En samaritansk kvinne møter Jesus
1-3Fariseerne4:1-3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.
4På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria4:4 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.. 5Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef. 6Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.
7Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.” 8Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat. 9Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”
10Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”
11”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra? 12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”
13Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen. 14Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”
15”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”
16Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”
17-18”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.
”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”
19”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt. 20Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet4:20 Samaritanene hadde et eget tempel på fjellet Garisim. der forfedrene våre alltid har tilbedt?”
21-24Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”
25Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias4:25 Grunnteksten legger til: Messias betyr Kristus. Begge ordene betyr ”den salvede”, det vil si den som ble innviet til konge., den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”
26Jesus sa til henne: ”Det er jeg,4:26 Jesus bruker samme ordet om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”. han som du snakker med.”
27I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.
28Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle: 29”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.” 30Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.
31Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise. 32Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”
33Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”
34Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg. 35Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen. 36De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! 37For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster. 38Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
Mange samaritaner kommer til tro
39Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.” 40Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager. 41Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham. 42De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann
43Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea. 44Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted. 45Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden4:45 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. og sett alle miraklene hans.
46Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige4:46 Mannen arbeidet for kong Herodes, som styrte over Galilea og Perea og var sønn til den Herodes som regjerte da Jesus ble født. tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum. 47Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.
48Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”
49Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”
50Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem. 51Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk. 52Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.” 53Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.
54Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
Jesus Talks With a Samaritan Woman
1Now Jesus learned that the Pharisees had heard that he was gaining and baptizing more disciples than John— 2although in fact it was not Jesus who baptized, but his disciples. 3So he left Judea and went back once more to Galilee.
4Now he had to go through Samaria. 5So he came to a town in Samaria called Sychar, near the plot of ground Jacob had given to his son Joseph. 6Jacob’s well was there, and Jesus, tired as he was from the journey, sat down by the well. It was about noon.
7When a Samaritan woman came to draw water, Jesus said to her, “Will you give me a drink?” 8(His disciples had gone into the town to buy food.)
9The Samaritan woman said to him, “You are a Jew and I am a Samaritan woman. How can you ask me for a drink?” (For Jews do not associate with Samaritans.4:9 Or do not use dishes Samaritans have used)
10Jesus answered her, “If you knew the gift of God and who it is that asks you for a drink, you would have asked him and he would have given you living water.”
11“Sir,” the woman said, “you have nothing to draw with and the well is deep. Where can you get this living water? 12Are you greater than our father Jacob, who gave us the well and drank from it himself, as did also his sons and his livestock?”
13Jesus answered, “Everyone who drinks this water will be thirsty again, 14but whoever drinks the water I give them will never thirst. Indeed, the water I give them will become in them a spring of water welling up to eternal life.”
15The woman said to him, “Sir, give me this water so that I won’t get thirsty and have to keep coming here to draw water.”
16He told her, “Go, call your husband and come back.”
17“I have no husband,” she replied.
Jesus said to her, “You are right when you say you have no husband. 18The fact is, you have had five husbands, and the man you now have is not your husband. What you have just said is quite true.”
19“Sir,” the woman said, “I can see that you are a prophet. 20Our ancestors worshiped on this mountain, but you Jews claim that the place where we must worship is in Jerusalem.”
21“Woman,” Jesus replied, “believe me, a time is coming when you will worship the Father neither on this mountain nor in Jerusalem. 22You Samaritans worship what you do not know; we worship what we do know, for salvation is from the Jews. 23Yet a time is coming and has now come when the true worshipers will worship the Father in the Spirit and in truth, for they are the kind of worshipers the Father seeks. 24God is spirit, and his worshipers must worship in the Spirit and in truth.”
25The woman said, “I know that Messiah” (called Christ) “is coming. When he comes, he will explain everything to us.”
26Then Jesus declared, “I, the one speaking to you—I am he.”
The Disciples Rejoin Jesus
27Just then his disciples returned and were surprised to find him talking with a woman. But no one asked, “What do you want?” or “Why are you talking with her?”
28Then, leaving her water jar, the woman went back to the town and said to the people, 29“Come, see a man who told me everything I ever did. Could this be the Messiah?” 30They came out of the town and made their way toward him.
31Meanwhile his disciples urged him, “Rabbi, eat something.”
32But he said to them, “I have food to eat that you know nothing about.”
33Then his disciples said to each other, “Could someone have brought him food?”
34“My food,” said Jesus, “is to do the will of him who sent me and to finish his work. 35Don’t you have a saying, ‘It’s still four months until harvest’? I tell you, open your eyes and look at the fields! They are ripe for harvest. 36Even now the one who reaps draws a wage and harvests a crop for eternal life, so that the sower and the reaper may be glad together. 37Thus the saying ‘One sows and another reaps’ is true. 38I sent you to reap what you have not worked for. Others have done the hard work, and you have reaped the benefits of their labor.”
Many Samaritans Believe
39Many of the Samaritans from that town believed in him because of the woman’s testimony, “He told me everything I ever did.” 40So when the Samaritans came to him, they urged him to stay with them, and he stayed two days. 41And because of his words many more became believers.
42They said to the woman, “We no longer believe just because of what you said; now we have heard for ourselves, and we know that this man really is the Savior of the world.”
Jesus Heals an Official’s Son
43After the two days he left for Galilee. 44(Now Jesus himself had pointed out that a prophet has no honor in his own country.) 45When he arrived in Galilee, the Galileans welcomed him. They had seen all that he had done in Jerusalem at the Passover Festival, for they also had been there.
46Once more he visited Cana in Galilee, where he had turned the water into wine. And there was a certain royal official whose son lay sick at Capernaum. 47When this man heard that Jesus had arrived in Galilee from Judea, he went to him and begged him to come and heal his son, who was close to death.
48“Unless you people see signs and wonders,” Jesus told him, “you will never believe.”
49The royal official said, “Sir, come down before my child dies.”
50“Go,” Jesus replied, “your son will live.”
The man took Jesus at his word and departed. 51While he was still on the way, his servants met him with the news that his boy was living. 52When he inquired as to the time when his son got better, they said to him, “Yesterday, at one in the afternoon, the fever left him.”
53Then the father realized that this was the exact time at which Jesus had said to him, “Your son will live.” So he and his whole household believed.
54This was the second sign Jesus performed after coming from Judea to Galilee.
