Hebreerne 12 – LB & NIRV

En Levende Bok

Hebreerne 12:1-29

Vær utholdende

1Når vi nå har hørt om denne lange rekken av personer som holdt fast ved troen på Gud, da la oss i fantasien se alle dem som står rundt oss og heier oss fram på troens løpebane. La oss gjøre som de gjorde og kaste av oss alt som bremser oss, all synd som vil fange oss og få oss til å snuble. La oss holde ut mot målet i det løpet som er lagt opp for oss. 2Jesus står og venter på oss. Fest blikket på ham som først fikk oss å tro, og i tillegg vil hjelpe oss til å nå målet. Jesus så også fram imot den gleden som ventet ham. Derfor kunne han holde ut både døden på korset og den skam det innebar å bli henrettet. Nå sitter han på Guds høyre side og regjerer.12:2 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. 3Ja, tenk på Jesus som selv måtte holde ut med så mye hat og fiendskap fra syndige mennesker. Da må dere ikke bli trette og gi opp. 4Ennå har dere ikke behøvd å ofre livet deres i kampen mot synden, slik som han måtte gjøre.

Gud oppdrar barna sine

5Kan dere ikke huske de trøstende ordene Gud ga dere som er hans barn? Det står i Skriften12:5 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

”Mitt barn, vær takknemlig når Herren oppdrar deg.

Tap ikke motet, når han snakker deg til rette.

6Herren oppdrar alle dem han elsker.

Han straffer alle dem han har akseptert som sine barn.”12:6 Se Salomos Ordspråk 3:11-12.

7Hold ut og lær av den lidelsen dere må gå gjennom. Det er bare Guds måte for å oppdra dere. Han behandler dere som sine barn. Hvem har noen ganger hørt om et barn som aldri blir snakket til rette? 8Ja, dersom dere aldri blir irettesatt, som alle andre, da er dere ikke Guds ekte barn. Da må dere være barn til noen andre.

9Våre fedre her på jorden irettesatte oss, og vi var lydige og respekterte dem. Har vi da ikke mye større grunn til å akseptere at vår Far i himmelen oppdrar oss, slik at vi får leve evig? 10Våre fedre her på jorden oppdro oss i noen korte år, og de gjorde så godt de kunne. Når Gud oppdrar oss, er det alltid til vårt beste. Hans oppdragelse leder til at vi blir lik Gud, han som er hellig. 11All tilrettevisning kjennes smertefull og ubehagelig i øyeblikket. Dersom de tar lærdom av å bli vist til rette, leder det til at de følger Guds vilje og lever i fred både med ham og mennesker. 12La derfor Gud fylle dere som er svake med ny kraft. 13Pass på at dere lever etter Guds vilje, slik at ingen av dere vakler i troen og går under, men blir sterke på nytt.12:13 Samme tankegangen finnes utryk i Jesaja 35:3 og Salomos Ordspråk 4:26, skjønt da i poetiske bilder.

Advarsel mot å avvise Gud

14Ja, strev etter å leve i fred med alle mennesker, og lev fullt og helt for Gud. Bare den som gir seg helt til Gud, vil en dag få se Herren. 15Ta hånd om hverandre slik at ingen går glipp av Guds kjærlighet og tilgivelse. La dere ikke bli grepet av bitterhet mot Gud og mot hverandre. Det kan ødelegge livet for mange. 16Pass på at ingen av dere lever i seksuell løssluppenhet, og pass på at ingen kaster bort det dere har fått av Gud. Vær ikke som Esau, som solgte sin arverett for et eneste måltid mat. 17Som dere vet, ville han seinere svært gjerne få ut arven sin, men da var det for seint å angre seg. Far hans nektet å gi ham arven, det til tross for at Esau med tårer ba og tigget.12:17 Se Første Mosebok 25:33-34 og 27:30-40.

18Gud har talt til dere, men ikke slik som han talte til Israels folk. Dere står ikke ved noe fjell her på jorden, et fjell dekket av ild, svarte skyer, stummende mørke og voldsomt uvær. 19Dere har ikke hørt trompetstøt og en stemme som taler slik at dere ikke ønsker å høre mer. Den gangen ba Israels folk at Gud måtte slutte å tale til dem. 20De holdt ikke ut med å høre befalingen hans: ”Til og med det dyret som kom borti fjellet, måtte bli steinet til døde.”12:20 Se Andre Mosebok 19:12-13,16-22 og Femte Mosebok 4:11 og 5:22. 21Ja, synet av Guds hellighet var så fryktelig at Moses selv sa: ”Jeg skjelver av skrekk.”12:21 Se Femte Mosebok 9:19.

22Nei, dere er blitt innbudt til å komme til Sions fjell12:22 Jerusalem er bygd på fjellet Sion., til det nye Jerusalem, byen som finnes i himmelen hos Gud, han som gir liv. Dere får stå for tusener av engler 23som er samlet til fest. Dere har blitt Guds barn og får arve alt det gode som Gud har lovet, etter som deres navn er skrevet i det himmelske folkeregister.12:23 Se Andre Mosebok 32:32 og Salmenes bok 69:29, der det snakk om ”livets bok”, et register over alle som får evig liv. Dere har tatt tilflukt til Gud, han som en dag vil dømme alle mennesker. Ja, dere er innbudt til fest hos Gud sammen med alle forfedrene som fulgte Guds vilje og nå står skyldfri innfor Gud på grunn av troen. 24Dere har kommet til Jesus, han som ble mellommann til en ny pakt mellom Gud og menneskene da han ofret sitt blod på korset. Hans blod roper ikke på hevn slik som Abels blod gjorde.12:24 Se Første Mosebok 4:3-10. Nei, det roper til Gud om tilgivelse.

