Johannesʼ åpenbaring 4 – LB & CST

En Levende Bok

Johannesʼ åpenbaring 4:1-11

Tilbedelse foran Guds trone i himmelen

1Da jeg så opp, så jeg en dør som sto åpen til himmelen. Stemmen som jeg først hadde hørt, den som lød som et kraftig trompetstøt, snakket til meg og sa: ”Kom hit opp, så vil jeg vise deg hva som skal skje i framtiden!”

2I samme øyeblikk kom Guds Ånd over meg og jeg så en trone i himmelen og noen som satt på den. 3Han som satt på tronen gnistret som en edelstein, likt jaspis og karneol. Omkring tronen var en regnbue som lyste lik smaragd. 4I en ring rundt tronen sto 24 andre troner. På dem satt 24 himmelske ledere. Alle var kledd i hvite klær og hadde kranser av gull på hodene sine. 5Fra tronen kom det lyn og drønnende torden. Helt framme ved tronen brann det sju fakler. De representerer Guds sju4:5 Sju var det fullkomne tallet. Guds sjufoldige Ånd, på gresk: Guds sju ånder kan være en måte å beskrive Guds fullkomne Ånd, eller de mange forskjellige måtene som Guds Ånd virker på. Ånder. 6Foran tronen lå noe som lignet et hav av glass, klart som krystall. Fire levende skikkelser som var dekket med øyne foran og bak, sto midt foran, bak og på begge sidene rundt tronen. 7Den første av disse skikkelsene så ut som en løve. Den andre lignet en ung okse. Den tredje hadde ansikt som et menneske. Og den fjerde var som en svevende ørn. 8Hver skikkelse hadde seks vinger og var helt dekket med øyne, til og med på innsiden av vingene.

Dag og natt roper de uten å tie:

”Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, han som har all makt,

han som er, alltid har vært og alltid kommer til å bli.”

9Hver gang de fire skikkelsene ærer, hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i evighet, 10faller de 24 lederne i himmelen ned og tilber ham som sitter på tronen, han som lever i evighet. De 24 lederne i himmelen kaster sine kranser av gull for tronen og sier:

11”Vi hyller deg, vår Herre og Gud, for du er verd å bli æret.

Du er mektig, du har skapt alt.

Ja, på grunn av din vilje ble alt skapt av det som finnes til.”

Nueva Versión Internacional (Castilian)

Apocalipsis 4:1-11

El trono en el cielo

1Después de esto miré, y allí en el cielo había una puerta abierta. Y la voz que me había hablado antes con sonido como de trompeta me dijo: «Sube aquí: voy a mostrarte lo que tiene que suceder después de esto». 2Al instante vino sobre mí el Espíritu y vi un trono en el cielo, y a alguien sentado en el trono. 3El que estaba sentado tenía un aspecto semejante a una piedra de jaspe y de cornalina. Alrededor del trono había un arco iris que se asemejaba a una esmeralda. 4Rodeaban al trono otros veinticuatro tronos, en los que estaban sentados veinticuatro ancianos vestidos de blanco y con una corona de oro en la cabeza. 5Del trono salían relámpagos, estruendos4:5 estruendos. Lit. voces; y así en otros pasajes semejantes. y truenos. Delante del trono ardían siete antorchas de fuego, que son los siete espíritus de Dios, 6y había algo parecido a un mar de vidrio, como de cristal transparente.

En el centro, alrededor del trono, había cuatro seres vivientes cubiertos de ojos por delante y por detrás. 7El primero de los seres vivientes era semejante a un león; el segundo, a un toro; el tercero tenía rostro como de hombre; el cuarto era semejante a un águila en vuelo. 8Cada uno de ellos tenía seis alas y estaba cubierto de ojos, por encima y por debajo de las alas. Y día y noche repetían sin cesar:

«Santo, santo, santo

es el Señor Dios Todopoderoso,

el que era y que es y que ha de venir».

9Cada vez que estos seres vivientes daban gloria, honra y acción de gracias al que estaba sentado en el trono, al que vive por los siglos de los siglos, 10los veinticuatro ancianos se postraban ante él y adoraban al que vive por los siglos de los siglos. Y deponían sus coronas delante del trono exclamando:

11«Digno eres, Señor y Dios nuestro,

de recibir la gloria, la honra y el poder,

porque tú creaste todas las cosas;

por tu voluntad existen

y fueron creadas».