Johannesʼ åpenbaring 22 – LB & NCA

En Levende Bok

Johannesʼ åpenbaring 22:1-21

Elven med livets vann

1Han viste meg en elv med livets vann, glitrende som krystall. Den kom fra Guds og Lammets trone. 2Midt i den store gaten fløt den fram. På begge sider av elven vokste livets tre, som bærer frukt tolv ganger om året og gir avling hver måned. Bladene fra trærne er medisin for alle folk.22:2 Se Første Mosebok 2:9 og Esekiel 47:12.

3Ingen som Gud har dømt til å gå under, eksisterer lenger. Guds og Lammets trone skal stå i byen, og tjenerne hans vil tilbe ham. 4De skal se ham ansikt til ansikt, og navnet hans vil stå skrevet på pannene deres. 5Det skal aldri mer bli mørkt, og ingen skal lenger behøve lampe eller solens lys, for Herren Gud skal lyse over alle. De skal regjere i all evighet.

6Etter dette sa engelen til meg: ”Mitt budskap er troverdig og sant. Herren Gud, som gir budskapet til profetene, han har sendt sin engel for å vise tjenerne sine det som snart vil skje.”

Jesus kommer snart

7”Se”, sier Jesus, ”jeg kommer snart! Lykkelig er den som tar være på budskapet fra Gud som er skrevet ned i denne boken.”

8Det var jeg, Johannes, som fikk høre og se alt dette. Da jeg hadde hørt og sett alt, falt jeg ned for å hylle engelen som hadde vist det for meg. 9Han sa: ”Nei, gjør ikke det! Jeg er bare Guds tjener, akkurat som du og de andre profetene som bar fram Guds budskap på samme måten som alle dem som tar være på det som står i denne boken. Det er Gud du skal tilbe.” 10Han sa til meg: ”Ikke hold budskapet fra Gud hemmelig, det som du har skrevet ned i denne boken. Det drøyer ikke lenge før alt dette går i oppfyllelse.

11En kort periode til får den onde fortsette å være ond, og den som synder, får fortsette å synde litt til. Den som er god, fortsetter å være god, og den som lever fullt og helt for Gud, fortsetter å leve fullt og helt for Gud.”

12”Se”, sier Jesus, ”jeg kommer snart. Jeg har med meg lønnen som skal bli delt ut til hver og en etter gjerningene hans. 13Jeg er alfa og omega,22:13 Alfa og omega er første og siste bokstaven i det gresk alfabetet. den første og den siste, begynnelsen og slutten på alle ting.”

14Lykkelige er de som vasker klærne sine rene.22:14 Å vaske klærne sine er å bli uten skyld for Gud ved troen på at Jesus tok straffen for menneskene sine synder da han døde og ofret sitt blod. Se 7:14. De skal få rett til å spise av frukten fra livets tre og gå inn gjennom portene i byen. 15Utenfor står de som har vendt Gud ryggen, de som har drevet med magi og okkultisme, de som har hengitt seg til seksuell løssluppenhet, morderne, avgudsdyrkerne og alle som har elsket løgnen og levd livet sitt i falskhet.

16”Jeg, Jesus, har sendt min engel til dere for å fortelle om dette til menighetene. Jeg er etterkommer av kong David og arving til hans trone. Jeg er den strålende morgenstjernen.22:16 ”Davids slektning og arvingen til tronen hans” er en tittel på Messias, den lovede kongen. ”Morgenstjernen” var et symbol for seier og makt.

17Guds Ånd og bruden22:17 ”Bruden” er et bilde på alle som tilhører Gud. sier: ”Kom!” Når du hører dette, skal du svare: ”Kom!” Du som er tørst, kom, for den som vil, kan få drikke av livets vann22:17 ”Livets vann” er et bilde på det evige livet. Se Salmenes bok 36:10. helt gratis.

18Jeg advarer alle som hører budskapet fra Gud i denne boken: Dersom noen legger til noe i det som er skrevet, da skal Gud la ham bli rammet av alle de plagene som det står om i boken. 19Dersom noen tar bort noe fra det budskapet Gud har båret fram, da skal Gud ta bort hans del i livets tre og den Hellige byen, som det står om i denne boken.

20Han som forteller dette, sier: ”Ja, jeg kommer snart!”

Ja, det er sant!22:20 I grunnteksten: Amen! Kom, Herre Jesus!

21Ta imot ønsket om at Herren Jesu godhet og kjærlighet må være med dere alle.

