Hebreerne 3 – LB & PCB

En Levende Bok

Hebreerne 3:1-19

Jesus er større enn Moses

1Kjære søsken, dere tilhører Gud og har blitt innbudt til å leve i evig fellesskap med ham. Tenk på Jesus som vi bekjenner som vår øversteprest. Det var ham Gud sendte til jorden.

2Tenk på hvordan Gud valgte ut Jesus til øversteprest, og hvor trofast Jesus var mot Gud. På samme måten var Moses trofast mot Gud i oppgaven med å lede Guds folk3:2 På gresk: Guds hus. Guds hus er Guds folk, det vil si alle som tilhører hans husholdning. Se Fjerde Mosebok 12:7. Ordet ”hus” kommer tilbake i det greske språk i v.3 6.. 3Likevel var oppdraget Jesus har fått, mer ære verdt enn Moses sitt. Det er på samme måten som at en byggmester må bli mer æret enn det huset han har bygget. 4Ja, hvert hus har en byggmester, og Gud er byggmesteren som står bak alt.

5Visst nok var Moses trofast i å tjene alt Guds folk, men han ble likevel bare en tjener. Hans tjeneste var et forbilde på sannhetene Gud seinere ville avsløre. 6Jesus Kristus3:6 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. derimot er Guds sønn. Han er trofast i oppgaven med å regjere over Guds folk. Dette folket er vi en del av dersom vi uten frykt holder fast ved håpet om å bli frelst for evig.

Advarsel mot de troløse

7Etter som Jesus Kristus nå er Herre over alle ting, sier Guds Hellige Ånd til oss:

”Om dere i dag hører stemmen hans, da må dere lytte.

8Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør

og satte meg på prøve i ørkenen.

9Der testet de min tålmodighet og utfordret meg.

Det til tross for at i 40 års tid hadde de sett meg gjøre utallige mirakler.

10Derfor ble jeg sint på den generasjonen som da levde, og sa:

’De handler alltid imot min vilje.

De nekter å følge den loven jeg har gitt.’

11I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:

’De skal ikke få komme til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.’ ”3:11 Se Salmenes bok 95:7-11.

12Pass derfor på, kjære søsken, at dere ikke blir fylt av onde tanker. Dere må ikke være troløse og slutter å holde dere til Gud, han som gir liv. 13I dag lyder kallet fra Kristus: Hold ut dag etter dag med å oppmuntre hverandre mens dere ennå har muligheten, slik at ingen blir fristet til å synde og bli harde og kalde. 14Dersom vi helt til siste øyeblikk holder fast på den overbevisningen vi hadde da vi begynte å tro på Kristus, skal vi få del i alt godt sammen med ham.

15Glem ikke advarselen:

”Dersom dere hører hans stemme i dag,

da må dere lytte til ham.

Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør.”

16Hvem var det som hørte Guds stemme og likevel gjorde opprør mot ham? Jo, det var de som sammen med Moses ble ledet ut av Egypt. 17Og hvem var det som Gud seinere ble sint på i 40 år? Jo, det var de samme menneskene. De syndet mot Gud og måtte derfor dø i ørkenen. 18Og hvem tenkte Gud på da han til slutt sverget eden sin og sa: ”De skal ikke få komme inn til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.” Jo, det var de samme menneskene. De nektet å tro på Gud. 19Vi ser altså at det var på grunn av sin troløshet disse menneskene ikke fikk komme inn til hvileplassen Gud hadde forberedt for dem.

Persian Contemporary Bible

عبرانيان 3:1-19

برتری مسيح بر موسی

1پس ای برادران عزيز، ای جداشدگان و برگزيدگان خدا كه برای رسيدن به آسمان دعوت شده‌ايد، بياييد به عيسی بينديشيم، به كسی كه اعتراف می‌كنيم رسول خدا و كاهن اعظم ما است.

