Lasarus blir vekket opp fra de døde
1En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta 2Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt. 3De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa: ”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4Da Jesus hørte dette, sa han: ”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.” 5Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus, 6drøyde han ytterligere to dager der han var. 7Først da sa han til disiplene: ”La oss gå tilbake til Judea.”
8Disiplene protesterte: ”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9Jesus svarte: ”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle. 10De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.” 11Han sa: ”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12-13Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: ”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død. 14Derfor sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død. 15Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.” 16Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. 18Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem. 19Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres. 20Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21Marta sa til Jesus: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø. 22Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23Jesus svarte: ”Din bror skal bli levende igjen.”
24Marta sa: ”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25Jesus sa til henne: ”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør. 26Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?”
27”Ja, Herre”, svarte hun. ”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne: ”Jesus er her og vil treffe deg.” 29Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham. 31Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne. 32Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.” 33Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte: 34”Hvor har dere begravd ham?”
De sa: ”Kom og se.” 35Jesus begynte å gråte.
36De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”
37Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?” 38Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?” 41De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg. 42Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.” 43Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!” 44Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus
45Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham. 46Men noen gikk også til fariseerne11:46 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet11:47 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. for å diskutere situasjonen. De sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler. 48Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: ”Nå er dere desorientert og dumme! 50Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket, 52Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden. 53Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55Den jødiske påskehøytiden11:55 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte. 56De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: ”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?” 57Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
Lazaromi huañushca
1Betania aillu llajtapica, Lázaro shuti runami ungushca carca. Chaipimi Mariapish, paipaj ñaña Martandij causarca. 2(Ungushca Lazaropaj pani Mariami, Apunchij Jesustaca mishquijllata ashnajhuan chaquipi tallishpa, ajchahuan chaquichirca). 3Paicunami: «Apunchij Jesús, Canhuan alli apanacuj, Can cʼuyashca Lazaroca ungushcamari» nishpa, huillachun cacharcacuna.
4Chaita huillajpica, Jesusca: «Cai ungüihuanca, mana huañungachu. Ashtahuanpish Taita Dios tucuita rurai tucuj cashcata ricuchinapajllami. Cai ungüimantami Diospaj Churi Ñucapish, tucuita rurai tucuj cashcata ricuchisha» nircami.
5Jesusca Martatapish, paipaj ñañatapish, Lazarotapish cʼuyarcami. 6Lázaro ungushca cajta yachashpapish, ishqui punllahuan chaipi saquirircarajmi. 7Chai qʼuipami Jesusca, yachacujcunataca:
—Cutin Judeaman jacuchij— nirca.
8Shina nijpi, Paipaj yachacujcunaca:
—Rabí, cainanijllamari judiocunaca Cantaca, rumihuan shitashun nircacuna. ¿Cutinchari chaimanca risha ninguiari?— nircacunami.
9Chashna nijpipish, Jesusca:
—¡Illu punllaca, chunga ishqui horastami charin! Punllapi purijca, achij punllapi cashcamanta mana ñitcarinchu. 10Ashtahuanpish tutapi purijca, quiquinllataj mana achijyachi tucushcamantaca, maipipish ñitcarinllami— nircami.
11Caitapishmi nirca:
—Ñucanchijhuan apanacuj Lazaroca dormicunmari, paita rijchachinamanmi rigrini— nirca.
12Chashna nijpi, Paipaj yachacujcunaca:
—Apunchij Jesús, Lazaroca dormicushpallaca alliyangallamari— nircacunami.
13Jesusca, Lazarotaca ña huañushca cajpimi, chashnaca nirca. Ashtahuanpish paicunaca ‘Dormishpa samaricujllapimi, chashna nicunga’ yuyarcacunami. 14Chaimantami Jesusca, cashna nishpa alli huillarca:
—Lazaroca huañushcami. 15Ñuca mana chaipi cashcamanta cushicunimi. Pai huañushcaca, cancuna crichun allimari, paita ricunaman jacuchij— nircami.
