Johannes 10 – LB & HHH

En Levende Bok

Johannes 10:1-42

Bildet om sauene og den gode gjeteren

1Jesus fortsatte: ”Jeg forsikrer dere at den som ikke går inn gjennom porten til saueflokken, men i stedet sniker seg inn en annen vei, han er en tyv og forbryter. 2Gjeteren går inn gjennom porten. 3Portvakten åpner porten for ham, og sauene kjenner stemmen hans. Han vet navnet på hver sau og roper på den enkelte og leder alle ut på beite. 4Når han har sluppet ut sauene, går han foran, og de følger etter fordi de kjenner stemmen hans igjen. 5De ville aldri følge en fremmed, men flykte bort, etter som de ikke kjenner stemmen til den ukjente.”

6De som hørte Jesus fortelle dette bildet, forsto ikke hva han mente. 7Han forklarte derfor innholdet og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg er porten inn til sauene. 8Alle som har kommet foran meg, er tyver og forbrytere, men sauene lyttet ikke til dem. 9Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst. Han skal bli en av sauene mine og kan gå inn og ut og finne beite på grønne gressmarker. 10Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men jeg har kommet for å gi liv, og liv i overflod.

11Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. 12Den som bare er innleid som tilfeldig avløser, rømmer sin vei når han ser ulven komme. Han forlater sauene, etter som han ikke er deres virkelige gjeter, og sauene ikke er hans. Så angriper ulven sauene og splitter flokken. 13Den innleide avløseren har ingen omsorg for sauene.

14Jeg er den gode gjeteren, og jeg kjenner sauene mine. De kjenner meg 15på samme måten som min Far i himmelen kjenner meg, og jeg kjenner ham. Jeg gir livet mitt for sauene. 16Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også de skal jeg lede, og de skal høre stemmen min. Da skal det bli en saueflokk og en gjeter.

17Min Far i himmelen elsker meg, derfor gir jeg livet mitt for seinere å ta det tilbake. 18Ingen kan ta livet mitt fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har rett til å gi livet mitt når jeg vil, og jeg har makt til å ta det tilbake. Det er det oppdraget jeg har fått av min Far i himmelen.”

19Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre. 20Mange sa: ”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?” 21Andre sa: ”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”

De religiøse lederne nekter å tro på Jesus

22På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet10:22 Festen var til minne om gjeninnvielsen av templet 165 f.Kr. Dette hadde før vært i hendene på fiender i en lengre tid. i Jerusalem. Det var vinter. 23Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang. 24De religiøse lederne omringet ham og spurte: ”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”

25Jesus svarte: ”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er. 26Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min. 27Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg. 28Jeg gir hver enkelt evig liv, og de skal aldri noen gang gå fortapt. Ingen skal ta dem fra meg. 29Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg. 30Jeg og min Far i himmelen er ett.”

31Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham. 32Jesus sa: ”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”

33De svarte: ”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”

34Da sa Jesus: ”Står det ikke i deres egen lov10:34 Jesus siktet til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. at Gud sa: ’Jeg sier at dere er guder10:34 Det ordet som både på gresk og norsk er oversatt med ”guder”, er det hebraiske ”elohim”. Det kan bety Gud, men også guder, lik guder, engel, ledere, Guds eiendom eller noe lignende. Blant Israels folk kunne de før i tiden kalle en konge eller en ledere for ”gud” eller ”Guds sønn”, etter som han tjente Gud. Se Salmenes bok 82:6.? 35Skriften10:35 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder. 36Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier: ’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave? 37Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg. 38Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”

39Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna. 40Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund. 41Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre: ”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.” 42Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.

Habrit Hakhadasha/Haderekh

הבשורה על-פי יוחנן 10:1-42

1”אני אומר לכם באמת,“ המשיך ישוע, ”מי שמסרב להיכנס למכלאת הצאן דרך השער, ובוחר להיכנס בדרך הצדדית, הוא גנב או שודד. 2האדם שנכנס דרך השער הוא רועה הצאן. 3השומר יפתח לו את השער, עדר הצאן ישמע ויכיר את קולו, והרועה יוביל את הצאן החוצה כשהוא נוקב בשם כל כבשה. 4הרועה הולך בראש והעדר נוהר אחריו, כי הוא מזהה את הרועה ומכיר את קולו. 5הצאן לא תלכנה אחרי אדם זר, אלא תברחנה מפניו, כי קולו אינו מוכר להן.“

6אלה ששמעו משל זה מפי ישוע לא הבינו למה התכוון, 7ולכן ישוע הסביר להם: ”אמן אני אומר לכם: אני השער של מכלאת הצאן. 8כל אלה שבאו לפני היו גנבים ושודדים, אולם הצאן לא שמעו בקולם. 9כן, אנוכי השער. הנכנסים דרכי יוושעו וימצאו מרעה עשיר בבואם ובצאתם. 10הגנב בא לגנוב, להרוג ולהשמיד, ואילו אני באתי להעניק חיים בשפע.

