Jesus advarer mot falsk lydighet mot Gud
1I mens hadde folk samlet seg i tusentall, slik at de holdt på å trampe hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene og advarte dem: ”Ta dere i vare for læren til fariseerne12:1 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., den som sprer om seg som gjæren i en deig. De er falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud. 2En dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult, bli kjent for alle. 3Det som er blitt planlagt i det skjulte, skal komme fram i lyse dagen. Det som er hvisket i ørene til noen, skal bli ropt ut fra taket på husene!
4Til dere som er vennene mine, sier jeg: Vær ikke redd for dem som vil drepe dere, men som etterpå ikke kan gjøre mer skade. 5Jeg forsikrer dere at det finnes bare en som har en slik makt at vi alle bør frykte ham, og det er Gud. Han har makt både til å drepe og etterpå kan han kaste i helvete.
6Men ikke en eneste spurv, hvor lite den enn er verdt, er glemt av Gud. 7På hver av dere er til og med hårstråene tellet. Dere skal altså ikke bekymre dere! Dere er mer verdt for Gud enn alle spurvene i hele verden.
8Jeg forsikrer dere, om noen åpent bekjenner at han tilhører meg, Menneskesønnen12:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., da skal jeg for Guds engler bekjenne at han tilhører meg. 9Men den som åpent fornekter meg, han vil selv bli fornektet for Guds engler. 10Det er slik at mennesker som sier noe imot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som spotter12:10 Å spotte er å håne og snakke dårlig om noe hellig. Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt.
11Når de trekker dere for domstolene i synagogene12:11 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking., og dere blir forhørt av makthavere og dommerne, da skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller for hva dere skal si. 12Guds Hellige Ånd vil i samme øyeblikk la dere få vite nøyaktig hva dere skal si.”
Bildet om den rike bonden
13Da ropte noen i folkemassen: ”Mester, si til min bror at han skal dele arven fra vår far med meg.”
14Men Jesus svarte: ”Min venn, hvem har satt meg til dommer, slik at jeg skal avgjøre tvister mellom dere?”
15Så sa han til alle: ”Ta dere i være for pengebegjæret! Om et menneske har aldri så mye penger, vil det aldri kunne kjøpe seg det evige livet.”
16For å understreke hva han mente, fortalte han et bilde. Han sa: ”En rik bonde hadde fått en kjempeavling. 17Lagrene var så overfylte at det ikke gikk å få inn mer, og han gikk derfor og spekulerte på hva han skulle gjøre. 18Til slutt sa han: ’Nå vet jeg det, jeg river ned de gamle lagrene og bygger nytt og større. Da får jeg plass både til avlingen og alt det andre jeg eier. 19Så kan jeg slå meg til ro og si til meg selv: Du har samlet så mye at det rekker i mange år. Nå kan du koble av! Spis, drikk og vær glad!’
20Men Gud sa til mannen: ’Din dåre, allerede i natt skal du dø! Hvem skal da få alt det du har spart deg opp?’
21Slik går det for den som samler seg rikdom på jorden, men er fattig i Guds øyne.”
Om å bekymre seg
22Jesus vendte seg igjen til disiplene og sa: ”Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal klare livet, hvordan dere skal få mat å spise og klær å ha på dere. 23Det finnes viktigere saker i livet enn mat og klær. 24Se på ravnene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De verken sår, høster, eller skaffer seg forrådskammer og lagerplass, men Gud gir dem likevel mat. Er ikke dere mye mer verd for han enn det fuglene er? 25Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet med en eneste time? Naturligvis ikke! 26Dersom dere nå ikke en gang kan klare å gjøre så lite med antall levedager, hvorfor bekymrer dere da for alt det andre?
27Se på liljene hvordan de vokser. De arbeider ikke og skaper ingen klær. Likevel forsikrer jeg dere at ikke en gang kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som de. 28Dersom nå Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står i dag på marken og i morgen blir kastet på bålet, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud? 29Ikke driv å gruble på hva dere skal spise og drikke. Ikke vær bekymret for slikt. 30Gjør ikke som folk i verden som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger. 31Han vil gi dere alt dette med glede, dersom dere først og fremst ser til at han får regjere blant dere.12:31 På gresk: søker hans rike. 32Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.12:32 På gresk: å gi dere riket. 33Selg det dere eier og gi til de fattige. Dere samler dere da en skatt i himmelen, i en lommebok som aldri blir slitt ut. Der er skatten sikkert oppbevart. Ingen kan stjele den og den beholder alltid sin verdi. 34Dersom skatten deres finnes i himmelen, vil også hjertet og tankene deres være der.
