En Levende Bok

Johannes 1

Gud ble menneske

1Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet[a]. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse. Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham. Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene. Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.

Gud sendte døperen Johannes for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans. Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent. Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.

10 Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom. 11 Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham. 12 Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten. 13 De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.

14 Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.

15 Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.[b]’ ”

16 Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss. 17 Moses ga oss loven[c]. Det er ved Jesus Kristus[d], den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.

Døperen Johannes taler om Jesus

19-20 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias[e], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”

21 ”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia[f]?”

”Nei”, svarte han.

”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”[g]

”Nei”, svarte han.

22 Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”

23 Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren![h]’ ”

24 De som var blitt sendt ut av fariseerne[i], 25 spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”

26 Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. 27 Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene[j] hans.”

28 Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.

Jesus er Guds lam

29 Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene. 30 Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’ 31 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”

32 Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han. 33 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’ 34 Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn[k].”

De første disiplene

35 Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene. 36 Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!”

37 De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus. 38 Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?”

De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”

39 Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden. 40 Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.

41 Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.[l] 42 Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.[m]

43 Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” 44 Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.

45 Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene[n] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”

46 ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.

47 Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt[o].”

48 ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.

Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”

49 Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”

50 Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. 51 Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen[p].”[q]

Notas al pie

  1. 1:1 ”Ordet” kunne for grekerne bety ”tanken, det prinsipp som styrer universet”. For jødene betydde det ”Gud”.
  2. 1:15 Menneskelig sett var Johannes seks måneder eldre enn Jesus! Se Lukas sin fortelling om Jesus 1:26.
  3. 1:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  4. 1:17 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  5. 1:19-20 Det hebraisk ordet ”Messias” har samme betydningen som det greske ”Kristus”. Se fotnoten til 1:17.
  6. 1:21 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  7. 1:21 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.
  8. 1:23 Se Jesaja 40:3.
  9. 1:24 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  10. 1:27 Dette var en oppgave for slaver.
  11. 1:34 En del håndskrifter har: Guds utvalgte.
  12. 1:41 I grunnteksten: Messias betyr Kristus. Begge ordene betyr ”den salvede”, det vil si den som ble innviet til konge.
  13. 1:42 I grunnteksten: Du skal bli kalt Kefas, det betyr Peter. Kefas er ”fjellet” på arameisk, som var morsmålet til Jesus.
  14. 1:45 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.
  15. 1:47 Israelitt er et annet navn for jøde. Israelitt betyr etterkommere til Israel, som også het Jakob. Se Første Mosebok 32:27-28. Jakob hadde en sønn som het Juda, og han har gitt navn til jødene.
  16. 1:51 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  17. 1:51 Se fortellingen om Jakobs stige i Første Mosebok 28:10-17.

O Livro

João 1

Cristo, a Palavra eterna

1No princípio era a Palavra, e a Palavra estava com Deus, e a Palavra era Deus. Aquele que é a Palavra sempre esteve com Deus. Criou tudo o que existe e nada existe que não tenha sido feito por ele. Nele está a vida eterna, e essa vida dá luz a toda a humanidade. A sua vida é a luz que brilha nas trevas, e estas nunca poderão pôr fim a essa luz.

6/7 Deus enviou João Baptista para dar testemunho da verdadeira luz. João não era a luz, mas apenas uma testemunha para que essa luz pudesse ser conhecida.

Mais tarde, veio aquele que é a verdadeira luz para brilhar sobre todo o ser humano.

10 Esteve neste mundo, que foi criado por ele, mas não o conheceram. 11 Veio para o seu povo e os seus não o receberam. 12 Mas a todos quantos o receberam deu­lhes o direito de se tornarem filhos de Deus. Bastava confiarem nele como Salvador. 13 Esses nascem de novo; não no corpo nem de geração humana, mas pela vontade de Deus.

14 A Palavra tornou­se homem e viveu aqui na Terra entre nós, cheio de amor e perdão, cheio de verdade. E vimos a sua glória, a glória do Filho único do Pai.

15 João deu testemunho dele clamando à multidão: “Eis aquele de quem eu falava quando disse: ‘Esse que vem depois de mim é muito maior do que eu, porque existia antes de mim’.”

16/17 Todos nós recebemos da abundância dos seus bens, e a sua graça contínua. Moisés deu­nos a lei, mas Jesus Cristo trouxe­nos a graça e a verdade. 18 Nunca ninguém viu Deus. Mas o seu Filho único, que vive na intimidade do Pai, no­lo revelou.