New Chhattisgarhi Translation (नवां नियम छत्तीसगढ़ी)

दरसन 22:1-21

जिनगी देवइया पानी के नदिया

1तब स्‍वरगदूत ह मोला जिनगी देवइया पानी के नदिया ला देखाईस, जेकर पानी ह इसफटिक के सहीं साफ रिहिस। ओ नदिया ह परमेसर अऊ मेढ़ा-पीला के सिंघासन ले सहर के गली के बीचों-बीच बोहावत रिहिस। 2नदिया के दूनों तीर म जिनगी के रूख रिहिस, जऊन म एक साल म बारह किसम के फर धरय – याने कि हर एक महिना ओम फर धरय अऊ ओ रूख के पान ले देस-देस के मनखेमन के बेमारी के इलाज होवत रिहिस। 3उहां कोनो किसम के सराप नइं होही। ओ सहर म परमेसर अऊ मेढ़ा-पीला के सिंघासन होही, अऊ ओकर सेवकमन ओकर अराधना करहीं। 4ओमन ओकर चेहरा ला देखहीं अऊ ओकर नांव ह ओमन के माथा म लिखाय होही। 5उहां कभू रात नइं होही। ओमन ला दीया या सूरज के अंजोर के जरूरत नइं पड़ही, काबरकि परभू परमेसर ह ओमन के अंजोर होही, अऊ ओमन सदाकाल तक राज करहीं।

6तब स्‍वरगदूत ह मोला कहिस, “ए बातमन बिसवास लइक अऊ सच अंय। परभू परमेसर जऊन ह अगमजानीमन ला अपन आतमा देथे, ओह अपन स्‍वरगदूत ला अपन सेवकमन करा ओ बातमन ला देखाय बर पठोय हवय, जऊन ह निकट भविस्य म होवइया हवय।”

यीसू के अवई

7यीसू ह कहिस, “देखव! मेंह जल्दी आवत हंव। धइन ए ओ, जऊन ह ए किताब के अगम के बातमन ला मानथे।”

8में यूहन्ना ए बातमन ला सुने अऊ देखे हवंव। अऊ जब मेंह एमन ला सुन अऊ देख चुकेंव, त जऊन स्‍वरगदूत ह मोला ए बातमन ला देखाईस, ओकर गोड़ खाल्‍हे मेंह ओकर अराधना करे बर गिरेंव। 9पर ओह मोला कहिस, “अइसने झन कर। मेंह घलो तोर सहीं अऊ तोर भाई अगमजानीमन सहीं अऊ ओ जम्मो झन जऊन मन ए किताब के बात ला मानथें, ओमन सहीं एक संगी सेवक अंव। परमेसर के अराधना कर।”

10अऊ ओह मोला फेर कहिस, “तेंह ए किताब के अगम के बातमन ला गुपत म झन रख, काबरकि समय ह लकठा आ गे हवय। 11जऊन ह अधरम करथे, ओह अधरम करते रहय। जऊन ह दुस्‍ट मनखे ए, ओह दुस्‍ट मनखे बने रहय। जऊन ह धरमी ए, ओह भलई करते रहय; अऊ जऊन ह पबितर ए, ओह पबितर बने रहय।”

12यीसू ह कहिस, “देखव! मेंह जल्दी आवत हंव। मेंह अपन इनाम ला अपन संग लेके आहूं अऊ हर एक मनखे ला ओकर काम के मुताबिक इनाम दूहूं। 13मेंह अलफा अऊ ओमेगा, पहिली अऊ आखिरी, आदि अऊ अंत अंव। 14धइन अंय ओमन, जऊन मन अपन कपड़ा ला धोथें। ओमन ला जिनगी के रूख म ले फर खाय के अधिकार अऊ कपाट म ले होके सहर के भीतर जाय के अधिकार मिलही। 15पर कुकुर, जादू-टोना करइया, छिनारी करइया, हतियारा, मूरती पूजा करइया अऊ लबरा बात अऊ काम करइयामन सहर ले बाहिर रहिहीं।”

16में यीसू ह अपन स्‍वरगदूत ला तुम्‍हर करा पठोय हवंव कि ओह कलीसियामन ला ए बात बतावय। मेंह दाऊद राजा के मूल अऊ बंसज अंव, अऊ मेंह बिहनियां के चमकत तारा अंव।

17पबितर आतमा अऊ दुल्हिन कहिथें, “आवव!” अऊ जऊन ह सुनथे, ओह कहय, “आवव!” जऊन ह पियासा हवय, ओह आवय; अऊ जऊन ह चाहथे, ओह जिनगी के पानी ला बिगर कोनो दाम के ले लेवय।

18में यूहन्ना ओ जम्मो मनखे ला चेतावत हंव, जऊन मन ए किताब के अगम के बात ला सुनथें; कहूं कोनो एम कुछू जोड़ही, त परमेसर ह ए किताब म लिखाय महामारीमन ला ओकर ऊपर लानही। 19अऊ कहूं कोनो अगम के ए किताब म ले कुछू बात ला निकारही, त परमेसर ह ए किताब म लिखाय जिनगी के रूख अऊ पबितर सहर म ले ओकर बांटा ला निकार दिही।

20जऊन ह ए बातमन के गवाही देथे, ओह कहिथे, “सही म, मेंह जल्दी आवत हंव।”

आमीन! हे परभू यीसू, आ।

21परभू यीसू के अनुग्रह परमेसर के मनखेमन ऊपर होवय। आमीन।