16Shina nijpica, ishqui huacharishca Tomasmi caishuj yachacujcunataca:
—Shinashpaca, ñucanchijpish Paihuan huañungapaj jacuchij— nircami.
Lazaropaj panitami Jesusca shunguta samachishca
17Jesusca, Lazarota pambashca chuscu punllapimi chayarca. 18Betaniaca, Jerusalenmantaca quimsa kilómetro shinallapimi carca. 19Chaimantami Martatapish, Mariatapish turi huañushcamanta llaquilla cajpi, achca judiocuna ricunaman shamushca carca. 20Martaca, ‘Jesús shamucun’ nijta uyashpaca, tupanamanmi llujshirca. Ashtahuanpish Mariaca, huasipi saquirircallami.
21Martami Jesustaca cashna nirca:
—Apunchij Jesús, Can caipi cashca cajpica, ñuca turica mana huañunmanchu carca. 22Cunanpish Taita Diosta Can imata mañajpica, Taita Dios cuna cashcata yachanimi— nircami.
23Shina nijpi Jesusca:
—Cambaj turica causaringamari— nircami.
24Chashna nijpi Martaca:
—Tucuri punllapi, huañushcacuna causarina punllapi causarina cashcataca yachanitajmari— nircami.
25Shina nijpi Jesusca, cashnami nirca:
—Ñucamari causachijpish, causaita cujpish cani. Maijanpish Ñucata crijca, huañushca cashpapish causangami. 26Causacujcunaca maijanpish Ñucata crijca, huiñaita manataj huañungachu. ¿Chaitaca cringuichu?— nircami.
27Jesús chashna nijpica:
—Ari Apunchij Jesús, Cantaca Diospaj Churi, Quishpichij Cristo cai pachaman shamushcatami crini— nircami.
28Chashna nishca qʼuipa Marta rishpaca, paipaj ñaña Mariataca:
—Yachachijmari caipi, canta cayacunmari— nishpa allijlla huillarca.
29Mariaca shina nijta uyashcahuanmi, jatarishpa Jesuspajman shamurca. 30Jesusca chai uchilla aillu llajtamanca manaraj chayashcachu carca. Marta Paihuan tupashcallapitajmi carca. 31Ricunaman shamuj judiocunaca, María jatarishcahuan huasimanta llujshishpa rijta ricushpami, ‘Turita pambashca ñaupajpimari huacagringa’ ninacushpa, catishpa rircacuna.
32María Jesuspajman chayashpaca, Paipaj ñaupajpi pambaman cumurishpami:
—Apunchij Jesús, Can caipi cashca cajpica, ñuca turica mana huañunmanchu carca— nirca.
33Chashna nishpa María huacacujpica, paita catishpa shamuj judiocunapish huacarcacunami. Chaita ricushpami Jesusca, Paipaj espiritupi nanarishpa anchata llaquirirca.
34Chashna llaquirishpaca:
—¿Maipitaj paitaca churarcanguichij?— nishpa tapujpimi:
—Apunchij Jesús, shamui ricungui— nircacuna.
35Ricugrishpaca, Jesusca huacarcami. 36Chaimantami judiocunaca:
—Riquichij, Lazarotaca yallitajmari cʼuyashca— nircacuna.
37Paicunapuramanta maijancunaca:
—Paica mana ricujtapish ñahuita pascarcamari, Lázaro ama huañuchunca, ¿manachu imallatapish rurai tucunman carca, imashi?— nircacunami.
Jesusca Lazarota causachishcami
38Jesusca cutintaj anchata llaquirishpami, Lazarota churashca jutcuman cʼuchuyarca. Chai jutcuca, quinriman allashca, jatun rumihuan huichcashcami carca. 39Chaimantami Jesusca:
—Rumita anchuchichij— nirca.