2عيسی به خدا كه وی را به مقام كاهن اعظم منصوب كرده بود، وفادار بود، همانگونه كه موسی در خانهٔ خدا وفادارانه خدمت می‌كرد. 3اما عيسی، از عزت و جلالی به مراتب بيشتر از موسی برخوردار بود، همانطور كه احترامِ سازندهٔ خانه، بيشتر از خود خانه است. 4در ضمن، بسياری می‌توانند خانه بسازند، اما فقط خداست كه آفرينندهٔ همه چيز می‌باشد.

5موسی در خانهٔ خدا به نحو احسن خدمت كرد، اما او فقط يک خدمتگزار بود؛ و اصولاً كار او بيشتر اشاره‌ای بود به اموری كه بعدها می‌بايست تحقق يابد. 6اما مسيح كه فرزند امين خداست، مسئوليت كامل خانهٔ خدا را به عهده دارد؛ و خانهٔ خدا ما ايمانداران هستيم و خدا در وجود ما زندگی می‌كند؛ به شرطی كه شهامت و شادی و اعتمادی را كه در خداوند داريم، تا به آخر محكم نگاه داريم.

7به دلیل همين برتری مسيح، روح‌القدس به ما هشدار می‌دهد كه امروز به او گوش فرا دهيم و با دقت صدای او را بشنويم، 8و نگذاريم دلهايمان مانند قوم بنی‌اسرائيل نسبت به او سخت شود. زمانی كه خدا قوم اسرائيل را در بيابان امتحان می‌كرد، ايشان به محبت او پشت پا زدند و از او شكايت كردند؛ 9اما خدا چهل سال تحمل نمود. با اينكه بارها كاسهٔ صبر او را لبريز كردند، باز خدا در برابر چشمان ايشان معجزات حيرت‌آور به عمل آورد. 10اما خدا می‌فرمايد: «من نسبت به ايشان خشمگين شدم، زيرا ايشان همواره گمراه هستند و هيچگاه مايل نبوده‌اند به راهی كه من می‌خواستم بروند.» 11بنابراين، خدا به هنگام خشم خود، قسم خورد كه ديگر هرگز اجازه ندهد ايشان وارد سرزمين موعود گردند و در آنجا آرامش يابند.

12پس ای برادران عزيز، مواظب باشيد مبادا در يكی از شما، دلی گناهكار و بی‌ايمان وجود داشته باشد كه او را از خدای زنده دور سازد. 13تا فرصت باقی است، هر روز يكديگر را در ايمان تقويت كنيد تا هيچيک از شما فريب گناه را نخورد و نسبت به خدا بی‌اعتنا نگردد.

14زيرا اگر تا به آخر وفادار بمانيم و مانند روزهای نخست ايمانمان، اعتماد خود را به خدا حفظ كنيم، آنگاه در جلال مسيح سهيم خواهيم شد. 15اين اخطار كتاب آسمانی را فراموش نكنيد كه می‌فرمايد: «امروز اگر صدای خدا را می‌شنويد، نسبت به آن بی‌اعتنا نباشيد، مانند بنی‌اسرائيل كه در بيابان نسبت به او بی‌اعتنا شدند.»

16آيا می‌دانيد آنانی كه صدای خدا را شنيدند و به آن بی‌اعتنايی كردند، چه كسانی بودند؟ آنان، همان كسانی بودند كه به رهبری موسی، از سرزمين مصر بيرون آمدند. 17آيا می‌دانيد چه كسانی برای مدت چهل سال، خدا را به خشم می‌آوردند؛ همان اشخاصی كه گناه كردند و در نتيجه، در بيابان از بين رفتند. 18و خدا دربارهٔ چه كسانی قسم خورد و گفت كه هرگز نخواهند توانست وارد سرزمين موعود شوند؟ دربارهٔ همان اشخاصی كه از او سرپيچی كرده بودند. 19و چرا نتوانستند داخل سرزمين موعود گردند؟ زيرا نسبت به خدا بی‌ايمان بودند و به او وفادار نماندند.