Lukas 22 – LB & NUB

En Levende Bok

Lukas 22:1-71

Planer om å drepe Jesus

1Nå nærmet påskehøytiden22:1 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid, som ble kalt påske. ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. Jødene spiser i påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær. seg. 2Øversteprestene og de skriftlærde22:2 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.

Judas bestemmer seg for å forråde Jesus

3Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler. 4Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem. 5De ble svært glade og tilbød ham en sum penger, 6noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.

Disiplene forbereder påskemåltidet

7Så kom den første dagen i påskehøytiden22:7 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid. Jødene spiser i påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær., den dagen da påskelammet skulle bli slaktet. 8Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa: ”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”

9”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.

10Han svarte: ”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i. 11Si til mannen som eier huset: ’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’ 12Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”

13De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.

Jesus og disiplene spiser det siste måltidet

14Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.

15Han sa: ”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner. 16For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.22:16 På gresk: i Guds rike.

17Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han: ”Ta dette og del det mellom dere. 18Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.22:18 På gresk: før Guds rike har kommet.

19Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa: ”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”

20Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. 21Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.22:21 Se Salmenes bok 41:10. 22For jeg, Menneskesønnen22:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”

23Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.

Hvem er den største?

24Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.

25Da sa Jesus: ”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som ’folkets beskytter’! 26Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener. 27I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere. 28-29Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen. 30Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden22:30 På gresk: i mitt rike. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham

31Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.22:31 På gresk: Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”

33Simon Peter svarte: ”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”

34Jesus sa: ”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”

35Jesus spurte: ”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?”

”Nei, ingenting”, svarte de.

36”Men nå”, sa han, ”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et. 37For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg: ’Han ble regnet som en forbryter’22:37 Se Jesaja 53:12.. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”

38”Herre”, svarte de, ”vi har to sverd.”

”Det rekker”, sa Jesus.

Jesus ber i Getsemane

39Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget. 40Der sa han til dem: ”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”

41Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba: 42”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”

43En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft. 44Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod. 45Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg. 46Da sa han: ”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”

Jesus blir forrådt og arrestert

47Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss. 48Men Jesus sa: ”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen22:48 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., med et kyss?”

49Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de: ”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!” 50Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.

51Men Jesus sa: ”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.

52Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? 53Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”

Peter fornekter at han kjenner Jesus

54Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.

55Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.

56En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun: ”Denne mannen var også sammen med Jesus!”

57Peter protesterte og sa: ”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”

58Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa: ”Du er jo også en av dem!”

”Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.

59Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto: ”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”

60Men Peter sa: ”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.

61I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.” 62Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.

63-64Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa: ”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.” 65De forulempet ham på det verste.

Det jødiske rådet vil ha Jesus dømt til døden

66Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet22:66 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde22:66 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. De hentet Jesus og stilte ham for rådet, 67og spurte ham: ”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!”

Han svarte: ”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg. 68Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg. 69Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen22:69 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.22:69 Se Salmenes bok 110:1.

70Opprørt skrek alle sammen: ”Påstår du altså at du er Guds sønn?”

Jesus svarte: ”Det er dere selv som kaller meg det.”

71Da skrek de igjen: ”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”

Swedish Contemporary Bible

Lukas 22:1-71

Planer på att döda Jesus

(Matt 26:2-5; Mark 14:1-2; Joh 11:45-53)

1Nu närmade sig det osyrade brödets högtid som kallas påsk22:1 Se not till Matt 26:2.. 2Översteprästerna och de skriftlärda sökte fortfarande efter ett sätt att bli av med Jesus. De var nämligen rädda för folket.

Judas beslutar att förråda Jesus

(Matt 26:14-16; Mark 14:10-11)

3Då for Satan in i Judas, som kallades Iskariot och som var en av de tolv. 4Judas gick till översteprästerna och officerarna vid tempelvakten för att diskutera med dem hur han skulle kunna förråda Jesus. 5De blev mycket glada och erbjöd honom pengar, 6som han genast accepterade. Sedan sökte han efter ett tillfälle att utan folkets vetskap förråda Jesus.

Lärjungarna förbereder påskmåltiden

(Matt 26:17-19; Mark 14:12-16)

7Så kom det osyrade brödets högtidsdag22:7 Första dagen av påskhögtiden. då påsklammet skulle slaktas. 8Då skickade Jesus iväg Petrus och Johannes och sa: ”Gå och gör i ordning påskmåltiden, så att vi kan äta tillsammans.”