Shina nijpimi, huañushcapaj pani Martaca:
—Apunchij Jesús, pambashcaca ñamari chuscu punlla tucun, ashnacungamari— nirca.
40Chashna nijpi Jesusca:
—¿“Can crishpaca, Taita Dios rurai tucushcata ricunguimi” nircanitaj shiná?— nircami.
41Chashna nijpica, huañushcata churashca jutcuta huichcashca rumita anchuchircacunami. Chaipimi Jesusca, jahuata ricushpa cashna nirca:
—Yayalla, Can Ñucata uyashcamanta pagui ninimi. 42Ñucata Can uyaracuj cashcataca yachanimi. Ashtahuanpish Ñuca muyundijpi caj tucui gentecuna, Can Ñucata cachashcata crichunllami chashnaca nini— nircami.
43Chashna nishca qʼuipaca, sinchita caparishpami:
—¡Lázaro, chaimanta llujshimui!— nirca.
44Chashna nijpica chai huañushcaca maquicunatapish, chaquicunatapish maitushca, umatapish ñahuindij linsohuan chʼungullishcami llujshimurca. Chashna cajpimi Jesusca:
—Purichun, maitushcata pascaichij— nirca.
Jesusta huañuchingapajmi yuyarinacushca
(Mat 26:1-5; Mar 14:1-2; Luc 22:1-2)
45Chashna rurajta ricushpaca, Mariata ricunaman shamuj judiocunapuramanta achcacunami Jesusta crircacuna. 46Ashtahuanpish maijancunaca, fariseocunapajman rishpami Jesús imallata rurashcata huillarcacuna. 47Chaimantami pushaj curacunapish, fariseocunapish, tucui mandajcunapurata tandachishpa, cashna nircacuna:
—¿Imatataj rurashun? Chai runaca, señalcunatamari ruran. 48Chashna saquijllapica, tucuicunamari Paita cringacuna. Chashna tucujpica romanocuna shamushpaca, ñucanchij Diospaj huasitapish, tucui ñucanchij israelcunatapishmi chingachingacuna— nircacunami.
49Chashna nijpi paicunapuramanta chai huatapi mandacuj Caifás curami, cashna nirca:
—Cancunaca imatapish mana yachanguichijchu. 50Ñucanchij tucui israelcuna huañunapaj randica, shuj runalla ñucanchijpaj randi huañunamari ashtahuan alli. Chaitaca manamari entendinguichijchu— nircami.
51Chaitaca, mana paipaj quiquin yuyaillamantachu nirca. Ashtahuanpish chai huatapi curacunata mandaj cura cashpa Diosllataj yuyachijpimi, tucui israelcunapaj randi Jesús huañunata, ñaupashpa huillarca. 52Mana tucui israelcunallamantachu huañuna carca. Ashtahuanpish mai llajtapi causacujcuna cashpapish, Diospaj huahua cajcunaca shujlla tucuchunmi huañuna carca. 53Chashna ninacushca punllamantami, Jesustaca huañuchingapaj shuj yuyailla tucurcacuna.
54Chaimantami Jesusca, judiocunapurapica pacalla purirca. Shitashca pamba cʼuchullapi caj Efraín puebloman rishpami, Paipaj yachacujcunandij chaipi purirca.
55Judiocunapaj Pascua punllacunapish ñami chayamucurca. Chuyayangapaj maillarinamanmi, achcacuna Pascua ñaupaman chai llajtamanta Jerusalenman huichiyarcacuna. 56Judiocunaca Jesusta mashcacushpami, Diospaj huasipica: «¿Imatataj yuyanguichij? ¿Cai fiestamanca shamungachu imashi?» nishpa, caishuj chaishuj tapunacurcacuna. 57Pushaj curacunapish, fariseocunapish Jesús maipi cashcata maijan yachashpaca, japigringapaj huillaj shamuchunmi ña mandashca carca.
