En romersk offiser viser sterk tro
1Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
2Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden. 3Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren. 4De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen. ”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de. 5”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen7:5 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester. til oss!”
6Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham: ”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.7:6 I følge reglene de jødiske skriftlærde hadde, ville Jesus bli uverdig for Gud dersom han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, selv var uverdig. Han måtte etterpå gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. 7Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. 8Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
9Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa: ”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
10Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
Jesus vekker opp sønnen til enken fra døden
11Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter. 12De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
13Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa: ”Gråt ikke!” 14Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset. ”Unge mann”, sa Jesus, ”reis deg opp!”
15Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
16Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa: ”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og: ”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”. 17Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
Jesus svarer på spørsmål fra døperen Johannes
18Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes, 19sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre: ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
20-22Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus: ”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.7:20-22 Jesus siterer Jesaja 29:18; 35:5-6 og 61:1. 23Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”
24Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden? 25Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene. 26Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. 27Han er den som Gud omtaler i Skriften7:27 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når han sier:
’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg,
og han skal forberede veien for deg.’7:27 Se Malaki 3:1.
28Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk7:28 På gresk: Den minste i Guds rike., til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
29Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne7:29 Tollerne var jøder som arbeidet med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle. ble døpt. 30Men fariseerne7:30 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. og de skriftlærde7:30 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
31Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus. ”Hva skal jeg sammenligne den med? 32De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:
’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse.
Vi spilte sørgemusikk for dere,
men dere ville ikke gråte.’
33På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ 34Men jeg, Menneskesønnen7:34 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere! 35Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.7:35 Gud hadde i sin visdom sendt både Johannes og Jesus, men deres oppgaver var forskjellige.”
En prostituert salver føttene til Jesus
36En av fariseerne7:36 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise, 37fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje. 38Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus.7:38 I denne kulturen lå de ved bordet og spiste. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
39Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv: ”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
40Jesus visste hva han tenkte og sa: ”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte: ”Si det, Mester.”
41Jesus fortalte da et bilde: ”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.7:41 På gresk: 500 denarer respektive 50 denarer. En denar tilsvarte en daglønn. 42Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.”
Jesus spurte Simon: ”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
43”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon. ”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
44Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon: ”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt. 45Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn. 46Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje. 47Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
48Jesus til kvinnen: ”Jeg tilgir deg syndene dine.”
49Da sa mennene rundt bordet til hverandre: ”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
50Jesus sa til kvinnen: ”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
Mandajpaj servijtami Jesús alliyachishca
(Mat 8:5-13)
1Jesusca, Paita uyajcunaman ña tucui rimashca qʼuipami, Capernaum puebloman yaicurca. 2Chaipica, patsaj soldadocunata mandajpaj achca cʼuyashca servijmi, ña huañunalla ancha ungushca siricurca. 3Chai mandaj soldadoca, Jesusmanta parlanacujtami uyarca. Chaimantami, israelcunata pushajcunamanta shujcunataca, paipaj servijta alliyachinaman shamuchun, Jesusta cayaj cacharca. 4Paicuna Jesuspajman chayashpaca, sumajtami cashna mañarcacuna:
—Chai mandajca alli shungumari. Pai mañashcata rurashpalla mingai tucupai. 5Paica ñucanchij israelcunata cʼuyashcamantamari, ñucanchij tandanacuna shuj huasitapish shayachirca— nircacunami.
6Chaimantami Jesusca, paicunahuan rirca. Ashtahuanpish huasiman chayanapaj ashalla illajpimi, patsaj soldadocunata mandajca, paipaj alli rijsishca runacunamanta shujcunataca, Jesusta cashna nichun cacharca:
—Apu, ¿ñucaca ima allillapish cajpichu ñuca huasimanca shaicuita shamunguiari? 7Chaimantami, quiquinta mashcanallamanpish mana ri tucurcani. ‘Alliyachun’ nishpa mandapailla, ñucata servijca alliyangallami. 8Ñucapish mandajcunata charishcamantaca, paicuna nishcatami caźuni. Shinallataj ñuca mandangapajpish, soldadocunata charinimi. Maijan soldadota: “Ri” nijpica, rinllami, maijanta: “Shamui” nijpipish shamunllami. Maijan servijta: “Caita rurai” nijpipish, chaita ruranllami— nircami.
9Chaita uyashpaca Jesusca, yuyana alli shimicunata nijpimi, Paita caticujcunapajman tigrarishpaca:
—Chai runa shina alli crijtaca, israelcunapurapipish manataj ricushcanichu, chaica chashnatajmi— nirca.
10Chashna nijpica, chai cachashca runacuna huasiman tigramushpaca, ungushca servijtaca ña alliyashcatami japircacuna.
