Jesus Kristus ofret seg en gang for alle
1Reglene i Moseloven10:1 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig. 2I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene. 3Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått. 4Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.
5Derfor sa Kristus da han kom til verden:
”Offer og gaver vil du ikke ha,
men en kropp har du gjort til meg,
slik at jeg kan være lydig mot deg.
6Du gleder deg ikke over syndoffer og brennoffer,
at de slakter dyr som de brenner på alteret.
7Da sa jeg: ’Se, her er jeg. Jeg har kommet for å gjøre din vilje,
Gud, slik det var skrevet om meg i skriftrullen.’ ”10:7 Se Salmenes bok 40:7-9.
8For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette. 9For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer. 10Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.
11De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd. 12Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere. 13Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.10:13 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. 14Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.
15Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:
16”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren:
Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover.
Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”
17Senere legger han til:
”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”10:17 Se Jeremia 31:33-34.
18Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.
Advarsel mot å gå bort fra troen på Jesus
19Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste10:19 ”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Framfor det rommet hhang et forheng, og den eneste som fikk gå inn dit var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5. der Gud finnes. 20Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.10:20 Se Matteus sin fortelling om Jesus 27:50-51, der det blir omtalt hvordan forhenget i templet i Jerusalem brast i to deler da Jesus døde.
21Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, 22da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann10:22 Det rene vannet viser til den rituelle vasken de jødiske prestene måtte gå gjennom før de skulle tjene Gud.. 23La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. 24La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. 25La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.
26Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. 27Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. 28Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven10:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. 29Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. 30Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”10:30 Se Femte Mosebok 32:36. 31Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.
32Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. 33Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme. 34Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.
35Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter! 36Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften10:36 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
37”Om en kort tid kommer han som skal komme.
Det skal ikke trekke ut for lenge.
38Den som tror,
blir skyldfri innfor meg og får leve.
Om han derimot vender seg bort fra meg,
har jeg ingen glede av ham.”10:38 Se Habakkuk 2:3-4. Teksten følger i stort sett den greske oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
39Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.
O Sacrifício de Cristo é Definitivo
1A Lei traz apenas uma sombra dos benefícios que hão de vir, e não a sua realidade. Por isso ela nunca consegue, mediante os mesmos sacrifícios repetidos ano após ano, aperfeiçoar os que se aproximam para adorar. 2Se pudesse fazê-lo, não deixariam de ser oferecidos? Pois os adoradores, tendo sido purificados uma vez por todas, não mais se sentiriam culpados de seus pecados. 3Contudo, esses sacrifícios são uma recordação anual dos pecados, 4pois é impossível que o sangue de touros e bodes tire pecados.
5Por isso, quando Cristo veio ao mundo, disse:
“Sacrifício e oferta não quiseste,
mas um corpo me preparaste;
6de holocaustos e ofertas pelo pecado
não te agradaste.
7Então eu disse:
Aqui estou, no livro está escrito a meu respeito;
vim para fazer a tua vontade, ó Deus”10.5-7 Sl 40.6-8 (segundo a Septuaginta)..
8Primeiro ele disse: “Sacrifícios, ofertas, holocaustos e ofertas pelo pecado não quiseste nem deles te agradaste” (os quais eram feitos conforme a Lei). 9Então acrescentou: “Aqui estou; vim para fazer a tua vontade”. Ele cancela o primeiro para estabelecer o segundo. 10Pelo cumprimento dessa vontade fomos santificados, por meio do sacrifício do corpo de Jesus Cristo, oferecido uma vez por todas.
11Dia após dia, todo sacerdote apresenta-se e exerce os seus deveres religiosos; repetidamente oferece os mesmos sacrifícios, que nunca podem remover os pecados. 12Mas, quando esse sacerdote acabou de oferecer, para sempre, um único sacrifício pelos pecados, assentou-se à direita de Deus. 13Daí em diante, ele está esperando até que os seus inimigos sejam como estrado dos seus pés; 14porque, por meio de um único sacrifício, ele aperfeiçoou para sempre os que estão sendo santificados.
15O Espírito Santo também nos testifica a esse respeito. Primeiro ele diz:
16“Esta é a aliança que farei com eles,
depois daqueles dias, diz o Senhor.
Porei as minhas leis em seu coração
e as escreverei em sua mente”10.16 Jr 31.33;
17e acrescenta:
“Dos seus pecados e iniquidades
não me lembrarei mais”10.17 Jr 31.34.
18Onde esses pecados foram perdoados, não há mais necessidade de sacrifício por eles.
Um Apelo à Perseverança
19Portanto, irmãos, temos plena confiança para entrar no Lugar Santíssimo10.19 Várias traduções dizem Santuário. pelo sangue de Jesus, 20por um novo e vivo caminho que ele nos abriu por meio do véu, isto é, do seu corpo. 21Temos, pois, um grande sacerdote sobre a casa de Deus. 22Assim, aproximemo-nos de Deus com um coração sincero e com plena convicção de fé, tendo os corações aspergidos para nos purificar de uma consciência culpada e os nossos corpos lavados com água pura. 23Apeguemo-nos com firmeza à esperança que professamos, pois aquele que prometeu é fiel. 24E consideremos uns aos outros para nos incentivarmos ao amor e às boas obras. 25Não deixemos de reunir-nos como igreja, segundo o costume de alguns, mas procuremos encorajar-nos uns aos outros, ainda mais quando vocês veem que se aproxima o Dia.
26Se continuarmos a pecar deliberadamente depois que recebemos o conhecimento da verdade, já não resta sacrifício pelos pecados, 27mas tão somente uma terrível expectativa de juízo e de fogo intenso que consumirá os inimigos de Deus. 28Quem rejeitava a Lei de Moisés morria sem misericórdia pelo depoimento de duas ou três testemunhas. 29Quão mais severo castigo, julgam vocês, merece aquele que pisou aos pés o Filho de Deus, profanou o sangue da aliança pelo qual ele foi santificado e insultou o Espírito da graça? 30Pois conhecemos aquele que disse: “A mim pertence a vingança; eu retribuirei”10.30 Dt 32.35; e outra vez: “O Senhor julgará o seu povo”10.30 Dt 32.36; Sl 135.14. 31Terrível coisa é cair nas mãos do Deus vivo!
32Lembrem-se dos primeiros dias, depois que vocês foram iluminados, quando suportaram muita luta e muito sofrimento. 33Algumas vezes vocês foram expostos a insultos e tribulações; em outras ocasiões fizeram-se solidários com os que assim foram tratados. 34Vocês se compadeceram dos que estavam na prisão e aceitaram alegremente o confisco dos seus próprios bens, pois sabiam que possuíam bens superiores e permanentes.
35Por isso, não abram mão da confiança que vocês têm; ela será ricamente recompensada. 36Vocês precisam perseverar, de modo que, quando tiverem feito a vontade de Deus, recebam o que ele prometeu; 37pois em breve, muito em breve
“Aquele que vem virá
e não demorará.
38Mas o meu justo10.38 Vários manuscritos não trazem meu. viverá pela fé.
E, se retroceder,
não me agradarei dele”10.37,38 Hc 2.3,4 (segundo a Septuaginta)..
39Nós, porém, não somos dos que retrocedem e são destruídos, mas dos que creem e são salvos.10.39 Grego: retrocedem para a perdição, mas dos que creem para a preservação da vida.