9”Var vill du att vi ska göra det någonstans?” frågade de.

10Han svarade: ”När ni kommer in i staden, kommer ni att möta en man som bär på en vattenkruka. Följ efter honom till det hus som han går in i 11och säg till mannen som äger huset: ’Vår Mästare säger: Var är salen där jag kan äta påskmåltiden med mina lärjungar?’ 12Han kommer då att ta med er en trappa upp till ett stort rum som redan är förberett. Gör i ordning måltiden där.”

13Då gick de iväg och fann att allt var precis som Jesus hade sagt, och de ordnade med påskmåltiden.

Jesus och hans lärjungar äter den sista måltiden

(Matt 26:20-29; Mark 14:17-25; 1 Kor 11:23-25)

14När det sedan var dags, slog sig Jesus och hans tolv apostlar ner vid bordet.

15Och han sa till dem: ”Jag har längtat så mycket efter att få äta den här påskmåltiden med er innan mitt lidande börjar. 16För jag säger er nu att jag inte kommer att äta den igen förrän den får sin fullkomning i Guds rike.”

17Sedan tog han en bägare, tackade Gud och sa: ”Ta det här och dela det mellan er. 18Jag säger er att från och med nu ska jag inte dricka av det som vinstocken ger, förrän Guds rike har kommit.”

19Efter det tog han ett bröd, tackade Gud, bröt det och gav det till dem och sa: ”Detta är min kropp som ska offras för er. Gör detta till minne av mig!”

20Efter måltiden tog han på samma sätt bägaren och sa: ”Denna bägare är det nya förbundet genom mitt blod som utgjuts för er. 21Men här vid bordet med mig finns hans hand som kommer att förråda mig.22:21 Jfr Ps 41:10. 22För Människosonen går bort, som det är bestämt, men ve den människa som förråder honom!”

23Då började de fråga varandra vem som skulle kunna göra något sådant.

Vem är störst?

(Matt 20:25-28; 19:28; Mark 10:42-45)

24Sedan började de diskutera med varandra vem av dem som kunde anses vara den störste.

25Då sa han till dem: ”I den här världen uppträder kungarna som herrar över sina folk, och makthavare kallar sig folkets välgörare. 26Men så får det inte vara bland er. Den störste av er ska vara som den yngste, och den som vill vara ledare ska vara de andras tjänare. 27Vem är störst, den som äter vid bordet eller den som tjänar vid bordet? Är det inte den som äter vid bordet? Men jag är här hos er som en tjänare. 28Ni är de som har stannat kvar hos mig under mina prövningar. 29Samma kungliga makt som jag har fått av min Fader i himlen överlämnar jag åt er. 30Och då ska ni få äta och dricka vid mitt bord i mitt rike, och ni ska få sitta på troner och döma Israels tolv stammar.

Jesus förutsäger att Petrus ska svika honom

(Matt 26:33-35; Mark 14:29-31; Joh 13:37-38)

31Simon, Simon, Satan har begärt att få sålla er som vete. 32Men jag har bett för dig att du inte helt ska tappa tron. Och när du en gång har vänt om, styrk då dina bröder.”

33Simon sa: ”Herre, jag är beredd att både gå i fängelse och dö för dig!”

34Men Jesus sa: ”Petrus, jag säger dig att innan tuppen hinner gala i natt, kommer du tre gånger att ha förnekat att du ens känner mig.”

35Sedan frågade Jesus dem: ”När jag sände ut er, och ni varken hade börs, väska eller skor med er, saknade ni något då?”

”Nej, ingenting”, svarade de.

36”Men nu”, sa han, ”ska den som har börs ta med sig den, och likaså väska. Och om någon inte har något svärd, ska han sälja sin mantel och köpa ett.22:36 Eller: någon inte har dem, ska han sälja sin mantel och köpa ett svärd. 37För jag säger er att de här orden i Skriften ska gå i uppfyllelse genom mig: ’Han räknades som en syndare’22:37 Se Jes 53:12. Det grekiska ordet betyder mer ordagrant ”laglösa”.. Ja, allt som har förutsagts om mig ska nu slutföras.”

38”Herre”, svarade de, ”vi har två svärd.”

