Bildet om sauene og den gode gjeteren
1Jesus fortsatte: ”Jeg forsikrer dere at den som ikke går inn gjennom porten til saueflokken, men i stedet sniker seg inn en annen vei, han er en tyv og forbryter. 2Gjeteren går inn gjennom porten. 3Portvakten åpner porten for ham, og sauene kjenner stemmen hans. Han vet navnet på hver sau og roper på den enkelte og leder alle ut på beite. 4Når han har sluppet ut sauene, går han foran, og de følger etter fordi de kjenner stemmen hans igjen. 5De ville aldri følge en fremmed, men flykte bort, etter som de ikke kjenner stemmen til den ukjente.”
6De som hørte Jesus fortelle dette bildet, forsto ikke hva han mente. 7Han forklarte derfor innholdet og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg er porten inn til sauene. 8Alle som har kommet foran meg, er tyver og forbrytere, men sauene lyttet ikke til dem. 9Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst. Han skal bli en av sauene mine og kan gå inn og ut og finne beite på grønne gressmarker. 10Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men jeg har kommet for å gi liv, og liv i overflod.
11Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. 12Den som bare er innleid som tilfeldig avløser, rømmer sin vei når han ser ulven komme. Han forlater sauene, etter som han ikke er deres virkelige gjeter, og sauene ikke er hans. Så angriper ulven sauene og splitter flokken. 13Den innleide avløseren har ingen omsorg for sauene.
14Jeg er den gode gjeteren, og jeg kjenner sauene mine. De kjenner meg 15på samme måten som min Far i himmelen kjenner meg, og jeg kjenner ham. Jeg gir livet mitt for sauene. 16Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også de skal jeg lede, og de skal høre stemmen min. Da skal det bli en saueflokk og en gjeter.
17Min Far i himmelen elsker meg, derfor gir jeg livet mitt for seinere å ta det tilbake. 18Ingen kan ta livet mitt fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har rett til å gi livet mitt når jeg vil, og jeg har makt til å ta det tilbake. Det er det oppdraget jeg har fått av min Far i himmelen.”
19Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre. 20Mange sa: ”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?” 21Andre sa: ”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”
De religiøse lederne nekter å tro på Jesus
22På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet10:22 Festen var til minne om gjeninnvielsen av templet 165 f.Kr. Dette hadde før vært i hendene på fiender i en lengre tid. i Jerusalem. Det var vinter. 23Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang. 24De religiøse lederne omringet ham og spurte: ”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”
25Jesus svarte: ”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er. 26Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min. 27Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg. 28Jeg gir hver enkelt evig liv, og de skal aldri noen gang gå fortapt. Ingen skal ta dem fra meg. 29Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg. 30Jeg og min Far i himmelen er ett.”
31Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham. 32Jesus sa: ”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
33De svarte: ”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
34Da sa Jesus: ”Står det ikke i deres egen lov10:34 Jesus siktet til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. at Gud sa: ’Jeg sier at dere er guder10:34 Det ordet som både på gresk og norsk er oversatt med ”guder”, er det hebraiske ”elohim”. Det kan bety Gud, men også guder, lik guder, engel, ledere, Guds eiendom eller noe lignende. Blant Israels folk kunne de før i tiden kalle en konge eller en ledere for ”gud” eller ”Guds sønn”, etter som han tjente Gud. Se Salmenes bok 82:6.’? 35Skriften10:35 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder. 36Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier: ’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave? 37Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg. 38Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
39Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna. 40Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund. 41Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre: ”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.” 42Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
The good shepherd and his sheep
1‘Very truly I tell you Pharisees, anyone who does not enter the sheepfold by the gate, but climbs in by some other way, is a thief and a robber. 2The one who enters by the gate is the shepherd of the sheep. 3The gatekeeper opens the gate for him, and the sheep listen to his voice. He calls his own sheep by name and leads them out. 4When he has brought out all his own, he goes on ahead of them, and his sheep follow him because they know his voice. 5But they will never follow a stranger; in fact, they will run away from him because they do not recognise a stranger’s voice.’ 6Jesus used this figure of speech, but the Pharisees did not understand what he was telling them.
7Therefore Jesus said again, ‘Very truly I tell you, I am the gate for the sheep. 8All who have come before me are thieves and robbers, but the sheep have not listened to them. 9I am the gate; whoever enters through me will be saved.10:9 Or kept safe They will come in and go out, and find pasture. 10The thief comes only to steal and kill and destroy; I have come that they may have life, and have it to the full.
11‘I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep. 12The hired hand is not the shepherd and does not own the sheep. So when he sees the wolf coming, he abandons the sheep and runs away. Then the wolf attacks the flock and scatters it. 13The man runs away because he is a hired hand and cares nothing for the sheep.
14‘I am the good shepherd; I know my sheep and my sheep know me – 15just as the Father knows me and I know the Father – and I lay down my life for the sheep. 16I have other sheep that are not of this sheepfold. I must bring them also. They too will listen to my voice, and there shall be one flock and one shepherd. 17The reason my Father loves me is that I lay down my life – only to take it up again. 18No-one takes it from me, but I lay it down of my own accord. I have authority to lay it down and authority to take it up again. This command I received from my Father.’
19The Jews who heard these words were again divided. 20Many of them said, ‘He is demon-possessed and raving mad. Why listen to him?’
21But others said, ‘These are not the sayings of a man possessed by a demon. Can a demon open the eyes of the blind?’
Further conflict over Jesus’ claims
22Then came the Festival of Dedication10:22 That is, Hanukkah at Jerusalem. It was winter, 23and Jesus was in the temple courts walking in Solomon’s Colonnade. 24The Jews who were there gathered round him, saying, ‘How long will you keep us in suspense? If you are the Messiah, tell us plainly.’
25Jesus answered, ‘I did tell you, but you do not believe. The works I do in my Father’s name testify about me, 26but you do not believe because you are not my sheep. 27My sheep listen to my voice; I know them, and they follow me. 28I give them eternal life, and they shall never perish; no-one will snatch them out of my hand. 29My Father, who has given them to me, is greater than all10:29 Many early manuscripts What my Father has given me is greater than all; no-one can snatch them out of my Father’s hand. 30I and the Father are one.’
31Again his Jewish opponents picked up stones to stone him, 32but Jesus said to them, ‘I have shown you many good works from the Father. For which of these do you stone me?’
33‘We are not stoning you for any good work,’ they replied, ‘but for blasphemy, because you, a mere man, claim to be God.’
34Jesus answered them, ‘Is it not written in your Law, “I have said you are ‘gods’ ”10:34 Psalm 82:6? 35If he called them “gods”, to whom the word of God came – and Scripture cannot be set aside – 36what about the one whom the Father set apart as his very own and sent into the world? Why then do you accuse me of blasphemy because I said, “I am God’s Son”? 37Do not believe me unless I do the works of my Father. 38But if I do them, even though you do not believe me, believe the works, that you may know and understand that the Father is in me, and I in the Father.’ 39Again they tried to seize him, but he escaped their grasp.
40Then Jesus went back across the Jordan to the place where John had been baptising in the early days. There he stayed, 41and many people came to him. They said, ‘Though John never performed a sign, all that John said about this man was true.’ 42And in that place many believed in Jesus.
