Bildet om enken og dommeren
1En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker. 3I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’ 4-5I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”
6Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg, 7tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt? 8Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen18:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
Bildet om fariseeren og tolleren
9En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer18:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter., den andre var toller18:10 Tollerne var jøder som arbeide med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.. 11Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt, 12jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel18:12 I følge Moseloven skulle de gi en tiendedel av sin avling og sin buskap til templet. Se Tredje Mosebok 27:30-32 og Femte Mosebok 14:22. til Gud av alt jeg tjener.’
13Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’ 14Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Jesus ber for barna
15Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.18:16 På gresk: Guds rike tilhører slike som dem. 17Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
Jesus snakker med en rik mann
18En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
19”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. 20Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.18:20 Se Andre Mosebok 20:12-16 og Femte Mosebok 5:16-20.’ ”
21Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!18:24 På gresk: komme inn i Guds rike. Selv i v.25. 25Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,18:29 På gresk: for Guds rikes skyld. 30han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”
Jesus forutsier for tredje gangen at han skal dø
31Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene18:31 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. skrive om meg, Menneskesønnen18:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., bli til virkelighet. 32Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene18:32 På gresk: hedningene. Det var jødenes måter å beskrive fremmed folk på. og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg, 33piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje18:33 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
Jesus helbreder en blind tigger ved Jeriko
35-36På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på. 37Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, 38begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,18:38 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg!”
39Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham: 41”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”
”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”
42Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.” 43Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
Ang Balo nga Babayi kag ang Huwis
1Ginsugiran pa gid ni Jesus ang iya mga sumulunod sang isa ka paanggid agod tudluan sila sa pagpangamuyo permi kag indi madulaan sing paglaom. 2Nagsiling siya, “May isa ka huwis sa isa ka siyudad nga wala nagakahadlok sa Dios kag baliwala lang sa iya ang iya isigkatawo. 3Kag didto man sa sina nga siyudad may isa ka balo nga babayi nga permi nagabalik-balik sa huwis kag nagasiling, ‘Hatagi ako sang hustisya kontra sa akon kaaway.’ 4-5Sang premiro indi magbulig ang huwis. Pero sang ulihi tungod nga sige ang pagbalik-balik sang balo kag ginatublag siya permi, naghunahuna siya nga bisan wala siya nagakahadlok sa Dios kag baliwala lang sa iya ang iya isigkatawo, magabulig na lang siya agod indi na siya matak-an sa pagbalik-balik sang balo.” 6Dayon nagsiling si Ginoong Jesus sa ila, “Ti nakita ninyo ang ginhimo sang huwis nga indi gani matarong? 7Ang Dios pa ayhan! Indi gid mahimo nga indi siya magbulig sa kaso sang iya katawhan nga nagapanawag sa iya adlaw-gab-i. Sigurado gid nga indi niya sila pagpabay-an. 8Ang matuod, buligan niya sila gilayon. Pero kon magbalik na ako nga Anak sang Tawo diri sa kalibutan, may makita ayhan ako nga mga tawo nga nagatuo?”
Ang Paanggid Parte sa Pariseo kag sa Manugsukot sang Buhis
9May mga tawo didto nga nagasalig nga sila gid lang ang matarong kag nagatamay sila sa iban. Gani ginsugiran sila ni Jesus sining paanggid: 10“May duha ka tawo nga nagkadto sa templo sa pagpangamuyo. Ang isa Pariseo kag ang isa manugsukot sang buhis. 11Nagtindog ang Pariseo kag nagpangamuyo parte sa iya kaugalingon sing subong sini, ‘Dios ko, nagapasalamat ako sa imo nga indi ako pareho sang iban nga mga tawo, nga mga kawatan, dayaon, kag babahedor. Kag salamat nga indi man ako pareho sa sini nga manugsukot sang buhis. 12Kaduha ako magpuasa kada semana, kag ginahatag ko ang ikanapulo sang tanan ko nga kinitaan.’ 13Ang manugsukot sang buhis nagtindog sa malayo kag indi gani siya magtangla sa langit, kundi ginapukpok niya ang iya dughan sa paghinulsol nga nagasiling, ‘Dios ko, kaluoyi ako nga makasasala!’ 14Sa pagkamatuod, ining tawo nagpauli sa iya balay nga ginpakamatarong sang Dios sang sa isa. Kay ang bisan sin-o nga nagapakataas sang iya kaugalingon paubuson sang Dios, pero ang nagapaubos sang iya kaugalingon pagapataason.”
Ginbendisyunan ni Jesus ang Magagmay nga mga Bata
(Mat. 19:13-15; Mar. 10:13-16)
15May mga tawo nga nagdala sang ila magagmay nga mga bata kay Jesus agod tungtungan niya sang iya kamot kag bendisyunan. Sang makita ini sang mga sumulunod ni Jesus, ginsaway nila ang mga tawo. 16Pero gintawag ni Jesus ang mga bata nga magpalapit sa iya, kag nagsiling siya sa iya mga sumulunod, “Pabay-i lang ninyo ang mga bata nga magpalapit sa akon. Indi ninyo sila pagpunggi, kay ang mga pareho sa ila nasakop sa paghari sang Dios. 17Sa pagkamatuod, ang bisan sin-o nga indi magpasakop sa paghari sang Dios pareho sang pagpasakop sang mga bata nga ini indi gid malakip sa paghari sang Dios.”
