Jesus sender ut 72 disipler
1Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler10:1 I følge en del håndskrifter var det 70 disipler.. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.
2Før de ga seg av sted, sa han: ”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet. 3Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver. 4Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.
5Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud. 6Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem. 7Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.
8Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat. 9Helbred de syke og si til folket: ’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.10:9 På gresk: Guds rike har kommet nær dere. I v.11 ”Guds rike er nær”.’
10Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si: 11’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’ ”
12”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus, ”at til og med byen Sodoma10:12 Sodoma ble tilintetgjort på grunn av innbyggernes synd. Se Første Mosebok 19:1-25. skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen. 13Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon10:13 Tyrus og Sidon var fønikiske byer ved Middelhavets kyst, nordvest om Galilea. Det finnes flere profetier i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, om at de skal gå under på grunn av sin ondskap. Se for eksempel Esekiel 26–28., da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. 14Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere! 15Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.”
16Så sa han til disiplene: ”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
De 72 disiplene kommer tilbake
17Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle: ”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”
18”Ja”, sa han til dem, ”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn! 19Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem,10:19 Slanger og skorpioner var sannsynligvis et bilde på onde ånder. og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere. 20Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.10:20 Se Andre Mosebok 32:32 og Salmenes bok 69:29, der det er snakk om ”livets bok”, et register over alle som får evig liv.”
21I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”
22Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”
23Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa: ”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette. 24Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap10:24 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”
Fortellingen om den gode samaritan
25En dag kom en skriftlærd10:25 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”
26Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven10:26 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. om dette? Hva lærer budene?”
27Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ ”10:27 Se Femte Mosebok 6:5 og Tredje Mosebok 19:18.
28”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”
29Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: ”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”
30Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: ”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.
31Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe. 32Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
33Da kom en samaritan10:33 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse. 34Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten. 35Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’ ”
36Jesus spurte den skriftlærde: ”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”
37”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde.
Da sa Jesus: ”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”
Jesus besøker Maria og Marta
38Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta. 39Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.
40Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa: ”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”
41Men Herren sa til henne: ”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig! 42Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”
Ginpadala ni Jesus ang 72 Niya ka Sumulunod
1Pagkatapos sadto, nagpili ang Ginoo sang 7210:1 72: sa iban nga mga kopya sang Griego, 70. pa gid ka tawo kag ginpadala niya sila sing tagduha-duha sa mga banwa nga iya pagakadtuan. 2Nagsiling siya sa ila, “Malapad ang alanihon pero diutay gid lang ang manug-ani. Gani magpangamuyo kamo sa Ginoo nga tag-iya sang alanihon, nga magpadala siya sang mga manug-ani sa iya alanihon. 3Lakat kamo! Pero mag-andam kamo, kay pareho kamo sa mga karnero nga akon ginapadala sa mabangis nga mga ido.10:3 mabangis nga mga ido: sa English, wolves. 4Indi kamo magdala sang kahita, bag, ukon sandalyas. Indi man kamo magdulog sa dalan kag magpanamyaw sa inyo masugata10:4 Indi man kamo… masugata: Siguro amo ang sugo ni Jesus agod magdali sila, nga indi sila mag-usik sang panahon sa malawig nga pagpanamyaw ukon pagpakig-estorya. 5Kon magsulod kamo sa isa ka balay, magsiling kamo, ‘Kabay nga bendisyunan sang Dios ini nga pamilya.’ 6Kag kon bagay sila nga magbaton sa inyo pagbendisyon, bendisyunan sila sang Dios. Pero kon indi, indi man sila pagbendisyunan sang Dios. 7Magdayon kamo sa una nga balay nga nagabaton sa inyo, kag indi kamo magsaylo-saylo sang inyo dalayunan. Batuna ninyo ang ila ginapakaon sa inyo, kay ang nagapangabudlay dapat lang nga suhulan. 8Kag kon diin kamo nga lugar magkadto nga ang mga tawo magabaton sa inyo, kauna ninyo ang bisan ano nga ila ginapakaon sa inyo. 9Ayuha ninyo ang mga nagamasakit kag sugiri ninyo sila nga malapit na10:9 malapit na: ukon, nag-abot na. Amo man sa bersikulo 11. ang paghari sang Dios sa ila. 10Pero kon mag-abot kamo sa isa ka banwa nga ang mga tawo indi magbaton sa inyo, magkadto kamo sa mga karsada kag magsiling, 11‘Tungod nga indi kamo magbaton sa amon, bisan ang yab-ok sang inyo banwa nga nagatapik sa amon tiil amon taktakon bilang paandam kontra sa inyo. Tandai ninyo ini: malapit na ang paghari sang Dios.’ ” 12Dayon nagsiling si Jesus, “Sugiran ko kamo, sa adlaw sang paghukom, mas labaw pa nga silot ang mabaton nila sang sa mga taga-Sodom.”
