Jesus forvandler vann til vin
1To dager seinere ble det holdt et bryllup i byen Kana i Galilea. Maria, mor til Jesus, var der. 2Jesus og disiplene var også innbudt. 3Midt under bryllupsfesten tok vinen slutt. Maria gikk da til Jesus og fortalte ham dette.
4”La meg være i fred, mor”, svarte han. ”Den tiden som Gud har bestemt til å gjøre kjent hvorfor jeg er kommet, er ennå ikke inne.”
5Mor hans sa til tjenerne: ”Gjør nøyaktig det han sier til dere.”
6I huset var det seks store krukker hogget i stein. De ble brukt ved de jødiske seremoniene for renselse og rommet omkring 100 liter hver. 7-8Jesus sa nå til tjenerne: ”Fyll krukkene med vann”, og da alle seks var helt fulle, sa han: ”Slå opp litt og gi det til verten for bryllupet.” Tjenerne gjorde som han sa.
9Verten smakte på vannet, som nå hadde blitt forandret til vin. Etter som han ikke visste hvor det kom fra, bare tjenerne kjente til det, kalte han på brudgommen og sa: 10”Dette er en utsøkt vin. Du gjør virkelig ikke som alle andre og venter med den dårlige vinen til gjestene begynner bli påvirket. Du har spart den beste vinen til slutt.”
11Gjennom dette miraklet i Kana i Galilea viste Jesus for første gang offentlig sin guddommelige makt, og disiplene ble overbevist om at han var sendt av Gud.
12Etter bryllupet gikk Jesus til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og disiplene. De stanset der noen dager.
Jesus renser templet
13Da den jødiske påskehøytiden2:13 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. nærmet seg, gikk Jesus til Jerusalem. 14På tempelplassen fikk han se kjøpmennene som solgte okser, sauer og duer, og de som satt og vekslet penger.2:14 Dyrene skulle bli brukt som offer i templet. 15Jesus surret seg en pisk av tau og drev alle selgerne ut fra tempelplassen sammen med sauene og oksene. Han raste pengestablene til vekslerne og veltet bordene deres, 16Så gikk han bort til mennene som solgte duer og sa: ”Ta med alt dere har dratt inn og forsvinn herfra! Gjør ikke huset til min Far i himmelen om til en markedsplass!”
17Da kom disiplene til å huske at det står i Skriften2:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Omsorgen for ditt hus skal brenne som en ild i meg.”2:17 Se Salmenes bok 69:10.
18De religiøse lederne sa til Jesus: ”Om Gud virkelig har gitt deg i oppdrag å gjøre dette, da må du bevise det ved å gjøre et mirakel.”
19”Det skal jeg gjøre”, svarte Jesus. ”Riv ned dette templet, og jeg skal bygg det opp igjen på tre dager.”
20”Hva!” ropte de. ”Det tok 46 år å bygge dette templet, og du påstår at du kan gjenreise det på tre dager.” 21Men det templet som Jesus snakket om, var hans egen kropp. 22Da han seinere sto opp fra de døde, kom disiplene til å huske på at han hadde sagt dette, og de trodde på det som Gud hadde forutsagt i Skriften og på det budskapet de hadde hørt fra Jesus selv.
23Takket være de miraklene han gjorde i Jerusalem i påskehøytiden, begynte mange å tro at han virkelig var sendt av Gud. 24-25Jesus stolte ikke på noen, for han kjente så altfor godt til deres innerste tanker. Ingen behøvde å fortelle ham om hvor upålitelige menneskene kan være.
Jesũ Kũgarũra Maaĩ Magatuĩka Ndibei
12:1 Joh 4:46; 21:2; Math 12:46Na rĩrĩ, mũthenya wa gatatũ nĩ kwagĩire na kihikanio kũu Kana ya Galili. Nyina wa Jesũ aarĩ kuo, 2nake Jesũ na arutwo ake o nao nĩmetĩtwo kĩhikanio-inĩ kĩu. 3Rĩrĩa ndibei yathirire,2:3 Warĩ ũndũ wa thoni mũno kũrĩ andũ a mũciĩ ndibei ĩngĩathirire ũhiki-inĩ. nyina wa Jesũ akĩmwĩra atĩrĩ, “Matirĩ na ndibei ĩngĩ.”
42:4 Joh 19:26; Math 26:18Nake Jesũ akĩmũcookeria atĩrĩ, “Mũtumia ũyũ, ndĩ na ũhoro ũrĩkũ nawe? Ihinda rĩakwa rĩtirĩ rĩrakinya.”
52:5 Kĩam 41:55Nake nyina akĩĩra ndungata atĩrĩ, “Ĩkai ũrĩa wothe ekũmwĩra.”
62:6 Mar 7:3, 4; Joh 3:25Hau hakuhĩ nao nĩ haarĩ na ndigithũ ithathatũ cia maaĩ ciathondeketwo na ihiga, mũthemba ũrĩa wahũthagĩrwo nĩ Ayahudi magongona-inĩ mao ma gwĩtheria,2:6 Ayahudi meetĩkĩtie mũndũ nĩanyiitagwo nĩ thaahu o mũthenya, na nĩkĩo meethambaga moko hĩndĩ ciothe. na o ĩmwe yaiyũragio nĩ ngeereni kuuma mĩrongo ĩĩrĩ nginya mĩrongo ĩtatũ.
