Lukas 2 – LB & NSP

En Levende Bok

Lukas 2:1-52

Jesus blir født i Betlehem

1På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt. 2Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.

3Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der. 4Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by. 5Han tok med seg Maria, som han var trolovet2:5 Den jødiske trolovelsen var mer forpliktende enn vår tids forlovelse, og kunne bare brytes ved en skilsmisse, men noe seksuelt samliv fikk ikke forekomme. Se Matteus sin fortelling om Jesus 1:18-25, der forholdet mellom Josef og Maria finnes nærmere beskrevet. med, og som nå ventet barn.

6Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde, 7og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy2:7 De nyfødte hadde ingen klær, men ble svøpt inn i remser av tøy. og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.

Noen gjetere besøker Jesus

8Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen. 9Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde, 10men engelen beroliget alle og sa: ”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade! 11I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren. 12Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.” 13Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:

14Ӯre til Gud i himmelen,

og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”

15Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”

16Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben. 17Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte. 18Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne. 19Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.

20Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.

21Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.

Maria og Josef tar Jesus med til templet

22Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven2:22 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., skulle foreta det vanlige renselsesoffer2:22 Offeret ble båret fram 40 dager etter fødselen om det var en gutt. Se Tredje Mosebok 12:2-8., tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud. 23Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.2:23 Den som ble født først, både blant buskapen og blant menneskene, skulle tilhøre Gud. Dyret ble ofret, mens barnet, om det var en gutt, skulle tjene Gud. Som et tegn på dette ble det ofret et dyr. Se Andre Mosebok 13:2,13 og Fjerde Mosebok 18:15. 24Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.

25På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme. 26Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.

27Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte, 28var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:

29”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!

30-31For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.

32Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”

33Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus. 34Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria: ”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om. 35Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”

36-37En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.

38Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.

39Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea. 40Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.

Jesus som tolvårig i templet

41Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden2:41 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. 42Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig. 43Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

44Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner. 45Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

46-47Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.

48Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa: ”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”

49”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?” 50Men de forsto ikke hva han mente.

51Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd. 52Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.

New Serbian Translation

Лука 2:1-52

Исусово рођење

1У оно време цар Август је издао уредбу да се изврши попис у целом Римском царству. 2То је био први попис извршен за време Квиринијеве управе у Сирији. 3Свако је отишао да се пријави у место свог породичног порекла.

4Тако и Јосиф, пошто је потицао из рода и лозе Давидове, оде из града Назарета у Галилеји, у Јудеју, у Витлејем, град Давидов, 5да се упише заједно са својом испрошеном женом Маријом која је била трудна. 6Док су били тамо, дође време да се Марија породи. 7Родивши свога сина првенца, повила га је и положила у јасле, јер за њих није било места у гостионици.

Пастири и анђели

8А у том истом крају су неки пастири ноћу, под ведрим небом, чували стражу код својих стада. 9Анђео Господњи им приступи и слава Господња их обасја. Њих обузе велики страх. 10Анђео их ослови: „Не бојте се, јер, ево, јављам вам вест о великој радости за сав народ. 11Данас вам се у Давидовом граду родио Спаситељ! Он је Христос Господ! 12А ово ће бити знак за вас: наћи ћете новорођенче повијено у пелене како лежи у јаслама.“

13Изненада се уз анђела нађе велика војска анђела са неба, славећи Бога и говорећи:

14„Нек је слава Богу на висини,

а на земљи да је мир

међу људима који су му угодни.“

15Кад су анђели отишли од њих на небо, пастири рекоше један другом: „Хајдемо у Витлејем да видимо о каквом догађају нас је Господ обавестио!“

16Они пожуре и нађу Марију, Јосифа и новорођенче где лежи у јаслама. 17Кад су то видели, пренели су им што им је било речено за ово дете. 18Сви који су то чули, дивили су се ономе што су пастири рекли. 19А Марија је запамтила све ове речи и у себи размишљала о њима. 20Пастири се врате славећи и хвалећи Бога за све што су чули и видели. Било је баш онако како им је било речено.

Исусово обрезање и посвећење

21Навршило се осам дана од рођења и дете је требало обрезати. Тада су му дали име Исус, које му је наденуо анђео пре његовог зачећа.

22А када је, по Мојсијевом Закону, требало да се изврши обред очишћења, Марија и Јосиф том приликом дођу са дететом у Јерусалим да га посвете Господу, 23јер у Закону Господњем пише: „Нека се свако прворођено мушко дете посвети Господу“ – 24и да по Закону Господњем принесу жртву за очишћење: две грлице или два голубића.

25У Јерусалиму је тада живео неки човек по имену Симеун. Он је био праведан и побожан човек, који је очекивао да наступи време утехе за израиљски народ. Дух Свети је био са њим 26и он му је објавио да неће умрети пре но што види Христа Господњег. 27Вођен Духом, дошао је у храм. Када су родитељи унели дете Исуса у храм да учине са њим што Закон налаже, 28Симеун га узе у наручје и поче да слави Бога:

29„Сада пушташ, мој Господару,

свога слугу да у миру оде;

твоја реч је тако испуњена,

30јер ја сам твоје видео спасење

31што приправи пред свим народима:

32светлост твоју да просветли народе,

славу твоме народу Израиљу.“

33Исусови отац и мајка су били задивљени оним што је било речено за њега. 34Тада је Симеун благословио и њих двоје и рекао његовој мајци Марији: „Ево, Бог је поставио ово дете да многи од Израиља падну и да се многи подигну, и да буде знак коме ће се супротстављати. 35А теби самој ће мач пробости душу, да би се откриле мисли многих срца.“

36А била је ту и једна веома стара пророчица, по имену Ана, Фануилова ћерка, из Асировог племена. Била је у браку седам година, 37а сада је као удовица имала осамдесет четири године. Она никад није напуштала храм. Даноноћно је служила Богу уз пост и молитву. 38И она је дошла у исти час и почела да слави Бога и да говори о Исусу свима који су очекивали да Бог откупи Јерусалим.

39Када су Јосиф и Марија обавили све што Закон Господњи налаже, вратили су се у Галилеју, у свој град Назарет. 40А дечак је растао, јачао и пунио се мудрошћу, а Божија милост је била над њиме.

Исус као дечак у храму

41Исусови родитељи су сваке године одлазили горе у Јерусалим за празник Пасхе. 42Кад му је било дванаест година, они су по свом обичају отишли тамо за празник.

43По завршетку празничних дана, док су се они враћали кући, дечак Исус се задржао у Јерусалиму. Његови родитељи нису знали где је. 44Мислећи да је међу сапутницима, путовали су цео дан, а онда су почели да га траже међу родбином и познаницима. 45Пошто га нису нашли, вратили су се у Јерусалим да га потраже.

46После три дана, нашли су га у храму како седи међу учитељима, слуша их и пита. 47Сви који су га слушали дивили су се његовој разумности и његовим одговорима. 48Кад су га родитељи угледали, запањили су се. Мајка му рече: „Дете, шта нам то учини?! Ево, ја и твој отац свиснусмо од јада тражећи те!“

49Он им одговори: „Зашто сте ме тражили? Зар нисте знали да треба да будем у послу свога Оца?2,49 Исус им овде даје наговештај о храму, али га не спомиње директно.50Но, они нису разумели оно што им је рекао.

51Онда је сишао с њима и дошао у Назарет, где им је био послушан. Марија је слагала у себи све ове речи. 52А Исус је бивао све мудрији и зрелији, те све милији и Богу и људима.