Alle skal bli behandlet likt
1Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
2La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær. 3Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere: ”Du kan stå der borte”, eller ”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.” 4Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
5Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham. 6Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene? 7Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
8Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven,2:8 På gresk: kongebudet. I Matteus sin fortelling om Jesus 7:12 og 22:39-40 kaller Jesus dette bud for det viktigste av alle. Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. det som i Skriften2:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. sier: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”2:8 Se Tredje Mosebok 19:18. 9Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven. 10I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle. 11Den Gud som sa: ”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt: ”Du skal ikke drepe.”2:11 Se Andre Mosebok 20:13-14 og Femte Mosebok 5:17-18. Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
12Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden. 13Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
Tro uten handlinger er bare tomme ord
14Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen? 15La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær. 16Rekker det da med å si til dem: ”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
17Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
18Nå vil kanskje noen protestere og si: ”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg: ”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.” 19Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham. 20Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
21Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret.2:21 Se Første Mosebok 22:1-19. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud. 22Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling. 23Gjennom dette ble det som står i Skriften2:23 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den vi kaller Det gamle testamente. oppfylt: ”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”2:23 Se Første Mosebok 15:6. Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn2:23 Se Jesaja 41:8.. 24Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
25Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud. 26En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
Prejudecățile și Legea împărătească
1Frații mei, să nu țineți credința Domnului nostru Isus Cristos, Domnul slavei, într‑o atitudine părtinitoare. 2Căci dacă intră în adunarea2 Gr.: synagoghe, termen care se referă de obicei la sinagogă, locul de închinare al evreilor, dar este folosit uneori și cu sensul de întrunire sau loc de adunare. Au existat câțiva scriitori creștini în primele două secole care au folosit același termen synagoghe cu referire la o adunare creștină. voastră un om cu un inel de aur, într‑o haină strălucitoare, și intră și un sărac, îmbrăcat într‑o haină murdară, 3iar voi îi dați atenție celui ce poartă haina strălucitoare și‑i spuneți: „Tu așază‑te aici, pe locul acesta bun!3 Sau: aici, te rog!“, pe când celui sărac îi spuneți: „Tu stai acolo!“ sau „Așază‑te lângă3 Lit.: sub. scăunașul3 Termenul se referă la scăunașul pe care cineva își odihnea picioarele (vezi 2 Cron. 9:18; Ps. 110:1). meu!“, 4oare n‑ați făcut voi deosebire în voi înșivă și n‑ați devenit judecători cu gânduri rele?
5Ascultați, frații mei preaiubiți! Nu i‑a ales oare Dumnezeu pe săracii acestei lumi ca să fie bogați în credință și moștenitori ai Împărăției5 Împărăția (lui Dumnezeu) reprezintă domnia lui Dumnezeu, fiind în același timp o realitate prezentă și o speranță în viitor. pe care le‑a promis‑o celor ce‑L iubesc? 6Însă voi l‑ați disprețuit pe cel sărac! Oare nu cei bogați vă asupresc și vă târăsc prin tribunale? 7Oare nu ei blasfemiază Numele bun care este chemat peste voi? 8Așadar, dacă împliniți Legea împărătească, potrivit Scripturii: „Să‑l iubești pe semenul tău ca pe tine însuți“8 Vezi Lev. 19:18., bine faceți. 9Dar dacă sunteți părtinitori, săvârșiți un păcat și sunteți condamnați de Lege ca fiind unii care o încalcă. 10Fiindcă oricine păzește întreaga Lege, dar se împiedică într‑o singură poruncă, s‑a făcut vinovat de încălcarea tuturor poruncilor. 11Căci Cel Ce a spus: „Să nu comiți adulter“11 Vezi Ex. 20:14; Deut. 5:18. a spus și: „Să nu ucizi“11 Vezi Ex. 20:13; Deut. 5:17.. Așadar, dacă nu comiți adulter, dar ucizi, ai devenit unul care încalcă Legea. 12Astfel să vorbiți și astfel să trăiți, ca unii care urmează să fie judecați prin legea libertății. 13Căci judecata va fi fără milă față de cel ce n‑a arătat milă. Mila triumfă asupra judecății.
Credința și fapta
14Frații mei, la ce folos dacă cineva spune că are credință, dar nu are fapte? Poate o astfel de credință să‑l mântuiască? 15Dacă un frate sau o soră sunt goi și lipsiți de hrana zilnică, 16iar unul dintre voi le spune: „Duceți‑vă în pace, încălziți‑vă și săturați‑vă!“, însă nu le dă cele necesare trupului, la ce folos? 17Tot astfel și credința, dacă nu are fapte este moartă în ea însăși.
18Dar va spune cineva: „Tu ai credință, iar eu am fapte. Arată‑mi credința ta fără fapte, iar eu îți voi arăta credința mea prin18 Sau: din. faptele mele! 19Tu crezi că Dumnezeu este Unul19 O aluzie la Deut. 6:4, unde se află mărturisirea de credință a lui Israel.; bine faci! Dar și demonii cred – și se înfioară!“ 20Ah, om de nimic, vrei deci să înțelegi că, fără fapte, credința este nefolositoare20 Unele mss conțin: moartă. Papirusul 74 conține: goală.? 21Avraam, tatăl nostru, n‑a fost el îndreptățit prin fapte, atunci când l‑a oferit pe altar pe fiul său, Isaac? 22Vezi deci că credința lucra împreună cu faptele lui, și credința a fost făcută desăvârșită prin fapte. 23Astfel, a fost împlinită Scriptura care spune: „Avraam a crezut în Dumnezeu, și aceasta i‑a fost considerată dreptate“23 Vezi Gen. 15:6.. Și el a fost numit „prietenul lui Dumnezeu“. 24Vedeți, așadar, că un om este îndreptățit prin fapte, și nu numai prin credință. 25Tot așa și prostituata Rahab: n‑a fost ea îndreptățită prin fapte, atunci când i‑a primit ca oaspeți pe mesageri și i‑a trimis apoi pe un alt drum? 26Căci așa cum trupul fără duh este mort, tot astfel și credința fără fapte este moartă.