Vær beredt
35Vær alltid beredt og klar til å tjene. 36Vær som tjenere som venter på at herren deres skal komme hjem fra en bryllupsfest. De holder seg våkne og beredt slik at de raskt kan åpne døren for sin herre når han banker på. 37En ekstra belønning venter dem som er beredt når herren kommer. Ja, jeg forsikrer dere at han vil selv gjøre seg klar til å tjene, og han vil la dem som er beredt, få slå seg ned ved bordet for å spise mens han selv serverer dem. 38Kanskje kommer han ikke før ved midnatt eller til og med like før morgendemringen. Men en ekstra belønning venter dem som er beredt.
39La meg ta et annet eksempel: Dersom huseieren visste når tyven tenkte å forsøke seg på innbrudd, da ville han selvfølgelig hindre ham i å bryte seg inn. 40Vær også dere beredt, for jeg, Menneskesønnen12:40 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kommer tilbake når dere minst av alt venter det.”
41Peter spurte: ”Herre, snakker du nå bare til oss, eller gjelder dette også for alle?”
42Jesus svarte med et bilde og sa: ”Jeg snakker til hver og en som er lik en klok og pålitelig tjener, og som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat slik de skal ha. 43Lykkelig er den tjeneren om herren kommer hjem og får se at han gjør det han skal. 44Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren eier. 45Men om tjeneren sier til seg selv: ’Min herre kommer sikkert ikke på en stund ennå’, og så begynner å mishandle de andre tjenerne, og selv lever han livets glade dager og drikker seg full. 46En dag da han slett ikke venter det, kommer herren hans helt plutselig. Da vil herren hans henrette ham, og la ham dele straff med dem som nekter å være lydige mot Gud.12:46 Jesus taler om helvete.
47Den tjeneren som kjenner sin herres vilje og likevel ikke følger den eller bryr seg om det herren har gitt befaling om, han skal få strengere straff. 48Men den som ikke er klar over at han handler galt, han vil få en mildere straff. Jo større oppgave en tjener har fått, desto mer kommer det til å bli krevd av ham, etter som ansvaret hans er større.
Strid, ikke fred
49Jeg har kommet for å tenne en ild på jorden, og jeg ønsker at min oppgave var sluttført. 50Men mye lidelse venter meg, og jeg er sterkt plaget før alt er over.
51Tror dere at jeg har kommet for å skape fred på jorden? Nei, heller snarere strid og splittelse! 52Dersom fem personer bor i et hjem, vil de i fortsettelsen komme til å leve i strid. Tre kommer til å ta parti for meg og to imot meg, eller kanskje tvert om. 53Far og sønn, mor og datter, svigermor og svigerdatter vil alle være imot hverandre.”
Å tyde tiden vi lever i
54Så vendte Jesus seg mot folket og sa: ”Når dere ser skyene tørne seg opp i vest, sier dere: ’Nå blir det regn.’ Og slik blir det.
55Når det blåser vind fra sør, sier dere: ’I dag blir det fryktelig varmt!’ Og slik blir det. 56Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere har så lett for å tyde de tegnene dere ser på himmelen og i naturen, men de tingene som utspiller seg rett for øynene på dere, kan dere ikke forstå.
Gjør opp med Gud før det er for seint
57Hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett? 58Om noen anklager deg for ikke å ha betalt tilbake en gjeld, og du er på veien med din motpart til domstolen, da forsøk å bli enig med ham før dere er nådd fram. Ellers vil han kanskje dra deg for dommeren, som etterpå lar sin betjent ta hånd om deg og sette deg i fengsel. 59Jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt alt det du er skyldig.”
1In the mean time, when there were gathered together an innumerable multitude of people, insomuch that they trode one upon another, he began to say unto his disciples first of all, Beware ye of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy. 2For there is nothing covered, that shall not be revealed; neither hid, that shall not be known. 3Therefore whatsoever ye have spoken in darkness shall be heard in the light; and that which ye have spoken in the ear in closets shall be proclaimed upon the housetops. 4And I say unto you my friends, Be not afraid of them that kill the body, and after that have no more that they can do. 5But I will forewarn you whom ye shall fear: Fear him, which after he hath killed hath power to cast into hell; yea, I say unto you, Fear him. 6Are not five sparrows sold for two farthings, and not one of them is forgotten before God? 7But even the very hairs of your head are all numbered. Fear not therefore: ye are of more value than many sparrows. 8Also I say unto you, Whosoever shall confess me before men, him shall the Son of man also confess before the angels of God: 9But he that denieth me before men shall be denied before the angels of God. 10And whosoever shall speak a word against the Son of man, it shall be forgiven him: but unto him that blasphemeth against the Holy Ghost it shall not be forgiven. 11And when they bring you unto the synagogues, and unto magistrates, and powers, take ye no thought how or what thing ye shall answer, or what ye shall say: 12For the Holy Ghost shall teach you in the same hour what ye ought to say.
