Lukas 23 – LB & NVI-PT

En Levende Bok

Lukas 23:1-56

Jesus blir forhørt av Pilatus

1Hele Det jødiske rådet23:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.23:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff, uten å utlevere disse anledningene til de romerske myndighetene. 2Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”

3Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

4Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”

5Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”

6Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” 7Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.

8Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. 9Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. 10I mens sto øversteprestene og de skriftlærde23:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. der og fortsatte med sine grove anklager. 11Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. 12Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.

Pilatus dømmer Jesus til døden

13Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet23:13 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. og folket. 14Han sa:

”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. 15Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. 16Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”23:16 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 17 Dette sa Pilatus, etter som han hver høytid måtte frigi en fange til dem.

18Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” 19Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. 20Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. 21Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

22For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”

23-24Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. 25Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.

Jesus blir spikret fast på et kors

26På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne23:26 Kyréne var en by i Libya. som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.

27En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. 28Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ 30Da skal menneskene si til fjellene og høydene:

’Fall over oss og skjul oss.’23:30 Se Hosea 10:8.

31For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”

32-33To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. 34Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.23:34 Se Salmenes bok 22:19.

35Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet23:35 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”

36Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke 37og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” 38Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.

39En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”

40-41Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” 42Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.23:42 På gresk: når du kommer med, eller i ditt rike.

43Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”

Jesus dør på korset

44Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. 45Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste23:45 Et rom lengst inne i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for å utslette folkets synder. rommet i templet, revnet i to deler. 46Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”23:46 Se Salmenes bok 31:6.. Med disse ordene sluttet han å puste.

47Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” 48Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. 49Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.

Jesus blir begravd

50Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet23:50 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, 51og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.23:51 På gresk: på Guds rike. 52Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. 53Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. 54Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.23:54 Den jødiske hviledagen begynte ved solnedgang omkring klokken 18 på fredag kveld og sluttet ved samme tid på lørdag kveld.

55Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. 56Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven23:56 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok..

Nova Versão Internacional

Lucas 23:1-56

1Então toda a assembleia levantou-se e o levou a Pilatos. 2E começaram a acusá-lo, dizendo: “Encontramos este homem subvertendo a nossa nação. Ele proíbe o pagamento de imposto a César e se declara ele próprio o Cristo, um rei”.

3Pilatos perguntou a Jesus: “Você é o rei dos judeus?”

“Tu o dizes”23.3 Ou “Sim, é como dizes”, respondeu Jesus.

4Então Pilatos disse aos chefes dos sacerdotes e à multidão: “Não encontro motivo para acusar este homem”.

5Mas eles insistiam: “Ele está subvertendo o povo em toda a Judeia com os seus ensinamentos. Começou na Galileia e chegou até aqui”.

6Ouvindo isso, Pilatos perguntou se Jesus era galileu. 7Quando ficou sabendo que ele era da jurisdição de Herodes, enviou-o a Herodes, que também estava em Jerusalém naqueles dias.

8Quando Herodes viu Jesus, ficou muito alegre, porque havia muito tempo queria vê-lo. Pelo que ouvira falar dele, esperava vê-lo realizar algum milagre. 9Interrogou-o com muitas perguntas, mas Jesus não lhe deu resposta. 10Os chefes dos sacerdotes e os mestres da lei estavam ali, acusando-o com veemência. 11Então Herodes e os seus soldados ridicularizaram-no e zombaram dele. Vestindo-o com um manto esplêndido, mandaram-no de volta a Pilatos. 12Herodes e Pilatos, que até ali eram inimigos, naquele dia tornaram-se amigos.

13Pilatos reuniu os chefes dos sacerdotes, as autoridades e o povo, 14dizendo-lhes: “Vocês me trouxeram este homem como alguém que estava incitando o povo à rebelião. Eu o examinei na presença de vocês e não achei nenhuma base para as acusações que fazem contra ele. 15Nem Herodes, pois ele o mandou de volta para nós. Como podem ver, ele nada fez que mereça a morte. 16Portanto, eu o castigarei e depois o soltarei”. 17Ele era obrigado a soltar-lhes um preso durante a festa.23.17 Muitos manuscritos não trazem este versículo.

18A uma só voz eles gritaram: “Acaba com ele! Solta-nos Barrabás!” 19(Barrabás havia sido lançado na prisão por causa de uma insurreição na cidade e por assassinato.)

20Desejando soltar a Jesus, Pilatos dirigiu-se a eles novamente. 21Mas eles continuaram gritando: “Crucifica-o! Crucifica-o!”

22Pela terceira vez ele lhes falou: “Por quê? Que crime este homem cometeu? Não encontrei nele nada digno de morte. Vou mandar castigá-lo e depois o soltarei”.

