Lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag
1En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde20:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere bort til ham. 2De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål. 4Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham. 6Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” 7Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”
8Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Mannen som forpaktet ut vingården sin
9Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa: ”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år. 10Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake. 11Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe. 12Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren. ’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ 15De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.”
”Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus. 16”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.”
Da folket hørte dette, protesterte de høylytt: ”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17Men Jesus møtte blikket deres og sa: ”Hva betyr det som står i Skriften20:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
den har blitt til selve hjørnesteinen.’20:17 Se Salmenes bok 118:22. Jesus forklarer her at profetiene om Messias, den lovede kongen, i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, handler om ham.
18Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.20:18 Se Daniel 2:34 og Jesaja 8:14-15.”
19Øversteprestene og de skriftlærde20:19 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
Er det rett å betale skatt til keiseren?
20Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21”Mester”, sa de til ham. ”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje. 22Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa: 24”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?”
”Keiseren”, svarte de.
25”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
Skal de døde stå opp igjen?
27Noen saddukeere20:27 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder. oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28”Mester, i Moseloven20:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham20:28 Se Femte Mosebok 25:5-6. etterkommere. 29Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs. 30Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn. 31På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn. 32Til slutt døde også kvinnen. 33Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
34-35Jesus svarte saddukeerne: ”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. 36De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.20:37 Se Andre Mosebok 3:6. 38Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.20:38 Gud taler om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de har vært døde i hundrevis av år.”
39”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde20:39 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. som sto der. 40Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
Er Messias etterkommer av kong David?
41Jesus spurte: ”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David20:41 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.? 42David selv skrev jo i Salmenes bok:
’Gud sa til min Herre:
Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’20:43 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham.
44Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Jesus advarer mot dobbelmoral
45Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa: 46”Ta dere i vare for de skriftlærde20:46 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene. 47I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
The authority of Jesus questioned
1One day as Jesus was teaching the people in the temple courts and proclaiming the good news, the chief priests and the teachers of the law, together with the elders, came up to him. 2‘Tell us by what authority you are doing these things,’ they said. ‘Who gave you this authority?’
3He replied, ‘I will also ask you a question. Tell me: 4John’s baptism – was it from heaven, or of human origin?’
5They discussed it among themselves and said, ‘If we say, “From heaven,” he will ask, “Why didn’t you believe him?” 6But if we say, “Of human origin,” all the people will stone us, because they are persuaded that John was a prophet.’
7So they answered, ‘We don’t know where it was from.’
8Jesus said, ‘Neither will I tell you by what authority I am doing these things.’
The parable of the tenants
9He went on to tell the people this parable: ‘A man planted a vineyard, rented it to some farmers and went away for a long time. 10At harvest time he sent a servant to the tenants so they would give him some of the fruit of the vineyard. But the tenants beat him and sent him away empty-handed. 11He sent another servant, but that one also they beat and treated shamefully and sent away empty-handed. 12He sent still a third, and they wounded him and threw him out.
13‘Then the owner of the vineyard said, “What shall I do? I will send my son, whom I love; perhaps they will respect him.”
14‘But when the tenants saw him, they talked the matter over. “This is the heir,” they said. “Let’s kill him, and the inheritance will be ours.” 15So they threw him out of the vineyard and killed him.
‘What then will the owner of the vineyard do to them? 16He will come and kill those tenants and give the vineyard to others.’
When the people heard this, they said, ‘God forbid!’
17Jesus looked directly at them and asked, ‘Then what is the meaning of that which is written:
‘ “The stone the builders rejected
has become the cornerstone”20:17 Psalm 118:22?
18Everyone who falls on that stone will be broken to pieces; anyone on whom it falls will be crushed.’
19The teachers of the law and the chief priests looked for a way to arrest him immediately, because they knew he had spoken this parable against them. But they were afraid of the people.
Paying taxes to Caesar
20Keeping a close watch on him, they sent spies, who pretended to be sincere. They hoped to catch Jesus in something he said, so that they might hand him over to the power and authority of the governor. 21So the spies questioned him: ‘Teacher, we know that you speak and teach what is right, and that you do not show partiality but teach the way of God in accordance with the truth. 22Is it right for us to pay taxes to Caesar or not?’
23He saw through their duplicity and said to them, 24‘Show me a denarius. Whose image and inscription are on it?’
‘Caesar’s,’ they replied.
25He said to them, ‘Then give back to Caesar what is Caesar’s, and to God what is God’s.’
26They were unable to trap him in what he had said there in public. And astonished by his answer, they became silent.
The resurrection and marriage
27Some of the Sadducees, who say there is no resurrection, came to Jesus with a question. 28‘Teacher,’ they said, ‘Moses wrote for us that if a man’s brother dies and leaves a wife but no children, the man must marry the widow and raise up offspring for his brother. 29Now there were seven brothers. The first one married a woman and died childless. 30The second 31and then the third married her, and in the same way the seven died, leaving no children. 32Finally, the woman died too. 33Now then, at the resurrection whose wife will she be, since the seven were married to her?’
34Jesus replied, ‘The people of this age marry and are given in marriage. 35But those who are considered worthy of taking part in the age to come and in the resurrection from the dead will neither marry nor be given in marriage, 36and they can no longer die; for they are like the angels. They are God’s children, since they are children of the resurrection. 37But in the account of the burning bush, even Moses showed that the dead rise, for he calls the Lord “the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob”.20:37 Exodus 3:6 38He is not the God of the dead, but of the living, for to him all are alive.’
39Some of the teachers of the law responded, ‘Well said, teacher!’ 40And no-one dared to ask him any more questions.
Whose son is the Messiah?
41Then Jesus said to them, ‘Why is it said that the Messiah is the son of David? 42David himself declares in the Book of Psalms:
‘ “The Lord said to my Lord:
‘Sit at my right hand
43until I make your enemies
a footstool for your feet.’ ”20:43 Psalm 110:1
44David calls him “Lord.” How then can he be his son?’
Warning against the teachers of the law
45While all the people were listening, Jesus said to his disciples, 46‘Beware of the teachers of the law. They like to walk around in flowing robes and love to be greeted with respect in the market-places and have the most important seats in the synagogues and the places of honour at banquets. 47They devour widows’ houses and for a show make lengthy prayers. These men will be punished most severely.’
