Jesus vasker disiplene sine føtter
1Påskehøytiden13:1 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. 3Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. 4Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. 5Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!”
Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”
9Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” 11Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? 13Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. 14Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. 15Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. 16Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. 17Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
Jesus forutsier at han skal bli forrådt
18Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften13:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’13:18 Se Salmenes bok 41:10. 19Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er13:19 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.. 20Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!13:21 Se Salmenes bok 41:10.”
22Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. 23En av disiplene, han som Jesus elsket,13:23 Hvilken disipler Johannes siktet til, vil bli avslørt i 21:20-24. satt nærmest Jesus ved bordet. 24Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. 25Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. 27I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. 29Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. 30Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte
31Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen13:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. 32Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.13:32 En del håndskrifter har: Og om Gud blir opphøyd og æret ved meg, skal han snart… 33Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. 34Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. 35Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36Simon Peter spurte Jesus: ”Herre, hvor går du?”
Jesus svarte: ”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37Peter undret: ”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38Da svarte Jesus: ”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
Gesù lava i piedi ai discepoli
1Quella sera, vigilia di Pasqua, Gesù sapeva che ormai per lui era giunto il momento di lasciare questo mondo e di tornare al Padre. Dopo aver tanto amato i suoi discepoli, ancora una volta volle dare una prova del suo grande amore. 2Il diavolo aveva già suggerito a Giuda Iscariota, figlio di Simone, di tradire Gesù. Quella era la notte giusta! 3Gesù ben sapeva che il Padre gli aveva dato tutto, che era venuto da Dio e che a lui sarebbe ritornato. 4Ad un certo punto, durante la cena, si alzò da tavola, si tolse il mantello, si aggiustò un asciugamano attorno ai fianchi, 5versò dellʼacqua in una bacinella e cominciò a lavare i piedi ai discepoli e ad asciugarli con lʼasciugamano che aveva davanti.
6Quando arrivò a Simon Pietro, questi gli disse: «Maestro, non credo ai miei occhi, tu vuoi lavare i piedi a me?!»
7Gesù rispose: «Tu non sai ancora perché lo faccio, ma un giorno lo capirai!»
8«No», protestò Pietro, «tu non devi lavarmi i piedi mai!»
«Se non lo faccio, non sarai dei miei», replicò Gesù.
9«Se le cose stanno così, allora lavami anche le mani e la testa, non soltanto i piedi!» esclamò Simon Pietro.
10Gesù rispose: «Chi è già lavato, deve lavarsi soltanto i piedi per essere completamente pulito. Ora anche voi siete puliti, ma non tutti!» 11Gesù, infatti, sapeva già chi lo avrebbe tradito. Per questo aveva detto: «Non siete tutti puliti».
12Dopo aver lavato i piedi ai discepoli, Gesù si rimise il mantello, si sedette di nuovo a tavola, poi chiese: «Capite ciò che ho fatto? 13Voi mi chiamate Maestro e Signore, e fate bene, perché è vero. 14Dunque se io, Signore e Maestro, ho lavato i piedi a voi, anche voi dovete lavarveli a vicenda. 15Vi ho dato un esempio da seguire: fate altrettanto. 16Un servo non è più importante del suo padrone, né un fattorino di chi lo ha mandato. 17Voi sapete dunque queste cose, ora mettetele in pratica! È questa la strada per ricevere benedizioni!
18Io non parlo per tutti voi, infatti, conosco bene quelli che ho scelto. Ma deve avvenire ciò che dicono le Scritture: “Perfino il mio migliore amico, quello con cui condividevo il mio cibo, mi si è rivoltato contro”. 19Ve lo dico in anticipo così, quando questo accadrà, crederete che io sono (il Cristo).
20Vi assicuro che chi accoglie il mio messaggio, accoglie me. E accogliere me significa accogliere il Padre, che mi ha mandato».
«Uno di voi mi tradirà»
21A questo punto Gesù, profondamente angosciato, ripeté: «Proprio così: uno di voi mi tradirà». 22I discepoli si guardarono lʼun lʼaltro: di chi stava parlando? 23Uno di loro, il discepolo che Gesù amava, era vicino a Lui a tavola. 24Simon Pietro gli fece cenno di chiedere di chi stesse parlando.
25Ed egli girandosi verso Gesù gli chiese: «Signore, chi è?»
26«È quello a cui darò un pezzetto di pane inzuppato», rispose Gesù. Poi prese un pezzetto di pane, lo intinse nel piatto e lo diede a Giuda, figlio di Simone Iscariota.
27Non appena Giuda lʼebbe mangiato, Satana entrò in lui. Allora Gesù gli disse: «Svelto, fai quello che devi fare!»
28Nessuno dei commensali capì il significato di quelle parole. 29Alcuni pensarono che, siccome Giuda teneva la cassa, Gesù gli dicesse di andare a pagare qualche conto o di dare del denaro ai poveri. 30Giuda sʼallontanò immediatamente e scomparve nella notte.
31Uscito il traditore, Gesù disse: «È così che è stato glorificato il Cristo, e per mezzo suo Dio stesso è stato glorificato. 32Ben presto il Signore mi darà la sua stessa gloria. 33Figli miei, mi rimane ben poco tempo per stare con voi, prima di andarmene e lasciarvi! Allora, anche se mi cercherete, non potrete venire con me, proprio come dissi ai capi giudei.
34Ora vi do un nuovo comandamento: amatevi a vicenda, amatevi come io vi amo. 35Il profondo amore che vi legherà, proverà al mondo che siete miei discepoli».
36Simon Pietro gli chiese: «Signore, dove vai?»
E Gesù rispose: «Non puoi venire con me per ora; ma più tardi mi seguirai».
37«Ma perché non posso seguirti adesso?» insistette Pietro. «Sono pronto a morire per te!»
38«Davvero?!» osservò Gesù. «No, Pietro, prima che il gallo canti, mi avrai già rinnegato tre volte!»
