En Levende Bok

Lukas 8

Kvinnene som fulgte Jesus

1Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[a] Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler, og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder. Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.

Bildet om bonden som sådde korn

En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:

”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp. Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden. Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene. Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.

10 Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[b] De andre får bare høre disse bildene, for at

’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke se,
    og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå.’[c]

11 Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap. 12 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst. 13 Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen. 14 Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.

15 Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.

Bildet om lampen

16 Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset. 17 På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle. 18 Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”

Jesus ekte familie

19 Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk. 20 Noen sa da til ham: ”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 21 Men han svarte: ”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”

Jesus stiller stormen

22-23 En dag sa Jesus til disiplene: ”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet.

Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute. 24 Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!

25 Jesus spurte disiplene: ”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?”

Glade og forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”

Jesus setter fri en mann som er besatt av onde ånder

26 Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet[d], tvers over sjøen fra Galilea, la de til land. 27 En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.

28 Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt: ”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!” 29 For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.

30 Jesus spurte nå: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Legion[e]”, for han var besatt av mange onde ånder. 31 Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen[f].

32 Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det. 33 Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.

34 Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen. 35-36 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri. 37 Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen. 38 Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa: 39 ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.”

Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

40 Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.

41 En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen[g] på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem. 42 Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø.

Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter. 43 I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp. 44 Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!

45 ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter: ”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.” 46 Jesus sa til ham: ”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”

47 Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham.[h] Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.

48 ”Min datter”, sa han til henne, ”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”

49 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.” 50 Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus: ”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”

51 Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta. 52 Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa: ”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”

53 Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død. 54 Jesus tok hånden hennes og sa høyt: ”Jente, stå opp!” 55 Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise. 56 Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.

Notas al pie

  1. 8:1 På gresk: Evangelium om Guds rike.
  2. 8:10 På gresk: Lære å kjenne Guds rikes hemmeligheter.
  3. 8:10 Se Jesaja 6:9-10.
  4. 8:26 Andre håndskrifter: Gedara eller Gergesa. Se Matteus sin fortelling om Jesus 8:28. Området var ikke jødisk.
  5. 8:30 Legion var en romersk arméavdeling på 6 000 mann.
  6. 8:31 Avgrunnen er det stedet der Gud forviser de onde åndene i ventetiden på dommens dag. Se Johannes åpenbaring Johannes sine syn 20.
  7. 8:41 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester.
  8. 8:47 I følge den jødiske loven var en kvinne med blødninger uverdig for Gud, og alle som rørte ved henne eller klærne hennes, ble uverdige. De måtte etterpå gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. Se Tredje Mosebok 15:19-30.

New American Standard Bible

Luke 8

Ministering Women

1Soon afterwards, He began going around from one city and village to another, proclaiming and preaching the kingdom of God. The twelve were with Him, and also some women who had been healed of evil spirits and sicknesses: Mary who was called Magdalene, from whom seven demons had gone out, and Joanna the wife of Chuza, Herod’s steward, and Susanna, and many others who were contributing to their support out of their private means.

Parable of the Sower

When a large crowd was coming together, and those from the various cities were journeying to Him, He spoke by way of a parable: “The sower went out to sow his seed; and as he sowed, some fell beside the road, and it was trampled under foot and the birds of the [a]air ate it up. Other seed fell on rocky soil, and as soon as it grew up, it withered away, because it had no moisture. Other seed fell among the thorns; and the thorns grew up with it and choked it out. Other seed fell into the good soil, and grew up, and produced a crop a hundred times as great.” As He said these things, He would call out, “He who has ears to hear, [b]let him hear.”

His disciples began questioning Him as to what this parable meant. 10 And He said, “To you it has been granted to know the mysteries of the kingdom of God, but to the rest it is in parables, so that seeing they may not see, and hearing they may not understand.

11 “Now the parable is this: the seed is the word of God. 12 Those beside the road are those who have heard; then the devil comes and takes away the word from their heart, so that they will not believe and be saved. 13 Those on the rocky soil are those who, when they hear, receive the word with joy; and these have no firm root; [c]they believe for a while, and in time of temptation fall away. 14 The seed which fell among the thorns, these are the ones who have heard, and as they go on their way they are choked with worries and riches and pleasures of this life, and bring no fruit to maturity. 15 But the seed in the good soil, these are the ones who have heard the word in an honest and good heart, and hold it fast, and bear fruit with [d]perseverance.

Parable of the Lamp

16 “Now no one after lighting a lamp covers it over with a container, or puts it under a bed; but he puts it on a lampstand, so that those who come in may see the light. 17 For nothing is hidden that will not become evident, nor anything secret that will not be known and come to light. 18 So take care how you listen; for whoever has, to him more shall be given; and whoever does not have, even what he [e]thinks he has shall be taken away from him.”

19 And His mother and brothers came to Him, and they were unable to get to Him because of the crowd. 20 And it was reported to Him, “Your mother and Your brothers are standing outside, wishing to see You.” 21 But He answered and said to them, “My mother and My brothers are these who hear the word of God and do it.”