Jesusca viudapaj churitami causachishca
11Chai qʼuipallami Jesusca, Paipaj yachacujcunandij, shujtaj achcacunandij Naín shuti puebloman ricurca. 12Chai pueblo punguman ña chayagricujpica, shuj viuda huarmipaj shujlla churi huañushcatami, pambanaman apacujta ricurca. Pambanamanca, chai pueblollamantataj achcacunapishmi ricurcacuna. 13Apunchij Jesusca, chai viudata ricushpa llaquishpami:
—Ama huacaichu— nirca.
14Chaimantaca, huañushcapajman cʼuchuyashpa tuparijpimi, huandujcunaca shayarircacuna. Chaipimi huañushcataca:
—Huambra, cantami nini, jatari— nirca.
15Chashna nincami huambraca, tiyarishpa rimai callarirca. Chashnami Jesusca, causajta mamaman curca. 16Chaita ricushpaca tucuicunami jatunta mancharishpa, Taita Diosta ‘Allimari cangui’ nircacuna. “Ñucanchijpurapica, Dios ima nishcata shuj jatun huillajmari llujshishca. Taita Diosmari Pai agllashcacunata ricuj shamushca” ninacurcacunapishmi.
17Jesús chashna rurashcataca tucui Judeapipish, tucui muyundij llajtacunapipishmi huashan huashan parlashpa yachaj chayachircacuna.
Bautiźaj Juanpaj ishqui yachacujcunami Jesusta tapugrishcacuna
(Mat 11:2-19)
18Chai tucui imalla tucushcacunataca, Juanpaj yachacujcunami paiman huillarcacuna. Chaimantami paicunamanta ishquita cayarca. 19Chai ishquitami: “¿Quiquinca, chai shamuna cashca Quishpichijchu cangui, mana cashpaca shujtajta shuyanarajchu canchij?” nishpa tapuchun, Jesuspajman cacharca.
20Paicuna Jesuspajman shamushpami:
—Bautiźaj Juanmari ñucanchijca: ‘¿Quiquinca shamuna cashca Quishpichijchu cangui, mana cashpaca shujtajta shuyanarajchu canchij?’ nishpa tapuchun Cambajman cachan— nircacuna.
21Paicuna tapunaman chayashpa chaillapitaj cajpimi Jesusca, ungushca causajcunatapish, purij ungüihuan cajcunatapish, millai espiritucuna japishcacunatapish alliyachirca. Mana ricujcunatapish, achcacunatami alliyachirca. 22Chaicunata rurashpami, Jesusca cashna nirca:
—Cancuna caipi imalla ricushcata, uyashcata Juanman huillagrichij. Ñahui mana ricujcunami ricucun, suchucunami puricun, leprahuan ungushcacunami alliyan, rinrin mana uyajcunami uyacun, huañushcacunapish causarinmi, huajchacunami alli huillaita uyacun. 23Ñuca pi cashcata mana pandarishpaca, cushicungami— nircami.
24Juan cachashcacuna ña rijpimi, Jesusca chaipi cajcunaman Juanmanta parlashpa cashna yuyachirca: «Cancunaca shitashca pambapica, ¿imatataj ricugrircanguichij? ¿Huairahuan caiman chaiman quihuiricuj carrizotachu ricugrircanguichij? 25¿Imatataj ricugrircanguichij? ¿Sumaj, ñañujlla churanacunata churarishca runatachu ricugrircanguichij? Jatun mandajcunapaj huasicunallapimi chashna sumaj, valij churanata churarishca runacunaca, aichata cushichishpalla tiyancuna. 26Shinashpaca, ¿imatataj ricugrircanguichij? ¿Dios ima nishcata huillajtachu ricugrircanguichij? Ari, chaitatajmari ricurcanguichij. Paica, Dios ima nishcata huillajtapish yallimari. 27Paimantami Dios Quillcachishcapica:
“Ñuca huillajtami Cambaj ñaupa cachani.
Paimi Can purina ñantaca, ñaupashpa allichinga” ninmi.
28Dios ima nishcata huillajcunapish, Bautiźaj Juanta yallica pi mana huacharishcachu. Shina cajpipish jahua pacha Dios mandacunpica, ashtahuan uchilla nishcapish Juanta yallimari, chaica chashnatajmi» nircami.
29Jesús chashna nijta uyajcunaca, impuestota japijcunacama tucuicunami, Taita Diosca allita huillanaman cachashcata ricurcacuna. Chaimantami Juan bautiźacujpica, bautiźarircacuna. 30Ashtahuanpish fariseocuna, Mandashca ima shinalla cashcata yachachijcunaca, Taita Dios paicunapajllataj allita rurasha nicushcataca, mana chasquishun nircacunachu. Chaimantami Juan bautiźacujpica, mana bautiźarircacuna.