11”אני הרועה הטוב, ורועה טוב מקריב את חייו למען צאנו. 12כאשר רועה שכיר יראה זאב מתקרב, הוא יברח ויעזוב את הצאן לאנחות, כי העדר אינו שייך לו, והזאב יחטוף ויפזר את הצאן. 13הרועה השכיר יברח, משום שאינו אלא שכיר ואין הוא דואג לצאן באמת.

14”אני הרועה הטוב; אני מכיר את צאני והן מכירות אותי, 15כשם שאבי מכיר אותי ואני מכיר את אבי; ואני מקריב את חיי למען הצאן. 16יש לי עדר נוסף שאינו מהמכלאה הזאת. עלי להנהיג גם אותו, והצאן שומעות בקולי; כך יהיה עדר אחד ורועה אחד.

17”אבי אוהב אותי משום שאני מקריב את חיי כדי שאקבל אותם חזרה. 18איש אינו יכול להרוג אותי ללא הסכמתי. אני מקריב את חיי מרצוני, מפני שיש לי זכות וכוח להקריב את חיי כשאני רוצה בכך, ואף זכות וכוח להשיבם לעצמי. אלוהים הוא המעניק לי זכות זאת.“

19דבריו אלה שוב גרמו למחלוקת בין מנהיגי היהודים. 20חלקם אמר: ”או שהוא יצא מדעתו, או שנכנס בו שד! מדוע אתם מקשיבים לו?“

21אחרים אמרו: ”הוא אינו נשמע כמי שנכנס בו שד. האם שד יכול לפקוח עיני עיוורים?“

22בחג החנוכה, בחורף, 23התהלך ישוע בבית־המקדש באגף הנקרא ”אולם שלמה“. 24היהודים הקיפוהו מכל עבר ושאלו: ”עד מתי בכוונתך לסקרן אותנו? אם אתה הוא המשיח, מדוע אינך אומר זאת בפירוש?“

25”כבר אמרתי לכם, אבל לא האמנתם לי“, השיב ישוע. ”המעשים שאני עושה בשם אבי מאשרים זאת. 26אולם אינכם מאמינים לי, כי אינכם שייכים לצאני. 27אני מכיר את צאני, צאני מכירות את קולי והן הולכות אחרי. 28אני מעניק להן חיי נצח והן לא תאבדנה. איש לא יחטוף אותן ממני, 29כי אבי נתן לי אותן, והוא חזק וגיבור מכולם. משום כך לא יוכל איש לחטוף אותן ממני. 30אבי ואני אחד אנחנו!“

31שוב החלו מנהיגי היהודים להשליך עליו אבנים.

32”הראיתי לכם הרבה מעשים טובים בשם אבי, איזה מהם גרם לכך שתשליכו עלי אבנים?“ שאל ישוע.

33”איננו משליכים עליך אבנים בגלל המעשים הטובים שעשית, אלא בגלל שאתה מגדף את האלוהים; למרות שאתה אדם, אתה עושה את עצמך לאלוהים!“

34”אך הכתובים שלכם אומרים: ’אלוהים אתם‘,10‏.34 י 34 תהלים פב 6 והכוונה היא לבני־האדם“, השיב ישוע. 35”אם האנשים שאליהם מדברים הכתובים מכונים ’אלוהים‘, והכתוב הוא דבר אמת, 36מדוע קוראים אתם ’מגדף‘ למי שקדשו האב ונשלח לעולם הזה על־ידו, ושטוען כי הוא בן האלוהים? 37אם איני עושה מעשים כפי שעושה אבי, אל תאמינו לי. 38אולם אם אני אכן עושה את מעשי אבי, האמינו לפחות למעשים גם אם אינכם מאמינים לי, ואז תשוכנעו שאבי שוכן בי ואני בו.“

39הם שוב רצו לתפוס את ישוע, אולם הוא התחמק מידיהם. 40ישוע חזר לעבר הירדן, למקום שבו הטביל יוחנן לראשונה. הוא נשאר שם זמן־מה, 41ואנשים רבים הלכו אחריו.

”יוחנן לא חולל נסים,“ אמרו זה לזה, ”אולם כל מה שאמר על האיש הזה היה אמת.“ 42אנשים רבים במקום ההוא האמינו כי ישוע באמת המשיח.