Hebreerne 13 – LB & NTLR

En Levende Bok

Hebreerne 13:1-25

Avsluttende advarsler

1Fortsett å elske hverandre slik som søsken bør gjøre. 2Husk på å holde et åpent og gjestfritt hjem. Ved det har noen fått engler på besøk uten å vite om det! 3Tenk på dem som sitter i fengsel, som om dere selv satt fengslet sammen med dem. Del smerten med dem som blir mishandlet, som om det var deres egen kropp som fikk unngjelde.

4Pass på å respektere ekteskapet. Vær trofast mot den du er gift med. Gud vil straffe dem som lever i seksuell løssluppenhet og alle som er utro i sine ekteskap.

5Lev ikke for pengene, men nøy dere med det dere har! Gud har sagt:

”Jeg vil aldri forlate eller fornekte deg.”13:5 Se Femte Mosebok 31:6.

6Derfor kan vi også med sikkerhet si:

”Herren er min hjelper, jeg trenger aldri å være redd.

Hva kan et menneske gjøre meg.”13:6 Se Salmenes bok 118:6.

7Husk på deres ledere, dem som først underviste dere Guds budskap. Husk på hvordan de holdt fast ved troen helt til livets slutt. Ta dem som et ideal for dere selv. 8Jesus Kristus er den samme i går, i dag og i evighet. 9La derfor ikke noen lokke dere med ny og fremmed lære som vil føre dere vill. Det indre livet blir ikke styrket av at dere spiser en spesiell type mat. Nei, det indre livet blir styrket av gaven fra Gud. Regler om mat har aldri hjulpet noen.

10Vi har fått noe som er bedre enn reglene i Moseloven13:10 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Vi har fått en øversteprest som har ofret seg selv på korset for å gi oss tilgivelse for syndene våre. Vi kan alle få del i hans offer. Da de jødiske øversteprestene slaktet sine dyr på alteret, fikk de aldri spise av offeret som skulle utslette folkets synder.13:10 Det var det andre offer som prestene hadde rett å spise av. 11De bar inn blodet av dyrene som var slaktet til Det aller helligste13:11 ”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn dit, var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5.. Kroppene til dyrene ble brent utenfor leiren.13:11 Se Tredje Mosebok 16:27. 12På samme måten led og døde Jesus utenfor byens port. Hans blod skulle sette oss fri fra skyld og gjøre oss verdige til å komme innfor Gud.

13Så la oss gå ut til Jesus utenfor leiren og være villige til å bli hånet sammen med ham. 14Denne verden er ikke vårt hjem for all framtid. Nei, vi ser fram imot at vi en dag skal få bo for evig hos Gud.

15-16La oss stadig hylle Gud for det som Jesus har gjort for oss. La oss takke Gud og åpent bekjenne troen på Jesus. Glem heller ikke å gjøre godt mot andre. Del med andre av det dere har. Dette gleder Gud, og er en type offer han gjerne vil ha fra oss.

17Lytt til lederne i menigheten og gjør som de sier. De har fått oppgaven med å ta hånd om dere, og skal en dag stå til rette for Gud for hvordan de har skjøttet tjenesten sin. La alle merke at oppgavene blir løst med glede, og ikke utført som en tung byrde. Det vinner dere alle på.

Sluttord

18Fortsett å be for oss. Vi vet at vi har rene motiv og gjerne vil handle rett i alt vi gjør. 19Særlig vil jeg at dere skal be om at jeg snart får komme til dere.

20-21Selv ber jeg om at Gud, han som gir fred, på alle måter vil støtte og å hjelpe dere, slik at dere alltid kan gjøre hans vilje. Ja, jeg ber om at han gjennom den kraft som Jesus Kristus gir, vil hjelpe dere til alltid å gjøre det som gleder ham. Gud vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. På grunn av at Jesus hadde ofret sitt blod og innstiftet en evig pakt mellom Gud og menneskene, ble Jesus Kristus den store gjeteren for alle sauene i flokken. Hans er æren i all evighet. Ja, det er sant!13:20-21 På gresk: Amen!

22Til sist ber jeg dere, kjære søsken, ta nøye vare på de advarslene som jeg har skrevet i mitt korte brev. 23Jeg kan fortelle dere at vår bror Timoteus har sluppet ut av fengslet. Dersom han snart kommer hit, vil jeg besøke dere sammen med ham. 24-25Hils alle lederne hos dere og alle de troende. De troende her som kommer fra Italia, hilser til dere.

Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet vil være med dere alle.