13¶ And one of the company said unto him, Master, speak to my brother, that he divide the inheritance with me. 14And he said unto him, Man, who made me a judge or a divider over you? 15And he said unto them, Take heed, and beware of covetousness: for a man’s life consisteth not in the abundance of the things which he possesseth. 16And he spake a parable unto them, saying, The ground of a certain rich man brought forth plentifully: 17And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits? 18And he said, This will I do: I will pull down my barns, and build greater; and there will I bestow all my fruits and my goods. 19And I will say to my soul, Soul, thou hast much goods laid up for many years; take thine ease, eat, drink, and be merry. 20But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided? 21So is he that layeth up treasure for himself, and is not rich toward God.
22¶ And he said unto his disciples, Therefore I say unto you, Take no thought for your life, what ye shall eat; neither for the body, what ye shall put on. 23The life is more than meat, and the body is more than raiment. 24Consider the ravens: for they neither sow nor reap; which neither have storehouse nor barn; and God feedeth them: how much more are ye better than the fowls? 25And which of you with taking thought can add to his stature one cubit? 26If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest? 27Consider the lilies how they grow: they toil not, they spin not; and yet I say unto you, that Solomon in all his glory was not arrayed like one of these. 28If then God so clothe the grass, which is to day in the field, and to morrow is cast into the oven; how much more will he clothe you, O ye of little faith? 29And seek not ye what ye shall eat, or what ye shall drink, neither be ye of doubtful mind. 30For all these things do the nations of the world seek after: and your Father knoweth that ye have need of these things.
31¶ But rather seek ye the kingdom of God; and all these things shall be added unto you. 32Fear not, little flock; for it is your Father’s good pleasure to give you the kingdom. 33Sell that ye have, and give alms; provide yourselves bags which wax not old, a treasure in the heavens that faileth not, where no thief approacheth, neither moth corrupteth. 34For where your treasure is, there will your heart be also. 35Let your loins be girded about, and your lights burning; 36And ye yourselves like unto men that wait for their lord, when he will return from the wedding; that when he cometh and knocketh, they may open unto him immediately. 37Blessed are those servants, whom the lord when he cometh shall find watching: verily I say unto you, that he shall gird himself, and make them to sit down to meat, and will come forth and serve them. 38And if he shall come in the second watch, or come in the third watch, and find them so, blessed are those servants. 39And this know, that if the goodman of the house had known what hour the thief would come, he would have watched, and not have suffered his house to be broken through. 40Be ye therefore ready also: for the Son of man cometh at an hour when ye think not.
41¶ Then Peter said unto him, Lord, speakest thou this parable unto us, or even to all? 42And the Lord said, Who then is that faithful and wise steward, whom his lord shall make ruler over his household, to give them their portion of meat in due season? 43Blessed is that servant, whom his lord when he cometh shall find so doing. 44Of a truth I say unto you, that he will make him ruler over all that he hath. 45But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken; 46The lord of that servant will come in a day when he looketh not for him, and at an hour when he is not aware, and will cut him in sunder, and will appoint him his portion with the unbelievers. 47And that servant, which knew his lord’s will, and prepared not himself, neither did according to his will, shall be beaten with many stripes. 48But he that knew not, and did commit things worthy of stripes, shall be beaten with few stripes. For unto whomsoever much is given, of him shall be much required: and to whom men have committed much, of him they will ask the more.
49¶ I am come to send fire on the earth; and what will I, if it be already kindled? 50But I have a baptism to be baptized with; and how am I straitened till it be accomplished! 51Suppose ye that I am come to give peace on earth? I tell you, Nay; but rather division: 52For from henceforth there shall be five in one house divided, three against two, and two against three. 53The father shall be divided against the son, and the son against the father; the mother against the daughter, and the daughter against the mother; the mother in law against her daughter in law, and the daughter in law against her mother in law.
54¶ And he said also to the people, When ye see a cloud rise out of the west, straightway ye say, There cometh a shower; and so it is. 55And when ye see the south wind blow, ye say, There will be heat; and it cometh to pass. 56Ye hypocrites, ye can discern the face of the sky and of the earth; but how is it that ye do not discern this time? 57Yea, and why even of yourselves judge ye not what is right?
58¶ When thou goest with thine adversary to the magistrate, as thou art in the way, give diligence that thou mayest be delivered from him; lest he hale thee to the judge, and the judge deliver thee to the officer, and the officer cast thee into prison. 59I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast paid the very last mite.
