Lukas 2 – LB & NIRV

En Levende Bok

Lukas 2:1-52

Jesus blir født i Betlehem

1På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt. 2Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.

3Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der. 4Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by. 5Han tok med seg Maria, som han var trolovet2:5 Den jødiske trolovelsen var mer forpliktende enn vår tids forlovelse, og kunne bare brytes ved en skilsmisse, men noe seksuelt samliv fikk ikke forekomme. Se Matteus sin fortelling om Jesus 1:18-25, der forholdet mellom Josef og Maria finnes nærmere beskrevet. med, og som nå ventet barn.

6Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde, 7og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy2:7 De nyfødte hadde ingen klær, men ble svøpt inn i remser av tøy. og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.

Noen gjetere besøker Jesus

8Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen. 9Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde, 10men engelen beroliget alle og sa: ”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade! 11I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren. 12Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.” 13Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:

14Ӯre til Gud i himmelen,

og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”

15Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”

16Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben. 17Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte. 18Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne. 19Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.

20Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.

21Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.

Maria og Josef tar Jesus med til templet

22Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven2:22 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., skulle foreta det vanlige renselsesoffer2:22 Offeret ble båret fram 40 dager etter fødselen om det var en gutt. Se Tredje Mosebok 12:2-8., tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud. 23Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.2:23 Den som ble født først, både blant buskapen og blant menneskene, skulle tilhøre Gud. Dyret ble ofret, mens barnet, om det var en gutt, skulle tjene Gud. Som et tegn på dette ble det ofret et dyr. Se Andre Mosebok 13:2,13 og Fjerde Mosebok 18:15. 24Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.

25På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme. 26Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.

27Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte, 28var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:

29”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!

30-31For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.

32Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”

33Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus. 34Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria: ”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om. 35Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”

36-37En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.

38Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.

39Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea. 40Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.

Jesus som tolvårig i templet

41Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden2:41 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. 42Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig. 43Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

44Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner. 45Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

46-47Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.

48Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa: ”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”

49”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?” 50Men de forsto ikke hva han mente.

51Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd. 52Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.

New International Reader’s Version

Luke 2:1-52

Jesus Is Born

1In those days, Caesar Augustus made a law. It required that a list be made of everyone in the whole Roman world. 2It was the first time a list was made of the people while Quirinius was governor of Syria. 3Everyone went to their own town to be listed.

4So Joseph went also. He went from the town of Nazareth in Galilee to Judea. That is where Bethlehem, the town of David, was. Joseph went there because he belonged to the family line of David. 5He went there with Mary to be listed. Mary was engaged to him. She was expecting a baby. 6While Joseph and Mary were there, the time came for the child to be born. 7She gave birth to her first baby. It was a boy. She wrapped him in large strips of cloth. Then she placed him in a manger. That’s because there was no guest room where they could stay.

8There were shepherds living out in the fields nearby. It was night, and they were taking care of their sheep. 9An angel of the Lord appeared to them. And the glory of the Lord shone around them. They were terrified. 10But the angel said to them, “Do not be afraid. I bring you good news. It will bring great joy for all the people. 11Today in the town of David a Savior has been born to you. He is the Messiah, the Lord. 12Here is how you will know I am telling you the truth. You will find a baby wrapped in strips of cloth and lying in a manger.”

13Suddenly a large group of angels from heaven also appeared. They were praising God. They said,

14“May glory be given to God in the highest heaven!

And may peace be given to those he is pleased with on earth!”

15The angels left and went into heaven. Then the shepherds said to one another, “Let’s go to Bethlehem. Let’s see this thing that has happened, which the Lord has told us about.”

16So they hurried off and found Mary and Joseph and the baby. The baby was lying in the manger. 17After the shepherds had seen him, they told everyone. They reported what the angel had said about this child. 18All who heard it were amazed at what the shepherds said to them. 19But Mary kept all these things like a secret treasure in her heart. She thought about them over and over. 20The shepherds returned. They gave glory and praise to God. Everything they had seen and heard was just as they had been told.

21When the child was eight days old, he was circumcised. At the same time he was named Jesus. This was the name the angel had given him before his mother became pregnant.

Joseph and Mary Take Jesus to the Temple

22The time came for making Mary “clean” as required by the Law of Moses. So Joseph and Mary took Jesus to Jerusalem. There they presented him to the Lord. 23In the Law of the Lord it says, “The first boy born in every family must be set apart for the Lord.” (Exodus 13:2,12) 24They also offered a sacrifice. They did it in keeping with the Law, which says, “a pair of doves or two young pigeons.” (Leviticus 12:8)

25In Jerusalem there was a man named Simeon. He was a good and godly man. He was waiting for God’s promise to Israel to come true. The Holy Spirit was with him. 26The Spirit had told Simeon that he would not die before he had seen the Lord’s Messiah. 27The Spirit led him into the temple courtyard. Then Jesus’ parents brought the child in. They came to do for him what the Law required. 28Simeon took Jesus in his arms and praised God. He said,

29“Lord, you are the King over all.

Now let me, your servant, go in peace.

That is what you promised.

30My eyes have seen your salvation.

31You have prepared it in the sight of all nations.

32It is a light to be given to the Gentiles.

It will be the glory of your people Israel.”

33The child’s father and mother were amazed at what was said about him. 34Then Simeon blessed them. He said to Mary, Jesus’ mother, “This child is going to cause many people in Israel to fall and to rise. God has sent him. But many will speak against him. 35The thoughts of many hearts will be known. A sword will wound your own soul too.”

36There was also a prophet named Anna. She was the daughter of Penuel from the tribe of Asher. Anna was very old. After getting married, she lived with her husband seven years. 37Then she was a widow until she was 84. She never left the temple. She worshiped night and day, praying and going without food. 38Anna came up to Jesus’ family at that moment. She gave thanks to God. And she spoke about the child to all who were looking forward to the time when Jerusalem would be set free.

39Joseph and Mary did everything the Law of the Lord required. Then they returned to Galilee. They went to their own town of Nazareth. 40And the child grew and became strong. He was very wise. He was blessed by God’s grace.

The Boy Jesus at the Temple

41Every year Jesus’ parents went to Jerusalem for the Passover Feast. 42When Jesus was 12 years old, they went up to the feast as usual. 43After the feast was over, his parents left to go back home. The boy Jesus stayed behind in Jerusalem. But they were not aware of it. 44They thought he was somewhere in their group. So they traveled on for a day. Then they began to look for him among their relatives and friends. 45They did not find him. So they went back to Jerusalem to look for him. 46After three days they found him in the temple courtyard. He was sitting with the teachers. He was listening to them and asking them questions. 47Everyone who heard him was amazed at how much he understood. They also were amazed at his answers. 48When his parents saw him, they were amazed. His mother said to him, “Son, why have you treated us like this? Your father and I have been worried about you. We have been looking for you everywhere.”

49“Why were you looking for me?” he asked. “Didn’t you know I had to be in my Father’s house?” 50But they did not understand what he meant by that.

51Then he went back to Nazareth with them, and he obeyed them. But his mother kept all these things like a secret treasure in her heart. 52Jesus became wiser and stronger. He also became more and more pleasing to God and to people.