Nouă Traducere În Limba Română

Evrei 13:1-25

Îndemnuri finale

1Dragostea frățească să rămână între voi! 2Nu uitați ospitalitatea față de străini, pentru că, prin aceasta unii, fără să știe, au găzduit îngeri2 Gr.: anghelos, termen care în NT se poate referi la ființe angelice, iar uneori la vestitorii Evangheliei. Unii comentatori sunt de părere că, în acest context, autorul se referă, cel mai probabil, la exemplele din perioada VT, atunci când „îngerii“ s‑au arătat oamenilor, iar aceștia din urmă n‑au fost conștienți de adevărata identitate a oaspeților lor (vezi, de ex., episoadele cu Avraam, Lot, Ghedeon, Manoah). Alți comentatori susțin că termenul se referă aici la oameni care au primit însărcinarea specială de a proclama Evanghelia, păstori și episcopi ai bisericilor. Din cauza persecuției, unii creștini călătoreau în anonimat și cereau găzduire, fără a‑și deconspira tot timpul identitatea. Credincioșii care au găzduit astfel de călători, au găzduit, fără să știe, tocmai vestitori ai Evangheliei.! 3Amintiți‑vă de cei care sunt în lanțuri, ca și cum ați fi legați împreună cu ei, și de cei care sunt chinuiți, ca unii care și voi sunteți în trup!

4Căsătoria să fie cinstită de toți, iar patul să fie păstrat nepângărit, pentru că Dumnezeu îi va judeca pe curvari și pe adulteri! 5Felul vostru de viață să fie fără iubire de bani! Fiți mulțumiți cu ce aveți, pentru că El a spus:

„Nicidecum nu te voi lăsa,

și nicidecum nu te voi părăsi!“5 Vezi Deut. 31:6.

6Astfel, putem spune plini de încredere:

„Domnul este ajutorul meu. Nu mă voi teme!

Ce‑mi va face omul?!“6 Vezi Ps. 118:6-7.

7Aduceți‑vă aminte de conducătorii voștri care v‑au spus Cuvântul lui Dumnezeu. Uitați‑vă cu atenție la sfârșitul felului lor de viață7 Sau: sfârșitul purtării lor. și urmați‑le credința! 8Isus Cristos este Același ieri, astăzi și în veci!

9Să nu fiți duși în rătăcire de învățături diverse și străine, căci este bine ca inima să fie întărită prin har, nu prin mâncăruri, care nu le‑au fost de niciun folos celor ce au umblat după ele9 Lit.: au umblat în ele. Autorul face referire la mâncărurile asociate cu jertfele VT.! 10Noi avem un altar de unde cei care slujesc la Cort nu au dreptul să mănânce.

11Căci trupurile acelor viețuitoare, al căror sânge este adus în Locul Preasfânt de marele preot ca jertfă pentru păcate, sunt arse afară din tabără. 12De aceea, Isus a suferit dincolo de poarta cetății, ca să sfințească poporul prin sângele Lui. 13Așadar, să ieșim la El, în afara taberei, purtând disprețul îndurat de El. 14Căci noi nu avem aici o cetate permanentă, ci o căutăm pe cea care urmează să vină.

15Prin El deci să‑I aducem întotdeauna o jertfă de laudă lui Dumnezeu, adică rodul buzelor noastre care mărturisesc15 Sau: care laudă. Numele Lui! 16Să nu uitați binefacerea și dărnicia, pentru că lui Dumnezeu astfel de jertfe Îi plac!

17Aveți încredere în conducătorii voștri și supuneți‑vă lor, căci ei veghează asupra sufletelor voastre ca unii care vor da socoteală pentru ele, ca astfel ei să facă aceasta cu bucurie și nu gemând, lucru care nu v‑ar fi de niciun folos!

18Rugați‑vă pentru noi! Căci suntem convinși că avem o conștiință bună, dorind să ne comportăm bine în toate. 19Vă îndemn tot mai mult să faceți aceasta, ca să vă fiu trimis înapoi repede.

20Dumnezeul păcii, Care L‑a adus înapoi dintre cei morți pe Domnul nostru Isus, marele Păstor20 Conceptul de păstor trebuie înțeles aici în contextul său vechi-testamentar: Dumnezeu Însuși este Păstorul lui Israel (Ps. 80:1; Is. 40:10-11; Eze. 34:11-16); Dumnezeu a dat turma în grija conducătorilor, păstorii lui Israel, care însă nu au avut grijă de ea (Is. 56:9-12; Eze. 34); El Îl va trimite pe adevăratul Păstor, pe Mesia, ca să aibă grijă de oi (Eze. 34:23). al oilor, prin sângele legământului veșnic, 21să vă desăvârșească în orice lucru bun, pentru a‑I face voia, lucrând în noi ceea ce este plăcut înaintea Lui, prin Isus Cristos, a Căruia să fie slava în vecii vecilor! Amin.

22Vă îndemn, fraților, să primiți cu îngăduință acest cuvânt de îndemn, căci v‑am scris doar pe scurt.

23Să știți că fratelui nostru Timotei i s‑a dat drumul. Dacă sosește curând, va fi cu mine când vă voi vedea.

24Salutați‑i pe toți conducătorii voștri și pe toți sfinții. Cei din Italia vă salută.

25Harul să fie cu voi toți!