25Se derfor til at dere ikke avviser Gud når han taler til dere. Dersom Israels barn ble straffet da de nektet å være lydig mot Gud når han talte til dem her på jorden, hvor mye hardere skal da ikke vi bli straffet dersom vi avviser Gud når han taler til oss fra himmelen. 26Da Gud talte fra Sinaifjellet, fikk stemmen hans jorden til å riste. I Skriften12:26 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. har Gud lovet: ”En siste gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.”12:26 Se Haggaj 2:7. 27Dette betyr at alt det skapte vil bli tilintetgjort og forsvinne. Det som dere har bygget på en evig grunn vil derimot bestå.

28Vi tilhører Guds eget folk og har bygd våre liv på det evige fundamentet som aldri skal forsvinne. La oss derfor være takknemlige og tjene Gud slik som han vil. Vi frykter Gud og gir ham æren. 29Vår Gud er som en fortærende ild når han straffer dem som er utro mot ham.12:29 Se Femte Mosebok 4:24 og 9:3.

New International Reader’s Version

Hebrews 12:1-29

1A huge cloud of witnesses is all around us. So let us throw off everything that stands in our way. Let us throw off any sin that holds on to us so tightly. And let us keep on running the race marked out for us. 2Let us keep looking to Jesus. He is the one who started this journey of faith. And he is the one who completes the journey of faith. He paid no attention to the shame of the cross. He suffered there because of the joy he was looking forward to. Then he sat down at the right hand of the throne of God. 3He made it through these attacks by sinners. So think about him. Then you won’t get tired. You won’t lose hope.

God Trains His Children

4You struggle against sin. But you have not yet fought to the point of spilling your blood. 5Have you completely forgotten this word of hope? It speaks to you as a father to his children. It says,

“My son, think of the Lord’s training as important.

Do not lose hope when he corrects you.

6The Lord trains the one he loves.

He corrects everyone he accepts as his son.” (Proverbs 3:11,12)

7Put up with hard times. God uses them to train you. He is treating you as his children. What children are not trained by their parents? 8God trains all his children. But what if he doesn’t train you? Then you are not really his children. You are not God’s true sons and daughters at all. 9Besides, we have all had human fathers who trained us. We respected them for it. How much more should we be trained by the Father of spirits and live! 10Our parents trained us for a little while. They did what they thought was best. But God trains us for our good. He does this so we may share in his holiness. 11No training seems pleasant at the time. In fact, it seems painful. But later on it produces a harvest of godliness and peace. It does this for those who have been trained by it.

12So put your hands to work. Strengthen your legs for the journey. 13“Make level paths for your feet to walk on.” (Proverbs 4:26) Then those who have trouble walking won’t be disabled. Instead, they will be healed.

A Warning and an Appeal

14Try your best to live in peace with everyone. Try hard to be holy. Without holiness no one will see the Lord. 15Be sure that no one misses out on God’s grace. See to it that a bitter plant doesn’t grow up. If it does, it will cause trouble. And it will make many people impure. 16See to it that no one commits sexual sins. See to it that no one is godless like Esau. He sold the rights to what he would receive as the oldest son. He sold them for a single meal. 17As you know, after that he wanted to receive his father’s blessing. But he was turned away. With tears he tried to get the blessing. But he couldn’t change what he had done.

The Mountain of Fear and the Mountain of Joy

18You haven’t come to a mountain that can be touched. You haven’t come to a mountain burning with fire. You haven’t come to darkness, gloom and storm. 19You haven’t come to a blast from God’s trumpet. You haven’t come to a voice speaking to you. When people heard that voice long ago, they begged it not to say anything more to them. 20What God commanded was too much for them. He said, “If even an animal touches the mountain, it must be killed with stones.” (Exodus 19:12,13) 21The sight was terrifying. Moses said, “I am trembling with fear.” (Deuteronomy 9:19)

22But you have come to Mount Zion. You have come to the city of the living God. This is the heavenly Jerusalem. You have come to a joyful gathering of angels. There are thousands and thousands of them. 23You have come to the church of God’s people. God’s first and only Son is over all things. God’s people share in what belongs to his Son. Their names are written in heaven. You have come to God, who is the Judge of all people. You have come to the spirits of godly people who have been made perfect. 24You have come to Jesus. He is the go-between of a new covenant. You have come to the sprinkled blood. It promises better things than the blood of Abel.

25Be sure that you don’t say no to the one who speaks. People did not escape when they said no to the one who warned them on earth. And what if we turn away from the one who warns us from heaven? How much less will we escape! 26At that time his voice shook the earth. But now he has promised, “Once more I will shake the earth. I will also shake the heavens.” (Haggai 2:6) 27The words “once more” point out that what can be shaken can be taken away. I’m talking about created things. Then what can’t be shaken will remain.

28We are receiving a kingdom that can’t be shaken. So let us be thankful. Then we can worship God in a way that pleases him. Let us worship him with deep respect and wonder. 29Our “God is like a fire that burns everything up.” (Deuteronomy 4:24)