Jesus ber for disiplene
1Da Jesus hadde sagt dette, så han opp mot himmelen og sa:
”Far i himmelen, den tiden har nå kommet som du har bestemt. La din Sønn vende tilbake til sin herlighet, slik at du blir opphøyd og æret. 2Du har jo gitt ham makt over alle mennesker, slik at han kan gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. 3Evig liv betyr å lære deg å kjenne, den eneste sanne Gud som er virkelig, og meg, Jesus Kristus, som du har sendt til jorden. 4Jeg har opphøyet og æret deg her på jorden ved å fullføre det oppdraget du har gitt meg. 5La meg derfor, kjære Far i himmelen, bli opphøyd og æret ved at jeg får tilbake den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble skapt.
6Du har gitt meg noen til disipler fra denne verden, og jeg har vist dem hvem du er. De var dine hele tiden, men du ga dem til meg, og de har levd i tråd med læren min. 7Nå vet de at alt som du har gitt til meg, er en gave fra deg. 8Det budskapet jeg fikk fra deg, har jeg levert videre, og de har tatt imot det og har forstått at jeg er kommet ned til jorden fra deg. Ja, de er helt overbevist om at du har sendt meg.
9Jeg ber ikke for alle verdens mennesker, men for dem som du har gitt meg, etter som de tilhører deg. 10Ja, alle som du har gitt meg, tilhører deg. Dersom de tilhører deg, da tilhører de meg. Ved disse skal min herlighet bli synlig for menneskene. 11Jeg forlater nå verden og kommer til deg, men de blir tilbake i verden. Far i himmelen, du som er hellig, bevar alle disse som du har gitt meg. La dem bli i ditt fellesskap, slik at de kan leve i fullkommen enhet, på samme måten som du og jeg er ett. 12Mens jeg var hos de, bevarte jeg dem i ditt fellesskap. Jeg vernet alle, slik at ingen av dem gikk fortapt, bortsett fra den ene som var dømt til å gå evig fortapt, slik at det Gud hadde forutsagt i Skriften17:12 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., skulle bli virkelighet.
13Nå vender jeg tilbake til deg. Dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de skal kjenne min fullkomne glede. 14Jeg har brakt budskapet ditt videre. Menneskene i verden har hatet dem, fordi de ikke tilhører denne verden, på samme måten som heller ikke jeg tilhører den. 15Jeg ber ikke at du skal ta dem bort fra denne verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16De tilhører ikke denne verden, liksom jeg ikke tilhører den. 17Hjelp alle til å være lydig mot ditt sanne budskap, slik at de kan leve fullt og helt for deg. 18På samme måten som du sendte meg til verden, sender jeg dem ut i verden. 19For deres skyld overgir jeg livet mitt som et offer til deg, slik at de også kan overgi livene sine til deg, gjennom det å følge ditt sanne budskap.
20Men jeg ber ikke bare for dem, men også for alle som i framtiden begynner å tro på meg på grunn av budskapet deres. 21Far i himmelen, jeg ber om at de skal leve i fullkommen enhet, på samme måten som du og jeg er ett. La dem være i oss, på samme måten som du er i meg og jeg er i deg, slik at menneskene kan tro at du har sendt meg.
22Den herligheten du ga til meg, har jeg gitt til dem, slik at de kan leve i fullkommen enhet på samme måte som du og jeg er ett. 23Jeg skal være i dem og du i meg, slik at deres enhet blir total. Da skal verden forstå at du har sendt meg og at du elsker dem like mye som du elsker meg. 24Far i himmelen, jeg vil at alle dem som du har gitt meg, skal være sammen med meg, slik at de kan se den herligheten du ga meg, etter som du elsket meg allerede før verden ble skapt.
25Far i himmelen, du som alltid handler rett, menneskene i verden kjenner deg ikke, men jeg kjenner deg, og disiplene mine vet at du har sendt meg. 26Jeg har hjulpet dem til å lære deg å kjenne. Jeg skal fortsette med å hjelpe dem, slik at de kan elske hverandre på samme måten som du har elsket meg, og slik at jeg kan være ett med dem.”
1These words spake Jesus, and lifted up his eyes to heaven, and said, Father, the hour is come; glorify thy Son, that thy Son also may glorify thee: 2As thou hast given him power over all flesh, that he should give eternal life to as many as thou hast given him. 3And this is life eternal, that they might know thee the only true God, and Jesus Christ, whom thou hast sent. 4I have glorified thee on the earth: I have finished the work which thou gavest me to do. 5And now, O Father, glorify thou me with thine own self with the glory which I had with thee before the world was. 6I have manifested thy name unto the men which thou gavest me out of the world: thine they were, and thou gavest them me; and they have kept thy word. 7Now they have known that all things whatsoever thou hast given me are of thee. 8For I have given unto them the words which thou gavest me; and they have received them, and have known surely that I came out from thee, and they have believed that thou didst send me. 9I pray for them: I pray not for the world, but for them which thou hast given me; for they are thine. 10And all mine are thine, and thine are mine; and I am glorified in them. 11And now I am no more in the world, but these are in the world, and I come to thee. Holy Father, keep through thine own name those whom thou hast given me, that they may be one, as we are. 12While I was with them in the world, I kept them in thy name: those that thou gavest me I have kept, and none of them is lost, but the son of perdition; that the scripture might be fulfilled. 13And now come I to thee; and these things I speak in the world, that they might have my joy fulfilled in themselves. 14I have given them thy word; and the world hath hated them, because they are not of the world, even as I am not of the world. 15I pray not that thou shouldest take them out of the world, but that thou shouldest keep them from the evil. 16They are not of the world, even as I am not of the world. 17Sanctify them through thy truth: thy word is truth. 18As thou hast sent me into the world, even so have I also sent them into the world. 19And for their sakes I sanctify myself, that they also might be sanctified through the truth. 20Neither pray I for these alone, but for them also which shall believe on me through their word; 21That they all may be one; as thou, Father, art in me, and I in thee, that they also may be one in us: that the world may believe that thou hast sent me. 22And the glory which thou gavest me I have given them; that they may be one, even as we are one: 23I in them, and thou in me, that they may be made perfect in one; and that the world may know that thou hast sent me, and hast loved them, as thou hast loved me. 24Father, I will that they also, whom thou hast given me, be with me where I am; that they may behold my glory, which thou hast given me: for thou lovedst me before the foundation of the world. 25O righteous Father, the world hath not known thee: but I have known thee, and these have known that thou hast sent me. 26And I have declared unto them thy name, and will declare it: that the love wherewith thou hast loved me may be in them, and I in them.
