Hebreerne 3 – LB & NIRV

En Levende Bok

Hebreerne 3:1-19

Jesus er større enn Moses

1Kjære søsken, dere tilhører Gud og har blitt innbudt til å leve i evig fellesskap med ham. Tenk på Jesus som vi bekjenner som vår øversteprest. Det var ham Gud sendte til jorden.

2Tenk på hvordan Gud valgte ut Jesus til øversteprest, og hvor trofast Jesus var mot Gud. På samme måten var Moses trofast mot Gud i oppgaven med å lede Guds folk3:2 På gresk: Guds hus. Guds hus er Guds folk, det vil si alle som tilhører hans husholdning. Se Fjerde Mosebok 12:7. Ordet ”hus” kommer tilbake i det greske språk i v.3 6.. 3Likevel var oppdraget Jesus har fått, mer ære verdt enn Moses sitt. Det er på samme måten som at en byggmester må bli mer æret enn det huset han har bygget. 4Ja, hvert hus har en byggmester, og Gud er byggmesteren som står bak alt.

5Visst nok var Moses trofast i å tjene alt Guds folk, men han ble likevel bare en tjener. Hans tjeneste var et forbilde på sannhetene Gud seinere ville avsløre. 6Jesus Kristus3:6 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. derimot er Guds sønn. Han er trofast i oppgaven med å regjere over Guds folk. Dette folket er vi en del av dersom vi uten frykt holder fast ved håpet om å bli frelst for evig.

Advarsel mot de troløse

7Etter som Jesus Kristus nå er Herre over alle ting, sier Guds Hellige Ånd til oss:

”Om dere i dag hører stemmen hans, da må dere lytte.

8Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør

og satte meg på prøve i ørkenen.

9Der testet de min tålmodighet og utfordret meg.

Det til tross for at i 40 års tid hadde de sett meg gjøre utallige mirakler.

10Derfor ble jeg sint på den generasjonen som da levde, og sa:

’De handler alltid imot min vilje.

De nekter å følge den loven jeg har gitt.’

11I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:

’De skal ikke få komme til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.’ ”3:11 Se Salmenes bok 95:7-11.

12Pass derfor på, kjære søsken, at dere ikke blir fylt av onde tanker. Dere må ikke være troløse og slutter å holde dere til Gud, han som gir liv. 13I dag lyder kallet fra Kristus: Hold ut dag etter dag med å oppmuntre hverandre mens dere ennå har muligheten, slik at ingen blir fristet til å synde og bli harde og kalde. 14Dersom vi helt til siste øyeblikk holder fast på den overbevisningen vi hadde da vi begynte å tro på Kristus, skal vi få del i alt godt sammen med ham.

15Glem ikke advarselen:

”Dersom dere hører hans stemme i dag,

da må dere lytte til ham.

Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør.”

16Hvem var det som hørte Guds stemme og likevel gjorde opprør mot ham? Jo, det var de som sammen med Moses ble ledet ut av Egypt. 17Og hvem var det som Gud seinere ble sint på i 40 år? Jo, det var de samme menneskene. De syndet mot Gud og måtte derfor dø i ørkenen. 18Og hvem tenkte Gud på da han til slutt sverget eden sin og sa: ”De skal ikke få komme inn til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.” Jo, det var de samme menneskene. De nektet å tro på Gud. 19Vi ser altså at det var på grunn av sin troløshet disse menneskene ikke fikk komme inn til hvileplassen Gud hadde forberedt for dem.

New International Reader’s Version

Hebrews 3:1-19

Jesus Is Greater Than Moses

1Holy brothers and sisters, God chose you to be his people. So keep thinking about Jesus. We embrace him as our apostle and our high priest. 2Moses was faithful in everything he did in the house of God. In the same way, Jesus was faithful to the God who appointed him. 3The person who builds a house has greater honor than the house itself. In the same way, Jesus has been found worthy of greater honor than Moses. 4Every house is built by someone. But God is the builder of everything. 5“Moses was faithful as one who serves in the house of God.” (Numbers 12:7) He was a witness to what God would say in days to come. 6But Christ is faithful as the Son over the house of God. And we are his house if we hold tightly to what we are certain about. We must also hold tightly to the hope we boast in.

A Warning Against Unbelief

7The Holy Spirit says,

“Listen to his voice today.

8If you hear it, don’t be stubborn.

You were stubborn when you opposed me.

You did that when you were tested in the desert.

9There your people of long ago tested me.

Yet for 40 years they saw what I did.

10That is why I was angry with them.

I said, ‘Their hearts are always going astray.

They have not known my ways.’

11So when I was angry, I made a promise.

I said, ‘They will never enjoy the rest I planned for them.’ ” (Psalm 95:7–11)

12Brothers and sisters, make sure that none of you has a sinful heart. Do not let an unbelieving heart turn you away from the living God. 13But build one another up every day. Do it as long as there is still time. Then none of you will become stubborn. You won’t be fooled by sin’s tricks. 14We belong to Christ if we hold tightly to the faith we had at first. But we must hold it tightly until the end. 15It has just been said,

“Listen to his voice today.

If you hear it, don’t be stubborn.

You were stubborn when you opposed me.” (Psalm 95:7,8)

16Who were those who heard and refused to obey? Weren’t they all the people Moses led out of Egypt? 17Who was God angry with for 40 years? Wasn’t it with those who sinned? They died in the desert. 18God promised that those people would never enjoy the rest he planned for them. God gave his word when he made that promise. Didn’t he make that promise to those who didn’t obey? 19So we see that they weren’t able to enter. That’s because they didn’t believe.