Ang Tawo nga Manggaranon
(Mat. 19:16-30; Mar. 10:17-31)
18May isa ka manugdumala sang mga Judio nga nagpamangkot kay Jesus, “Maayo nga Manunudlo, ano bala ang akon himuon agod maangkon ko ang kabuhi nga wala sing katapusan?” 19Nagsabat si Jesus sa iya, “Ngaa nagasiling ka nga maayo ako? Wala gid sing bisan sin-o nga maayo kundi ang Dios lang. 20Kon parte sa imo pamangkot, nahibaluan mo naman ang ginasiling sang Kasuguan: ‘Indi ka magpanginbabayi ukon magpanginlalaki, indi ka magpatay, indi ka magpangawat, indi ka magsaksi sing butig, tahuron mo ang imo amay kag iloy.’ ”18:20 Exo. 20:12-16; Deu. 5:16-20. 21Nagsabat ang tawo, “Ina tanan ginatuman ko halin sang bata pa ako.” 22Sang pagkabati ni Jesus sang iya sabat, nagsiling siya, “Isa pa ka butang ang kulang sa imo. Ibaligya ang tanan mo nga pagkabutang, kag ang kuwarta ipanagtag sa mga imol. Kag mangin manggaranon ka didto sa langit. Dayon magbalik ka kag magsunod sa akon.” 23Pero sang pagkabati niya sadto, nagkasubo siya tungod kay manggaranon gid siya.
24Sang makita ni Jesus nga nagkasubo siya, nagsiling siya, “Mabudlay gid para sa mga manggaranon nga magpasakop sa paghari sang Dios. 25Mas mahapos pa nga mag-agi ang sapat nga kamelyo sa buho sang dagom sang sa magpasakop ang manggaranon sa paghari sang Dios.” 26Dayon nagpamangkot ang mga nakabati sang ginhambal ni Jesus, “Ti kon amo sina, sin-o na lang ang maluwas?” 27Ginsabat sila ni Jesus, “Ang indi mahimo sang tawo mahimo sang Dios.”
28Dayon nagsiling si Pedro, “Ti kami, ginbayaan namon ang amon mga pagkabutang kag nagsunod sa imo.” 29Nagsiling si Jesus sa ila, “Sa pagkamatuod, wala gid sing tawo nga nagbiya sang iya balay, asawa, mga utod, ginikanan, ukon mga bata tungod sang iya pagpasakop sa paghari sang Dios, 30nga indi makabaton sa sini nga panahon sang madamo pa gid sang sa iya ginbayaan, kag sa palaabuton makabaton man sang kabuhi nga wala sing katapusan.”
Ang Ikatlo nga Paghambal ni Jesus Parte sa Iya Kamatayon
(Mat. 20:17-19; Mar. 10:32-34)
31Ginpain ni Jesus ang iya dose ka apostoles kag ginsilingan, “Pamati kamo! Nagapataklad kita sa Jerusalem, kag didto matuman ang mga ginsulat sang mga propeta parte sa akon nga Anak sang Tawo. 32Kay itugyan ako sa mga tawo nga indi Judio. Yagutaon nila ako, pakahuy-an kag duplaan. 33Hanuton man nila ako kag patyon, pero sa ikatlo nga adlaw mabanhaw ako.” 34Pero wala gid makaintiendi ang mga apostoles kon ano ang buot silingon ni Jesus, kay ginlipod sa ila ang kahulugan sang iya ginhambal.
Gin-ayo ni Jesus ang Bulag nga Manugpakilimos
(Mat. 20:29-34; Mar. 10:46-52)
35Sang malapit na sila ni Jesus sa Jerico, may isa ka bulag nga nagapungko sa higad sang dalan nga nagapakilimos. 36Pagkabati niya nga nagaalagi ang madamo nga mga tawo, nagpamangkot siya kon ano ato. 37Ginsugiran nila siya nga nagaagi si Jesus nga taga-Nazaret. 38Pagkahibalo niya sadto nagsinggit siya, “Jesus, kaliwat ni David,18:38 Kaliwat ni David: Amo ini ang tawag sang mga Judio sa Mesias ukon Cristo tungod nga nagapati sila nga siya magahalin sa lahi ni Haring David kag manunubli sang iya ginharian. kaluoyi ako!” 39Ginsaway siya sang mga tawo nga maghipos. Pero gintuduhan pa gid gani niya singgit, “Kaliwat ni David, kaluoyi ako!” 40Dayon nagpundo si Jesus kag nagsugo nga dal-on ang bulag sa iya. Pag-abot sang bulag ginpamangkot siya ni Jesus, 41“Ano bala ang imo gusto nga himuon ko sa imo?” Nagsabat ang bulag, “Ginoo,18:41 Ginoo: ukon, Sir. gusto ko nga makakita.” 42Nagsiling si Jesus sa iya, “Makakita ka na. Ang imo pagtuo nag-ayo18:42 nag-ayo: ukon/kag nagluwas. sa imo.” 43Kag sa gilayon nakakita siya. Dayon nagsunod siya kay Jesus nga nagadayaw sa Dios. Pagkakita sang mga tawo sini, nagdayaw sila sa Dios.