João Baptista nega ser o Cristo

19 Os chefes judaicos enviaram sacerdotes e sacerdotes auxiliares desde Jerusalém para perguntarem a João: “Quem és tu?” 20 E ele afirmou­lhes claramente:

“Eu não sou o Cristo.”

21 “Então quem és tu?”, repetiram. “Serás Elias?”

“Não”, respondeu.

“Serás o profeta?”

“Não.”

22 “Então quem és? É preciso que nos digas para que possamos responder aos que nos enviaram. Que tens a dizer de ti mesmo?”

23 João respondeu: “Sou, como anunciou Isaías,

    ‘Uma voz vinda do deserto e que grita:
    Preparem­se para a vinda do Senhor!’”

24/25 Então os enviados, que eram fariseus, perguntaram a João Baptista: “Se não és o Cristo, nem Elias, nem o profeta, porque baptizas tu?”

26/27 “Eu baptizo com água, mas aqui nesta multidão está alguém que não conhecem, e que em breve começará a sua obra no vosso meio; eu nem sequer sou digno de lhe descalçar o calçado.” 28 Deu­se isto em Betânia, uma localidade do outro lado do Jordão, onde João baptizava.

Jesus o Cordeiro de Deus

29/31 No dia seguinte, João viu Jesus aproximar­se e disse: “Olhem, ali está o cordeiro de Deus, que tira o pecado do mundo. É ele de quem eu falava quando disse: ‘Em breve virá um muito maior do que eu e que já existia antes de mim’. Eu não sabia que era ele, mas eu tenho estado a baptizar com água a fim de o revelar ao povo de Israel.”

32 Então João contou como vira o Espírito Santo descer do céu com a forma de uma pomba e pousar sobre Jesus. 33/34 “Não sabia que era ele”, repetiu João, “mas, quando Deus me enviou para baptizar, disse­me: ‘Quando vires o Espírito Santo descer e pousar sobre alguém, esse é aquele que baptizará com o Espírito Santo.’ Vi isso acontecer e dou testemunho de que é o Filho de Deus.”

Os primeiros discípulos de Jesus

35/36 No dia seguinte, estando João com dois dos seus discípulos, Jesus passou junto deles. João disse: “Aqui está o cordeiro de Deus!” 37 Então os dois discípulos de João voltaram­se e seguiram Jesus.

38 Olhando para trás, Jesus viu que eles o seguiam: “Que querem?”, perguntou­lhes.

“Senhor, onde vives?”

39 “Venham ver”. Assim, foram até ao lugar onde morava, e com ele ficaram desde cerca das quatro daquela tarde até ao fim do dia.

40 Um destes homens era André, irmão de Simão Pedro. 41 Então André foi à procura de seu irmão Pedro e disse­lhe: “Encontrámos o Messias!” (quer dizer o Cristo).

42 E levou­o para que conhecesse Jesus. Este olhou para Pedro durante um instante e disse: “Tu és Simão, filho de João, mas serás chamado Cefas (que quer dizer Pedro).”

Jesus chama Filipe e Natanael

43 Um dia depois, Jesus resolveu ir para a Galileia e, encontrando Filipe, disse­lhe: “Vem comigo.” 44 Filipe era de Betsaida, a terra natal de André e de Pedro.

45 Filipe, por sua vez, foi ter com Natanael e contou­lhe: “Encontrámos aquele acerca de quem Moisés e os profetas escreveram! O seu nome é Jesus, filho de José, de Nazaré.”

46 “De Nazaré?”, perguntou Natanael admirado. “Poderá vir daí alguma coisa boa?”

“Vem e vê!”, disse Filipe.

47 Ao aproximarem­se, Jesus disse: “Aí vem um homem honesto, um verdadeiro filho de Israel.”

48 “Como sabes o que sou?”, perguntou Natanael.

Jesus respondeu: “Vi­te debaixo da figueira, ainda antes de Filipe te ter encontrado.”

49 Então Natanael replicou: “Mestre, tu és o Filho de Deus, o rei de Israel!”

50 Jesus perguntou­lhe: “Acreditas nisso só por eu te dizer que te tinha visto debaixo da figueira? Terás provas muito mais fortes do que esta. 51 A verdade é que vocês hão­de ver o céu aberto e os anjos de Deus indo e vindo sobre mim, o Filho do Homem.”