7Nake Jesũ akĩĩra ndungata icio atĩrĩ, “Iyũriai ndigithũ maaĩ”; nacio ikĩiyũria riita.
8Agĩcooka agĩciĩra atĩrĩ, “Rĩu tahiai ĩmwe mũtwarĩre mũtabania wa iruga.”
Nacio igĩĩka o ũguo, 92:9 Joh 4:46nake mũtabania wa iruga agĩcama maaĩ macio maagarũrĩtwo magatuĩka ndibei. Ndaamenyaga kũrĩa yoimĩte, o na gũtuĩka ndungata iria ciatahĩte maaĩ nĩciamenyaga. Hĩndĩ ĩyo agĩĩta mũhikania keheri-inĩ 10akĩmwĩra atĩrĩ, “Mũndũ aambaga kũruta ndibei ĩrĩa njega, na ageni maarĩkia kũnyua mũno, agacooka akaruta ĩrĩa ĩtarĩ njega; no wee ũkũigĩte ĩrĩa njega nginya rĩu.”
112:11 Joh 1:14; Thaam 14:31Kĩu nĩkĩo kĩama kĩa mbere kĩrĩa Jesũ aaringire, na aakĩringĩire kũu Kana ya Galili. Akĩonania riiri wake, nao arutwo ake makĩmwĩtĩkia.
Jesũ Gũtheria Hekarũ
122:12 Math 12:46Thuutha ũcio agĩikũrũka Kaperinaumu, marĩ na nyina, na ariũ a nyina, o na arutwo ake. Magĩikara kuo matukũ manini.
132:13 Joh 11:55; Gũcook 16:1-6Rĩrĩa Bathaka ya Ayahudi yakuhĩrĩirie-rĩ, Jesũ akĩambata, agĩthiĩ Jerusalemu. 142:14 Alaw 1:14; Gũcook 14:25Kũu hekarũ-inĩ nĩakorire andũ makĩendia ngʼombe, na ngʼondu, na ndutura,2:14 Nyamũ cia kũrutwo magongona ciendagĩrio Ayahudi arĩa moimaga mabũrũri mangĩ magooka gũkũngũĩra ciathĩ icio. o na angĩ maikarĩte metha-inĩ magĩceenjia mbeeca. 15Nĩ ũndũ ũcio agĩthondeka mũcarica wa mĩkanda, na akĩmarutũrũra othe kuuma hekarũ-inĩ, hamwe na ngʼondu, na ngʼombe; akĩhurunja mbeeca cia arĩa maacenjagia mbeeca na akĩngʼaũrania metha ciao. 162:16 Luk 2:49Nao arĩa meendagia ndutura akĩmeera atĩrĩ, “Eheriai ici gũkũ! Mwahota atĩa gũtua nyũmba ya Baba ndũnyũ!”
172:17 Thab 69:9Nao arutwo ake makĩririkana nĩ kwandĩkĩtwo atĩrĩ, “Kĩyo kĩrĩa ndĩ nakĩo kĩa nyũmba yaku nĩkĩo gĩkaandĩa.”
182:18 Math 12:38Hĩndĩ ĩyo Ayahudi makĩmũũria atĩrĩ, “Nĩ kĩama kĩrĩkũ ũngĩtũringĩra gĩa gũtuonia ũhoti ũrĩa ũrĩ naguo wa gwĩka maũndũ macio mothe?”
192:19 Math 26:61; Mar 14:58; 15:29Nake Jesũ akĩmacookeria atĩrĩ, “Thariai hekarũ ĩno, na nĩngũmĩaka rĩngĩ na mĩthenya ĩtatũ.”
20Nao Ayahudi magĩcookia atĩrĩ, “Hekarũ ĩno yakirwo na mĩaka mĩrongo ĩna na ĩtandatũ, nawe ũkũmĩaka na mĩthenya ĩtatũ?” 212:21 1Akor 6:19No rĩrĩ, hekarũ ĩrĩa aaragia ũhoro wayo nĩ mwĩrĩ wake. 222:22 Luk 24:5-8; Luk 24:27Na thuutha wake kũriũkio kuuma kũrĩ arĩa akuũ-rĩ, arutwo ake makĩririkana ũrĩa oigĩte. Nao magĩĩtĩkia Maandĩko, o na ciugo icio Jesũ aarĩtie.
232:23 Joh 3:15Na rĩrĩ, hĩndĩ ĩrĩa aarĩ Jerusalemu hĩndĩ ya Gĩathĩ kĩa Bathaka, andũ aingĩ makĩona ciama iria aaringaga, nao magĩĩtĩkia rĩĩtwa rĩake. 24No Jesũ ndaigana kũmeĩhokera, nĩgũkorwo nĩooĩ andũ othe. 252:25 Joh 6:61, 64Ndaabataragio nĩ ũira wa mũndũ, ũkoniĩ mũndũ ũrĩa ũngĩ, nĩgũkorwo nĩamenyaga kĩrĩa kĩrĩ thĩinĩ wa mũndũ.