Ang mga Banwa nga Wala Naghinulsol
(Mat. 11:20-24)
13Dayon nagsiling si Jesus, “Kaluluoy kamo nga mga taga-Corazin! Kaluluoy man kamo nga mga taga-Betsaida! Kay kon ang mga milagro nga akon ginhimo sa inyo ginhimo ko sa Tyre kag sa Sidon, dugay na kuntani sila nagsuksok sang sako kag nagbutang sang abo sa ila mga ulo sa pagpakita nga nagahinulsol sila sa ila mga sala. 14Gani sa adlaw sang paghukom, mas labaw pa nga silot ang mabaton ninyo sang sa mga taga-Tyre kag taga-Sidon. 15Kag kamo nga mga taga-Capernaum nagahunahuna nga dayawon kamo bisan didto sa langit. Pero sa impyerno10:15 impyerno: ukon, lugar sang mga patay. Sa Griego, Hades. gid kamo itagbong!”
16Dayon nagsiling si Jesus sa iya mga inugpadala, “Ang nagapamati sa inyo nagapamati man sa akon, kag ang nagasikway sa inyo nagasikway man sa akon, kag ang nagasikway sa akon nagasikway man sa nagpadala sa akon.”
Ang Pagbalik sang 72 ka Sumulunod
17Pagbalik sang 72 nga ginpadala sang Ginoo malipayon gid sila, kag nagsiling sila kay Jesus, “Ginoo, bisan ang malaot nga mga espiritu nagtuman sa amon paagi sa imo ngalan!”10:17 ngalan: buot silingon, gahom ukon awtoridad.
18Nagsiling si Jesus sa ila, “Nakita ko ang pagkahulog ni Satanas halin sa langit nga daw kilat kadasig. 19Ginhatagan ko kamo sang awtoridad agod madaog ninyo ang malaot nga mga espiritu kag ang tanan nga gahom sang aton kaaway nga si Satanas,10:19 Sa literal, Ginhatagan ko kamo sang awtoridad sa pagtapak sa mga man-og kag mga iwi-iwi, kag sa tanan nga gahom sang kaaway. kag indi gid kamo maano. 20Pero indi kamo magkalipay tungod nga ang malaot nga mga espiritu nagtuman sa inyo, kundi magkalipay kamo tungod nga ang inyo ngalan nasulat na didto sa langit.”
Ginlipay si Jesus sang Espiritu Santo
(Mat. 11:25-27; 13:16-17)
21Sang sadto nga tion, ginlipay gid si Jesus sang Espiritu Santo. Nagsiling si Jesus, “Amay, nga tag-iya sang langit kag sang duta, ginadayaw ko ikaw tungod nga ang kamatuoran nga gintago mo sa mga tawo nga ginakabig nga mga maalam kag may mga tinun-an ginpahayag mo sa mga tawo nga pareho sang mga bata nga diutay ang kaalam. Amay, salamat gid nga amo ina ang imo kabubut-on.” 22Pagkatapos sadto, nagsiling si Jesus sa mga tawo, “Ang tanan nga butang gintugyan sa akon sang akon Amay. Ang Amay lang ang nakakilala sa akon nga iya Anak. Kag ang nakakilala sa Amay ako gid lang nga iya Anak kag ang mga tawo nga buot ko nga ipakilala sa Amay.”
23Dayon nag-atubang si Jesus sa iya mga sumulunod kag naghambal sa ila nga silahanon lang, “Bulahan kamo tungod nga nakita gid ninyo ang mga butang nga akon ginapanghimo. 24Sa pagkamatuod, madamo nga mga propeta kag mga hari sang una ang naghandom nga makakita kag makabati sang inyo nakita kag nabatian subong, pero wala natabo ini sa ila tiyempo.”