23Eles, porém, pediam insistentemente, com fortes gritos, que ele fosse crucificado; e a gritaria prevaleceu. 24Então Pilatos decidiu fazer a vontade deles. 25Libertou o homem que havia sido lançado na prisão por insurreição e assassinato, aquele que eles haviam pedido, e entregou Jesus à vontade deles.

A Crucificação

(Mt 27.32-44; Mc 15.21-32; Jo 19.16-27)

26Enquanto o levavam, agarraram Simão de Cirene, que estava chegando do campo, e lhe colocaram a cruz às costas, fazendo-o carregá-la atrás de Jesus. 27Um grande número de pessoas o seguia, inclusive mulheres que lamentavam e choravam por ele. 28Jesus voltou-se e disse-lhes: “Filhas de Jerusalém, não chorem por mim; chorem por vocês mesmas e por seus filhos! 29Pois chegará a hora em que vocês dirão: ‘Felizes as estéreis, os ventres que nunca geraram e os seios que nunca amamentaram!’ 30Então

“ ‘dirão às montanhas: “Caiam sobre nós!”

e às colinas: “Cubram-nos!” ’23.30 Os 10.8

31Pois, se fazem isto com a árvore verde, o que acontecerá quando ela estiver seca?”

32Dois outros homens, ambos criminosos, também foram levados com ele, para serem executados. 33Quando chegaram ao lugar chamado Caveira, ali o crucificaram com os criminosos, um à sua direita e o outro à sua esquerda. 34Jesus disse: “Pai, perdoa-lhes, pois não sabem o que estão fazendo”.23.34 Alguns manuscritos não trazem esta sentença. Então eles dividiram as roupas dele, tirando sortes.

35O povo ficou observando, e as autoridades o ridicularizavam. “Salvou os outros”, diziam; “salve-se a si mesmo, se é o Cristo de Deus, o Escolhido.”

36Os soldados, aproximando-se, também zombavam dele. Oferecendo-lhe vinagre, 37diziam: “Se você é o rei dos judeus, salve-se a si mesmo”.

38Havia uma inscrição acima dele, que dizia: ESTE É O REI DOS JUDEUS.

39Um dos criminosos que ali estavam dependurados lançava-lhe insultos: “Você não é o Cristo? Salve-se a si mesmo e a nós!”

40Mas o outro criminoso o repreendeu, dizendo: “Você não teme a Deus, nem estando sob a mesma sentença? 41Nós estamos sendo punidos com justiça, porque estamos recebendo o que os nossos atos merecem. Mas este homem não cometeu nenhum mal”.

42Então ele disse: “Jesus, lembra-te de mim quando entrares no teu Reino23.42 Muitos manuscritos dizem quando vieres no teu poder real.”.

43Jesus lhe respondeu: “Eu garanto: Hoje você estará comigo no paraíso”.

A Morte de Jesus

(Mt 27.45-56; Mc 15.33-41; Jo 19.28-30)

44Já era quase meio-dia, e trevas cobriram toda a terra até as três horas da tarde23.44 Grego: quase a hora sexta, …até a hora nona.; 45o sol deixara de brilhar. E o véu do santuário rasgou-se ao meio. 46Jesus bradou em alta voz: “Pai, nas tuas mãos entrego o meu espírito”. Tendo dito isso, expirou.

47O centurião, vendo o que havia acontecido, louvou a Deus, dizendo: “Certamente este homem era justo”. 48E todo o povo que se havia juntado para presenciar o que estava acontecendo, ao ver isso, começou a bater no peito e a afastar-se. 49Mas todos os que o conheciam, inclusive as mulheres que o haviam seguido desde a Galileia, ficaram de longe, observando essas coisas.

O Sepultamento de Jesus

(Mt 27.57-61; Mc 15.42-47; Jo 19.38-42)

50Havia um homem chamado José, membro do Conselho, homem bom e justo, 51que não tinha consentido na decisão e no procedimento dos outros. Ele era da cidade de Arimateia, na Judeia, e esperava o Reino de Deus. 52Dirigindo-se a Pilatos, pediu o corpo de Jesus. 53Então, desceu-o, envolveu-o num lençol de linho e o colocou num sepulcro cavado na rocha, no qual ninguém ainda fora colocado. 54Era o Dia da Preparação, e estava para começar o sábado.

55As mulheres que haviam acompanhado Jesus desde a Galileia, seguiram José e viram o sepulcro e como o corpo de Jesus fora colocado nele. 56Em seguida, foram para casa e prepararam perfumes e especiarias aromáticas. E descansaram no sábado, em obediência ao mandamento.