one flesh. 9What therefore God hath joined together, let not man put asunder. 10And in the house his disciples asked him again of the same matter. 11And he saith unto them, Whosoever shall put away his wife, and marry another, committeth adultery against her. 12And if a woman shall put away her husband, and be married to another, she committeth adultery.
13¶ And they brought young children to him, that he should touch them: and his disciples rebuked those that brought them. 14But when Jesus saw it, he was much displeased, and said unto them, Suffer the little children to come unto me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God. 15Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child, he shall not enter therein. 16And he took them up in his arms, put his hands upon them, and blessed them.
17¶ And when he was gone forth into the way, there came one running, and kneeled to him, and asked him, Good Master, what shall I do that I may inherit eternal life? 18And Jesus said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God. 19Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Defraud not, Honour thy father and mother. 20And he answered and said unto him, Master, all these have I observed from my youth. 21Then Jesus beholding him loved him, and said unto him, One thing thou lackest: go thy way, sell whatsoever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, take up the cross, and follow me. 22And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
23¶ And Jesus looked round about, and saith unto his disciples, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God! 24And the disciples were astonished at his words. But Jesus answereth again, and saith unto them, Children, how hard is it for them that trust in riches to enter into the kingdom of God! 25It is easier for a camel to go through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God. 26And they were astonished out of measure, saying among themselves, Who then can be saved? 27And Jesus looking upon them saith, With men it is impossible, but not with God: for with God all things are possible.
28¶ Then Peter began to say unto him, Lo, we have left all, and have followed thee. 29And Jesus answered and said, Verily I say unto you, There is no man that hath left house, or brethren, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or lands, for my sake, and the gospel’s, 30But he shall receive an hundredfold now in this time, houses, and brethren, and sisters, and mothers, and children, and lands, with persecutions; and in the world to come eternal life. 31But many that are first shall be last; and the last first.
32¶ And they were in the way going up to Jerusalem; and Jesus went before them: and they were amazed; and as they followed, they were afraid. And he took again the twelve, and began to tell them what things should happen unto him, 33Saying, Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man shall be delivered unto the chief priests, and unto the scribes; and they shall condemn him to death, and shall deliver him to the Gentiles: 34And they shall mock him, and shall scourge him, and shall spit upon him, and shall kill him: and the third day he shall rise again.
35¶ And James and John, the sons of Zebedee, come unto him, saying, Master, we would that thou shouldest do for us whatsoever we shall desire. 36And he said unto them, What would ye that I should do for you? 37They said unto him, Grant unto us that we may sit, one on thy right hand, and the other on thy left hand, in thy glory. 38But Jesus said unto them, Ye know not what ye ask: can ye drink of the cup that I drink of? and be baptized with the baptism that I am baptized with? 39And they said unto him, We can. And Jesus said unto them, Ye shall indeed drink of the cup that I drink of; and with the baptism that I am baptized withal shall ye be baptized: 40But to sit on my right hand and on my left hand is not mine to give; but it shall be given to them for whom it is prepared. 41And when the ten heard it, they began to be much displeased with James and John. 42But Jesus called them to him, and saith unto them, Ye know that they which are accounted to rule over the Gentiles exercise lordship over them; and their great ones exercise authority upon them. 43But so shall it not be among you: but whosoever will be great among you, shall be your minister: 44And whosoever of you will be the chiefest, shall be servant of all. 45For even the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.
46¶ And they came to Jericho: and as he went out of Jericho with his disciples and a great number of people, blind Bartimæus, the son of Timæus, sat by the highway side begging. 47And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou Son of David, have mercy on me. 48And many charged him that he should hold his peace: but he cried the more a great deal, Thou Son of David, have mercy on me. 49And Jesus stood still, and commanded him to be called. And they call the blind man, saying unto him, Be of good comfort, rise; he calleth thee. 50And he, casting away his garment, rose, and came to Jesus. 51And Jesus answered and said unto him, What wilt thou that I should do unto thee? The blind man said unto him, Lord, that I might receive my sight. 52And Jesus said unto him, Go thy way; thy faith hath made thee whole. And immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.
