Jesus vasker disiplene sine føtter
1Påskehøytiden13:1 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. 3Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. 4Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. 5Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!”
Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”
9Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” 11Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? 13Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. 14Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. 15Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. 16Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. 17Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
Jesus forutsier at han skal bli forrådt
18Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften13:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’13:18 Se Salmenes bok 41:10. 19Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er13:19 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.. 20Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!13:21 Se Salmenes bok 41:10.”
22Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. 23En av disiplene, han som Jesus elsket,13:23 Hvilken disipler Johannes siktet til, vil bli avslørt i 21:20-24. satt nærmest Jesus ved bordet. 24Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. 25Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. 27I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. 29Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. 30Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte
31Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen13:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. 32Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.13:32 En del håndskrifter har: Og om Gud blir opphøyd og æret ved meg, skal han snart… 33Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. 34Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. 35Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36Simon Peter spurte Jesus: ”Herre, hvor går du?”
Jesus svarte: ”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37Peter undret: ”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38Da svarte Jesus: ”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
Jesus Washes His Disciples’ Feet
1It was just before the Passover Feast. Jesus knew that the time had come for him to leave this world. It was time for him to go to the Father. Jesus loved his disciples who were in the world. So he now loved them to the very end.
2They were having their evening meal. The devil had already tempted Judas, son of Simon Iscariot. He had urged Judas to hand Jesus over to his enemies. 3Jesus knew that the Father had put everything under his power. He also knew he had come from God and was returning to God. 4So he got up from the meal and took off his outer clothes. He wrapped a towel around his waist. 5After that, he poured water into a large bowl. Then he began to wash his disciples’ feet. He dried them with the towel that was wrapped around him.
6He came to Simon Peter. “Lord,” Peter said to him, “are you going to wash my feet?”
7Jesus replied, “You don’t realize now what I am doing. But later you will understand.”
8“No,” said Peter. “You will never wash my feet.”
Jesus answered, “Unless I wash you, you can’t share life with me.”
9“Lord,” Simon Peter replied, “not just my feet! Wash my hands and my head too!”
10Jesus answered, “People who have had a bath need to wash only their feet. The rest of their body is clean. And you are clean. But not all of you are.” 11Jesus knew who was going to hand him over to his enemies. That was why he said not every one was clean.
12When Jesus finished washing their feet, he put on his clothes. Then he returned to his place. “Do you understand what I have done for you?” he asked them. 13“You call me ‘Teacher’ and ‘Lord.’ You are right. That is what I am. 14I, your Lord and Teacher, have washed your feet. So you also should wash one another’s feet. 15I have given you an example. You should do as I have done for you. 16What I’m about to tell you is true. A slave is not more important than his master. And a messenger is not more important than the one who sends him. 17Now you know these things. So you will be blessed if you do them.
Jesus Tells What Judas Will Do
18“I am not talking about all of you. I know the ones I have chosen. But this will happen so that this passage of Scripture will come true. It says, ‘The one who shared my bread has turned against me.’ (Psalm 41:9)
19“I am telling you now, before it happens. When it does happen, you will believe that I am who I am. 20What I’m about to tell you is true. Anyone who accepts someone I send accepts me. And anyone who accepts me accepts the one who sent me.”
21After he had said this, Jesus’ spirit was troubled. He said, “What I’m about to tell you is true. One of you is going to hand me over to my enemies.”
22His disciples stared at one another. They had no idea which one of them he meant. 23The disciple Jesus loved was next to him at the table. 24Simon Peter motioned to that disciple. He said, “Ask Jesus which one he means.”
25The disciple was leaning back against Jesus. He asked him, “Lord, who is it?”
26Jesus answered, “It is the one I will give this piece of bread to. I will give it to him after I have dipped it in the dish.” He dipped the piece of bread. Then he gave it to Judas, son of Simon Iscariot. 27As soon as Judas took the bread, Satan entered into him.
So Jesus told him, “Do quickly what you are going to do.” 28But no one at the meal understood why Jesus said this to him. 29Judas was in charge of the money. So some of the disciples thought Jesus was telling him to buy what was needed for the feast. Others thought Jesus was talking about giving something to poor people. 30As soon as Judas had taken the bread, he went out. And it was night.
Peter Will Say He Does Not Know Jesus
31After Judas was gone, Jesus spoke. He said, “Now the Son of Man receives glory. And he brings glory to God. 32If the Son brings glory to God, God himself will bring glory to the Son. God will do it at once.
33“My children, I will be with you only a little longer. You will look for me. Just as I told the Jews, so I am telling you now. You can’t come where I am going.
34“I give you a new command. Love one another. You must love one another, just as I have loved you. 35If you love one another, everyone will know you are my disciples.”
36Simon Peter asked him, “Lord, where are you going?”
Jesus replied, “Where I am going you can’t follow now. But you will follow me later.”
37“Lord,” Peter asked, “why can’t I follow you now? I will give my life for you.”
38Then Jesus answered, “Will you really give your life for me? What I’m about to tell you is true. Before the rooster crows, you will say three times that you don’t know me!
