Jesus står opp fra de døde
1Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
2Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket20:2 Hvilken disippel Johannes siktet til, blir avslørt i 21:20-24. og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
3-4Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. 5Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. 6Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der. 7I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv. 8Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde. 9Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften20:9 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
10Etterpå gikk de to disiplene hjem. 11Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven. 12Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
13Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?”
Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
14Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
15Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
16Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk20:16 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. og betyr mester.
17Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
18Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Jesus viser seg for disiplene
19Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!” 20Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
21Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.” 22Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.20:22 Ånd, åndedrett og vind er samme ordet på gresk. Jesus sitt åndedrett ble derfor symbol for Guds Ånd. 23Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.20:23 Deres oppdrag var å forkynne for menneskene slik at den som aksepterte frelsen Jesus gir, skulle få tilgivelse for syndene sine, mens de andre ikke ble tilgitt.”
Jesus viser seg for Tomas
24En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. 25Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
26Neste søndag20:26 På gresk: åtte dager senere. I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus hadde stått opp på en søndag, og nå var det søndag igjen. var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” 27Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
28Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”
29Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Hensikten med denne boken
30Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. 31De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
A Ressurreição
(Mt 28.1-10; Mc 16.1-8; Lc 24.1-12)
1No primeiro dia da semana, bem cedo, estando ainda escuro, Maria Madalena chegou ao sepulcro e viu que a pedra da entrada tinha sido removida. 2Então correu ao encontro de Simão Pedro e do outro discípulo, aquele a quem Jesus amava, e disse: “Tiraram o Senhor do sepulcro, e não sabemos onde o colocaram!”
3Pedro e o outro discípulo saíram e foram para o sepulcro. 4Os dois corriam, mas o outro discípulo foi mais rápido que Pedro e chegou primeiro ao sepulcro. 5Ele se curvou e olhou para dentro, viu as faixas de linho ali, mas não entrou. 6A seguir, Simão Pedro, que vinha atrás dele, chegou, entrou no sepulcro e viu as faixas de linho, 7bem como o lenço que estivera sobre a cabeça de Jesus. Ele estava dobrado à parte, separado das faixas de linho. 8Depois o outro discípulo, que chegara primeiro ao sepulcro, também entrou. Ele viu e creu. 9(Eles ainda não haviam compreendido que, conforme a Escritura, era necessário que Jesus ressuscitasse dos mortos.)
Jesus Aparece a Maria Madalena
10Os discípulos voltaram para casa. 11Maria, porém, ficou à entrada do sepulcro, chorando. Enquanto chorava, curvou-se para olhar dentro do sepulcro 12e viu dois anjos vestidos de branco, sentados onde estivera o corpo de Jesus, um à cabeceira e o outro aos pés.
13Eles lhe perguntaram: “Mulher, por que você está chorando?”
“Levaram embora o meu Senhor”, respondeu ela, “e não sei onde o puseram”. 14Nisso ela se voltou e viu Jesus ali, em pé, mas não o reconheceu.
15Disse ele: “Mulher, por que está chorando? Quem você está procurando?”
Pensando que fosse o jardineiro, ela disse: “Se o senhor o levou embora, diga-me onde o colocou, e eu o levarei”.
16Jesus lhe disse: “Maria!”
Então, voltando-se para ele, Maria exclamou em aramaico: “Rabôni!” (que significa “Mestre!”).
17Jesus disse: “Não me segure, pois ainda não voltei para o Pai. Vá, porém, a meus irmãos e diga-lhes: Estou voltando para meu Pai e Pai de vocês, para meu Deus e Deus de vocês”.
18Maria Madalena foi e anunciou aos discípulos: “Eu vi o Senhor!” E contou o que ele lhe dissera.
Jesus Aparece aos Discípulos
(Lc 24.36-49)
19Ao cair da tarde daquele primeiro dia da semana, estando os discípulos reunidos a portas trancadas, por medo dos judeus, Jesus entrou, pôs-se no meio deles e disse: “Paz seja com vocês!” 20Tendo dito isso, mostrou-lhes as mãos e o lado. Os discípulos alegraram-se quando viram o Senhor.
21Novamente Jesus disse: “Paz seja com vocês! Assim como o Pai me enviou, eu os envio”. 22E com isso, soprou sobre eles e disse: “Recebam o Espírito Santo. 23Se perdoarem os pecados de alguém, estarão perdoados; se não os perdoarem, não estarão perdoados”.
Jesus Aparece a Tomé
24Tomé, chamado Dídimo, um dos Doze, não estava com os discípulos quando Jesus apareceu. 25Os outros discípulos lhe disseram: “Vimos o Senhor!” Mas ele lhes disse: “Se eu não vir as marcas dos pregos nas suas mãos, não colocar o meu dedo onde estavam os pregos e não puser a minha mão no seu lado, não crerei”.
26Uma semana mais tarde, os seus discípulos estavam outra vez ali, e Tomé com eles. Apesar de estarem trancadas as portas, Jesus entrou, pôs-se no meio deles e disse: “Paz seja com vocês!” 27E Jesus disse a Tomé: “Coloque o seu dedo aqui; veja as minhas mãos. Estenda a mão e coloque-a no meu lado. Pare de duvidar e creia”.
28Disse-lhe Tomé: “Senhor meu e Deus meu!”
29Então Jesus lhe disse: “Porque me viu, você creu? Felizes os que não viram e creram”.
30Jesus realizou na presença dos seus discípulos muitos outros sinais milagrosos, que não estão registrados neste livro. 31Mas estes foram escritos para que vocês creiam20.31 Alguns manuscritos dizem continuem a crer. que Jesus é o Cristo, o Filho de Deus e, crendo, tenham vida em seu nome.