”Det räcker”, sa Jesus.

Jesus ber i Getsemane

(Matt 26:36-46; Mark 14:32-42)

39Jesus lämnade sedan staden tillsammans med sina lärjungar och gick som vanligt till Olivberget. 40Där sa han till dem: ”Be att ni inte faller för frestelsen!”

41Själv gick han ett stenkast längre bort och föll på knä och bad: 42”Fader, om du vill, låt mig slippa denna bägare! Men låt det bli som du vill, inte som jag vill.”

43Då visade sig en ängel från himlen och gav honom kraft. 44Men i sin ångest bad han allt intensivare, så hans svett föll som blodsdroppar till marken. 45Till slut reste han sig och gick tillbaka till sina lärjungar och såg att de hade somnat, utmattade av sorg. 46Då sa han till dem: ”Hur kan ni sova nu! Stå upp och be att ni inte faller för frestelsen!”

Jesus blir förrådd och arresterad

(Matt 26:47-56; Mark 14:43-50; Joh 18:3-11)

47Medan Jesus fortfarande talade kom en folkhop dit ledd av honom som hette Judas, en av de tolv. Judas gick fram till Jesus för att ge honom en hälsningskyss. 48Men Jesus sa: ”Judas, förråder du Människosonen med en kyss?”

49När de som var med Jesus såg vad som höll på att hända, frågade de: ”Herre, ska vi slå till med våra svärd?” 50Och en av dem slog till översteprästens tjänare och högg av honom högra örat.

51Men Jesus sa: ”Inget mer våld!” Och så rörde han vid mannens öra och helade honom.

52Sedan sa Jesus till de överstepräster och officerare vid tempelvakten och folkets ledare som hade kommit dit för att gripa honom: ”Som med en farlig brottsling har ni kommit med svärd och klubbor för att gripa mig! 53Dag efter dag var jag tillsammans med er i templet utan att ni rörde mig. Men nu är det dags för er att handla, nu har mörkret makten.”

Petrus förnekar att han känner Jesus

(Matt 26:67-75; Mark 14:66-72; Joh 18:15-18; 18:25-27)

54Då grep de Jesus och ledde honom till översteprästens hus, och Petrus följde med på avstånd.

55Inne på gården gjorde de upp en eld och satte sig runt den, och Petrus slog sig ner mitt ibland dem.

56En tjänsteflicka lade då märke till honom i eldskenet och började titta närmare på honom. Sedan sa hon: ”Den där mannen var också tillsammans med honom!”

57Men Petrus nekade och sa: ”Nej, kvinna, jag känner inte den mannen.”

58Efter en stund fick en annan syn på honom och sa: ”Du är också en av dem!”

”Nej, det är jag inte”, svarade Petrus.

59Ungefär en timma senare var det en tredje som påstod: ”Säkert var den där karln med honom, han är ju från Galileen.”

60Men Petrus sa: ”Jag förstår inte vad du menar, människa!” Och just när han sa det gol tuppen.

61I samma stund vände sig Herren om och såg på Petrus, och då kom Petrus ihåg vad Herren hade sagt till honom: ”Innan tuppen gal i natt ska du förneka mig tre gånger.” 62Och han gick ut och grät bittert.

63De män som bevakade Jesus började nu håna och slå honom. 64De band för hans ögon och slog honom och sa: ”Visa att du är en profet! Avslöja vem som slog dig.” 65Och de förolämpade honom på alla möjliga sätt.

Det judiska rådet vill se Jesus dömd till döden

(Matt 26:63-65; Mark 14:61-64; Joh 18:19-21)

66Tidigt nästa morgon samlades folkets ledare och översteprästerna och de skriftlärda. Jesus fördes till rådet. 67De frågade honom: ”Är du Messias? Säg oss som det är!”

Han svarade: ”Om jag säger det, så kommer ni inte att tro mig, 68och om jag börjar fråga er om något kommer ni inte att svara. 69Men från och med nu kommer Människosonen att sitta på Maktens högra sida.22:69 Se Ps 110:1.

70Då sa de allihop: ”Alltså är du Guds Son?”

Men Jesus svarade: ”Det är ni själva som säger att jag är det.”

71Då sa de igen: ”Vi behöver väl inga fler vittnen! Nu har vi hört honom säga det själv.”