Ang Maayo nga Samariahanon
25May isa didto ka manunudlo sang Kasuguan nga nagtindog kag nagpamangkot sa pagdakop-dakop kay Jesus, “Manunudlo, ano ang akon dapat himuon agod maangkon ko ang kabuhi nga wala sing katapusan?” 26Nagsabat si Jesus sa iya, “Ano bala ang ginasiling sang Kasuguan suno sa imo nabasahan?” 27Nagsabat ang tawo, “Higugmaon mo ang Ginoo nga imo Dios sa bug-os mo nga tagipusuon, sa bug-os mo nga kalag, sa bug-os mo nga kusog, kag sa bug-os mo nga hunahuna.10:27 Deu. 6:5. Kag higugmaon mo ang imo kapareho pareho sang paghigugma mo sa imo kaugalingon.”10:27 Lev. 19:18. 28Nagsiling si Jesus sa iya, “Husto gid ang imo sabat. Himua ina agod may kabuhi ka nga wala sing katapusan.”
29Pero indi gusto sang manunudlo sang Kasuguan nga mahuy-an siya, gani nagpamangkot pa gid siya, “Sin-o bala ang akon kapareho?” 30Ginsabat siya ni Jesus paagi sa isa ka estorya. Siling niya, “May isa ka tawo nga nagdulhog pa-Jerico halin sa Jerusalem. Samtang nagalakat siya, hinali lang nga ginbanggaan siya sang mga tulisan. Ginkuha nila ang iya pagkabutang pati ang iya bayo, ginbakol nila siya, kag ginbayaan nga lipong kag daw patay na. 31Natabuan man nga may pari nga nagdulhog sa amo nga dalan. Pagkakita niya sang tawo nga nagahamyang, naglikaw siya sa pihak sang dalan kag gin-agyan lang niya siya. 32Nag-agi man didto ang isa ka Levita.10:32 Levita: Tan-awa ang Lista sang mga Pulong sa likod. Pagkakita niya sang tawo naglikaw man siya kag nag-agi lang. 33Sang ulihi may nakaagi nga Samariahanon. Pagkakita niya sa tawo nga ginbakol naluoy gid siya. 34Gani ginpalapitan niya siya kag ginbulong. Ginbutangan niya sang lana kag bino ang iya pilas kag ginbugkusan. Dayon ginpasakay niya siya sa iya ginasakyan nga sapat kag gindala sa isa ka dalayunan. Didto, gin-atipan pa gid niya siya. 35Sang madason nga adlaw, ginhatagan niya sing kuwarta ang tag-iya sang dalayunan kag nagsiling, ‘Atipanon mo siya, kag kon kulangon pa ang akon ginhatag sa imo dugangan ko lang ini sa akon pagbalik diri.’ ”
36Dayon naghambal si Jesus sa manunudlo sang Kasuguan, “Ti sa imo, sin-o bala sa ila nga tatlo ang nagpakita nga siya ang kapareho sang ginbanggaan sang mga tulisan?” 37Nagsiling ang manunudlo sang Kasuguan, “Ang tawo nga nagpakita sang kaluoy sa iya.” Nagsiling dayon si Jesus, “Himua man ang pareho sang ginhimo niya.”
Nagbisita si Jesus sa Ila ni Marta kag Maria
38Nagpadayon sa paglakat si Jesus kag ang iya mga sumulunod, kag nakaabot sila sa isa ka baryo. May babayi didto nga ang iya ngalan si Marta. Ginpadayon niya sila sa iya balay. 39May utod siya nga si Maria nga nagpungko didto sa tiilan ni Ginoong Jesus kay gusto niya magpamati sang iya mga ginatudlo. 40Pero si Marta nagapalibog gid sa paghimos sang pagkaon nila ni Jesus. Gani nagpalapit siya kay Jesus kag nagsiling, “Ginoo, wala lang bala sing kaso sa imo nga ginapabay-an lang ako sang akon utod sa paghimos sang pagkaon? Abi hambali man siya nga buligan niya ako!” 41Nagsabat ang Ginoo sa iya, “Ikaw Marta, madamo nga mga butang ang imo ginapaligban. 42Isa ka butang gid lang ang kinahanglan kag amo ini ang ginpili ni Maria nga labing maayo, kag wala sing may makakuha sini sa iya.”