31Chaimantami Apunchij Jesusca, cashna nirca: «Cashna runacunataca, ¿imahuantaj chʼimbapuraipaj cani? ¿Imaman rijchaj cashcatataj nishari? 32Caicunaca, plazapi pugllacuj huambracuna caishuj huambracunata:
“Flautapi tocajpipish mana tushunguichijca,
yupashpa yupashpa huacajpipish,
mana huacanguichijca” nishpa caparicuj shinamari.
33Chashna cashpami micunata mana micuj, vinota mana ubyaj Bautiźaj Juan shamujpica: “Supai japishca” nincuna. 34Cutin Runa Aichayuj Ñuca shamushpaca, micuni, vinotapish ubyanimi. Chaimantami Ñucataca: “Riquichij, cai runaca yallitaj micuj, vinotapish yallitaj ubyajmari. Apanacunatapish juchayujcunahuan, impuestota japijcunahuanmi apanacun” nincunami. 35Paicuna chashna nicujpipish, Diospaj huahuacunallami Pai tucuita yachaj cashpa cai allita rurashcataca chasquincuna» nircami.
Simón shuti fariseomi Jesustaca paipaj huasipi micuchun pushashca
36Shuj fariseomi, Jesustaca paipaj huasipi micuchun pusharca. Fariseopaj huasiman yaicushpaca, meźapimi tiyarirca. 37Chai fariseopaj huasipi Jesús meźapi micushpa tiyacujta yachashpami, chai pueblollamantataj shuj juchasapa huarmica, alabastro botellapi mishquijlla ashnacujta apashca chayamurca. 38Paica, Jesuspaj huashanijta chaquiman cʼuchuyashpami, achcata huacashpa, huiquihuan chaquita shutujyachirca. Chaimantaca paipaj ajchahuan chaquichishpami, chaquicunata muchashpa, mishquijllata ashnacujhuan chaquipi llihuirca. 39Chaita ricushpami micunaman Jesusta pushaj fariseoca: «Cai runaca, Dios ima nishcata huillaj cashpatajca, Paipaj chaquipi tuparicuj huarmitaca, pi cashcatapish, ima shina cashcatapish yachanmantajchari. Cai huarmica juchasapamari» niricurcami.
40Chashna yuyacujpitaj:
—Simón, cantaca shuj shimitamari nisha nini— nishpa Jesús rimajpimi, Simonca:
—Nipailla, Yachachij— nirca.
41Chashna nijpimi, cashna parlarca:
—Cullquita mañachij shuj runamanmi, ishqui runacuna cullquita manaraj tigrachirca. Shujca pichca patsaj denariota, caishujca pichca chunga denariotami tigrachina carca. 42Chai cullquita mana tigrachi tucujpimi, ishquitataj perdonarca. Cambaj ricuipica chai runataca, ¿maijanshi yalli cʼuyan?— nircami.
43Jesús chashna tapujpi, Simonca:
—Maijanta ashtahuan achca cullquita perdonashca cajpica, chaimi yalli cʼuyanga yuyanimi— nircami.
Shina nijpi Jesusca:
—Allitami ningui— nircami.
44Chaimantaca, chai huarmita tigralla ricushpami, Simontaca cashna nirca:
—¿Cai huarmi imata rurashcata ricunguichu? Canca cambaj huasiman Ñuca yaicumujpica, chaquita maillachun yacuta mana curcanguichu. Ashtahuanpish cai huarmica paipaj huiquihuanmari Ñuca chaquita maillashpa, ajchahuan chaquichin. 45Canca Ñucataca mana muchashpa chasquircanguichu. Ashtahuanpish cai huarmica, yaicumuimantapacha Ñuca chaquicunataca muchacunllamari. 46Canca, manamari Ñuca umata aceitehuan llihuircanguichu. Ashtahuanpish cai huarmica, Ñuca chaquicunatamari mishquijlla ashnajhuan llihuin. 47Riqui, caita uyai: Cai huarmica, paipaj achca juchacunata perdonajpimari Ñucataca achcata cʼuyan. Ashtahuanpish maijanta ashallata perdonashca cajpica, paipish ashallatami cʼuyan— nircami.
48Shina nishpa chai huarmitaca:
—Cambaj juchacunataca perdonanimi— nircami.
49Shina nijpimi Jesus-huan meźapi micucujcunaca, paicunapura: «Cai runaca, ¿ima cashpataj juchacunatapish perdonanchu, imamí?» ninacurca.
50Chashna ninacucujpitajmi, Jesusca chai huarmitaca:
—Canca crishcamantami quishpirishcangui, cunanca cushicushpa rilla— nircami.