Jesus Stills the Sea

22 Now on one of those days Jesus and His disciples got into a boat, and He said to them, “Let us go over to the other side of the lake.” So they launched out. 23 But as they were sailing along He fell asleep; and a fierce gale of wind descended on the lake, and they began to be swamped and to be in danger. 24 They came to Jesus and woke Him up, saying, “Master, Master, we are perishing!” And He got up and rebuked the wind and the surging waves, and they stopped, and [f]it became calm. 25 And He said to them, “Where is your faith?” They were fearful and amazed, saying to one another, “Who then is this, that He commands even the winds and the water, and they obey Him?”

The Demoniac Cured

26 Then they sailed to the country of the Gerasenes, which is opposite Galilee. 27 And when He came out onto the land, He was met by a man from the city who was possessed with demons; and who had not put on any clothing for a long time, and was not living in a house, but in the tombs. 28 Seeing Jesus, he cried out and fell before Him, and said in a loud voice, “[g]What business do we have with each other, Jesus, Son of the Most High God? I beg You, do not torment me.” 29 For He had commanded the unclean spirit to come out of the man. For it had seized him many times; and he was bound with chains and shackles and kept under guard, and yet he would break his bonds and be driven by the demon into the desert. 30 And Jesus asked him, “What is your name?” And he said, “Legion”; for many demons had entered him. 31 They were imploring Him not to command them to go away into the abyss.

32 Now there was a herd of many swine feeding there on the mountain; and the demons implored Him to permit them to enter [h]the swine. And He gave them permission. 33 And the demons came out of the man and entered the swine; and the herd rushed down the steep bank into the lake and was drowned.

34 When the herdsmen saw what had happened, they ran away and reported it in the city and out in the country. 35 The people went out to see what had happened; and they came to Jesus, and found the man from whom the demons had gone out, sitting down at the feet of Jesus, clothed and in his right mind; and they became frightened. 36 Those who had seen it reported to them how the man who was demon-possessed had been [i]made well. 37 And all the people of the country of the Gerasenes and the surrounding district asked Him to leave them, for they were gripped with great fear; and He got into a boat and returned. 38 But the man from whom the demons had gone out was begging Him that he might [j]accompany Him; but He sent him away, saying, 39 “Return to your house and describe what great things God has done for you.” So he went away, proclaiming throughout the whole city what great things Jesus had done for him.

Miracles of Healing

40 And as Jesus returned, the [k]people welcomed Him, for they had all been waiting for Him. 41 And there came a man named Jairus, and he was an [l]official of the synagogue; and he fell at Jesus’ feet, and began to implore Him to come to his house; 42 for he had an [m]only daughter, about twelve years old, and she was dying. But as He went, the crowds were pressing against Him.

43 And a woman who had a hemorrhage for twelve years, and could not be healed by anyone, 44 came up behind Him and touched the fringe of His [n]cloak, and immediately her hemorrhage stopped. 45 And Jesus said, “Who is the one who touched Me?” And while they were all denying it, Peter said, “Master, the [o]people are crowding and pressing in on You.” 46 But Jesus said, “Someone did touch Me, for I was aware that power had gone out of Me.” 47 When the woman saw that she had not escaped notice, she came trembling and fell down before Him, and declared in the presence of all the people the reason why she had touched Him, and how she had been immediately healed. 48 And He said to her, “Daughter, your faith has [p]made you well; go in peace.”

49 While He was still speaking, someone *came from the house of the synagogue official, saying, “Your daughter has died; do not trouble the Teacher anymore.” 50 But when Jesus heard this, He answered him, “Do not be afraid any longer; only believe, and she will be [q]made well.” 51 When He came to the house, He did not allow anyone to enter with Him, except Peter and John and James, and the girl’s father and mother. 52 Now they were all weeping and lamenting for her; but He said, “Stop weeping, for she has not died, but is asleep.” 53 And they began laughing at Him, knowing that she had died. 54 He, however, took her by the hand and called, saying, “Child, arise!” 55 And her spirit returned, and she got up immediately; and He gave orders for something to be given her to eat. 56 Her parents were amazed; but He instructed them to tell no one what had happened.

Notas al pie

  1. Luke 8:5 Lit heaven
  2. Luke 8:8 Or hear! Or listen!
  3. Luke 8:13 Lit who believe
  4. Luke 8:15 Or steadfastness
  5. Luke 8:18 Or seems to have
  6. Luke 8:24 Lit a calm occurred
  7. Luke 8:28 Lit What to me and to you (a Heb idiom)
  8. Luke 8:32 Lit them
  9. Luke 8:36 Or saved
  10. Luke 8:38 Lit be with
  11. Luke 8:40 Lit crowd
  12. Luke 8:41 Lit ruler
  13. Luke 8:42 Or only begotten
  14. Luke 8:44 Or outer garment
  15. Luke 8:45 Lit crowds
  16. Luke 8:48 Or saved you
  17. Luke 8:50 Or saved