Guds folk får hvile sammen med Gud
1Guds løfte om at vi skal få hvile sammen med ham, gjelder fortsatt. La oss derfor ta nøye vare på hverandre, slik at vi oppdager dersom noen sakker akterut på veien. 2Vi har fått høre det samme glade budskapet som dem som gikk sammen med Moses, om at vi skal få hvile ut ved reisens slutt hos Gud. De som hørte budskapet den gangen, hadde ingen nytte av det, etter som de ikke trodde på det Gud sa. 3Vi som derimot tror på løftet, skal få oppleve den hvilen Gud gjorde kjent da han sa:
”I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:
’De skal ikke få komme inn i landet der de kan hvile sammen med meg.’ ”4:3 Se Salmenes bok 95:11.
Denne hvilen har ligget og ventet på menneskene helt siden Gud skapte verden. 4At det er på den måten forstår vi når vi leser i Skriften4:4 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om den sjuende dagen i uken. Det står: ”Og når det sjuende døgnet kom, hvilte Gud, etter som han var ferdig med alt sitt arbeid.”4:4 Se Første Mosebok 2:2. 5På det stedet vi allerede snakket om, sier Gud: ”De skal ikke få komme inn til stedet der de kan hvile sammen med meg.” 6Guds løfte om at mennesket skal få hvile sammen med ham, står altså igjen. De som først fikk høre dette glade budskapet, kunne ikke få hvile sammen med Gud, etter som de ikke var lydige mot ham. 7Gud bestemte derfor en ny tid da mennesket skulle få sjansen til å hvile sammen med ham. I dag lever vi i denne tiden. At det var en ny tid, forstår vi etter som Gud først mange år seinere lot kong David si:
”Dersom dere hører hans stemme i dag,
da må dere lytte til ham.
Vær ikke harde og kalde.”4:7 Se Salmenes bok 95:7-8.
8Josva førte Israels folk inn i Kanaans land. Det var ikke der de fikk hvile sammen med Gud. Hvorfor ellers skulle Gud snakke om en ny dag som mennesket kunne få oppleve hvilen hos ham? 9Den som begynner å tro på Jesus Kristus, får tilhøre Guds folk og oppleve en evig hviledag4:9 I grunnteksten: Sabbaten. sammen med Gud. 10De som når fram til hvilen, har utført det arbeidet de fikk av Gud. Disse kan hvile, akkurat som Gud hvilte da han var ferdig med å skape.
11La oss derfor gjøre alt for å holde fast ved troen, slik at vi får hvile sammen med Gud. Da blir vi ikke som Israels folk, de som var ulydige mot Gud og ga ham opp mens de var underveis.
12Ja, pass på at dere ikke er ulydige, for Guds budskap er fullt av liv og kraft. Det er skarpere enn et dobbeltegget sverd, og trenger dypt inn til vårt innerste. Det avslører alle tankene og motivene våre, og avdekker om vi handler rett eller galt. 13Ingen kan skjule noe for Gud. Han vet alt om alle. For ham skal vi alle en gang stå til rette for det vi har gjort.
14La oss derfor holde fast ved troen på Jesus, Guds sønn. Han er vår store øversteprest som har steget opp til Gud i himmelen. 15Vi har en øversteprest som forstår våre svakheter, etter som han selv har blitt fristet på alle måter akkurat som oss, men uten å synde. 16Derfor kan vi uten den minste frykt komme til Gud når vi er i vanskeligheter. Vi kan stole på at han i sin godhet tilgir oss og bistår oss med den hjelpen vi trenger.
Odihna promisă de Dumnezeu
1Să ne temem, așadar, ca nu cumva, cât timp este lăsată promisiunea intrării în odihna Lui, vreunul dintre voi să pară ajuns prea târziu. 2Căci și nouă ne‑a fost vestită Evanghelia2 Termenul Evanghelie înseamnă: Vestea Bună [peste tot în carte]., ca și lor, dar lor, cuvântul pe care l‑au auzit nu le‑a fost de niciun folos, nefiind uniți prin credință cu cei care l‑au auzit2 Unele mss conțin: folos, deoarece ei nu au luat parte la credința celor ce au ascultat.. 3Însă noi, cei care am crezut, intrăm în acea odihnă, așa cum a spus:
„De aceea am jurat în mânia Mea:
«Nu vor intra în odihna Mea!»“3 Vezi Ps. 95:11 și Evr. 3:11; vezi, de asemenea, v. 5.
Și totuși lucrările Sale au fost terminate încă de la întemeierea lumii – 4pentru că a spus undeva, despre ziua a șaptea, astfel: „Dumnezeu S‑a odihnit în ziua a șaptea de toate lucrările Lui“4 Vezi Gen. 2:2. 5și, din nou, în același loc: „Nu vor intra în odihna Mea!“
6Deci, fiindcă rămâne ca unii să intre în ea, și întrucât cei dintâi, cărora li s‑a vestit Evanghelia, n‑au intrat din cauza neascultării, 7El hotărăște din nou o anumită zi, – „astăzi“ –, zicând, prin David, după atât de mult timp, așa cum s‑a spus mai înainte:
„Astăzi, dacă auziți glasul Lui,
nu vă împietriți inimile!“7 Vezi Ps. 95:7-8.
8Căci dacă Iosua le‑ar fi dat odihnă, atunci Dumnezeu n‑ar fi vorbit mai târziu despre o altă zi. 9Prin urmare, este lăsată pentru poporul lui Dumnezeu o odihnă de Sabat. 10Fiindcă oricine a intrat în odihna Lui s‑a odihnit și el de lucrările lui, ca și Dumnezeu de ale Sale. 11Să ne străduim11 Sau: Să ne grăbim. deci să intrăm în acea odihnă, pentru ca nimeni să nu cadă prin același fel de neascultare!
12Căci Cuvântul lui Dumnezeu este viu și lucrător12 Se poate traduce și cu eficient. Termenul se referă la un obiect sau instrument care își îndeplinește scopul, funcționează așa cum este de așteptat., mai ascuțit decât orice sabie cu două tăișuri, străpungând până desparte sufletul și duhul, încheieturile și măduva și fiind în stare să judece gândurile și intențiile inimii. 13Nicio făptură nu este ascunsă de El, ci totul este gol și descoperit ochilor Lui, înaintea Căruia trebuie să dăm socoteală.
Isus, Marele nostru Preot
14Așadar, fiindcă avem un Mare Preot Care a străbătut cerurile, pe Isus, Fiul lui Dumnezeu, să ne ținem tare de mărturisirea noastră. 15Căci n‑avem un Mare Preot Care să nu poată avea milă de15 Lit.: să nu poată simpatiza cu. slăbiciunile noastre, ci Unul Care a fost ispitit în toate felurile, ca și noi, dar fără păcat. 16Așadar, să ne apropiem cu îndrăzneală de tronul harului, ca să primim milă și să găsim har care să ne dea ajutor la vreme de nevoie.
